Det var flaks at vi fant olje og gass akkurat i 1969, rett før kvinnenes inntog i arbeidsmarkedet tok til for fullt.
KOMMENTAR: Hilde C. Bjørnland om økonomi
Vi har hatt flaks i Norge. De enorme oljereservene vi fant i Nordsjøen lille julaften 1969 dannet grunnlaget for velstand og vekst uten sidestykke for norsk økonomi. I dag er vi et av verdens rikeste land.
Vi har en velferdsstat som få andre land kan unne seg, i hvert fall ikke noe annet oljerikt land. I tillegg har vi spart mye av oljeformuen i et oljefond, som igjen legger grunnlaget for at fremtidens generasjoner også kan nyte godt av oljeformuen.
- Les også: Smarte menn, hjelpsomme kvinner
Forvandlet norsk økonomi
Da Norge fant olje og gass i 1969, hadde vi ingen kunnskap om hvordan vi skulle utvinne olje. Vi var derfor helt avhengig av utenlandske oljeselskaper og utenlandsk arbeidskraft med fagspesifikk kompetanse i starten. Men sakte, men sikkert utviklet vi egen kunnskap, godt hjulpet av en økonomisk politikk som krevde nasjonal deltagelse i alle prosjektene i Nordsjøen.
Dette var med på å forvandle norsk økonomi fra en passiv mottager av oljeinntekter til en eksportør av både råvarer og teknisk kompetanse i global skala.
Nyere forskning tyder også på at kunnskapsgrunnlaget som ble opparbeidet i og rundt oljeindustrien i disse årene har skapt grunnlag for vekst i flere andre tilstøtende næringer, slik som oljeservice, industri eller andre tjenesteytende næringer.
- Les også: Hvorfor blir ikke kvinner toppledere?
Kvinnenes inntog i arbeidslivet
En annen parallell hendelse er lite belyst: Kvinnenes samtidige inntog på arbeidsmarkedet. For hvor flaks var det ikke at vi fant disse, million-år-gamle oljereservene akkurat i 1969, rett før kvinnene for alvor startet sin inntreden i arbeidslivet?
Idet oljen skal utvinnes og fases inn i norsk økonomi, har vi en arbeidsstyrke på flere hundre tusen i bakhånd.
Og det var nettopp det som skjedde. Kvinners sysselsetting økte kraftig utover 1970-tallet. Mens knapt 45 prosent av kvinnene i arbeidsfør alder var i arbeidsstyrken i 1973 – altså i jobb eller arbeidsledige – var nærmere 70 prosent av dem det på slutten av 1990-tallet. Mer enn 450.000 kvinner kom til i arbeidsmarkedet i de viktige årene vi faset inn oljen.
Viktig bidrag til Norges suksess
Denne parallelle hendelsen gjorde at vi kunne møte økt etterspørsel fra andre næringer, og da særlig i skjermet sektor, uten å se lønninger og priser eksplodere. Dette har trolig vært et viktig bidrag til Norges økonomiske suksess, en suksess som i liten grad er satt i sammenheng med oljerikdommen.
Ingen andre land som produserer olje og gass, har opplevd en slik økonomisk vekst som Norge gjorde. Tvert imot.
Flere råvarerike land har faktisk kommet dårligere ut enn før de fant olje. De har isteden opplevd det som kalles «Hollandsk syke». Begrepet er brukt om de negative virkningene som kommer fordi en stor bruk av inntekter fra en ikke-fornybar naturressurs som olje og gass, svekker konkurranseutsatt sektor, altså næringer som eksporterer eller produserer i konkurranse med utenlandske produsenter.
Man får vekst i olje og gassektoren og i skjermet sektor – som leverer tjenester – på bekostning av konkurranseutsatt sektor.
Gikk klar av «Hollands syke»
En viktig forutsetning i disse teorimodellene er imidlertid at arbeidsstyrken er konstant. Ressursene må derfor flyttes fra mer konkurranseutsatte næringer til de andre næringene for å møte den økte etterspørselen. For å få til det må lønningene bys opp, og man får en svekkelse av lønnsomheten i konkurranseutsatt næring.
Dersom man slakker på forutsetningen om at arbeidsstyrken er konstant, blir konklusjonen snudd på hodet. Da kan veksten styrkes. Og det var akkurat det som skjedde i norsk økonomi. Økt arbeidsinnvandring med fagspesifikk kompetanse sammen med kvinners inntog i arbeidsmarkedet kan derfor ha vært en viktig forutsetninger for at vi lyktes, på tross av oljen.
Det er kanskje et paradoks at kvinners inntog i arbeidsmarkedet hovedsakelig fant sted i offentlig sektor. 70 prosent av dem som jobber i offentlig sektor, er kvinner, mens 65 prosent av dem som jobber i privat sektor, er menn. Dette har stått på stedet hvil det siste tiåret.
- Les også: Er kvinner den nye oljen?
Glasstak kan hindre kvinner i å nå toppen
Og andelen kvinner som har lederposisjoner, er også svært lav, særlig i privat næringsliv. Noen stor endring kan vi nok ikke regne med før arbeidsmarkedet for kvinner og menn blir mer integrert.
Da er det urovekkende at mange undersøkelser tyder på at det finnes et glasstak som kan hindre kvinner i å nå toppen. For eksempel viser en ny stor undersøkelse om likestilling i akademia, gjort av American Economic Association, at kvinner kan bli marginalisert – «vil ikke like mye som menn» – de får merkelapper – «lite karismatiske» – og de kan bli holdt på siden på grunn av mer eller mindre usynlige nettverk.
Norge er ofte trukket frem som eksemplarisk i vår forvaltning av oljeformuen. Med rette. Men skal kvinners inntog i arbeidsmarkedet bli noe mer enn en parallell historie til oljens suksesshistorie, må vi jobbe mer målrettet med å integrere og likestille kvinner og menn i arbeidslivet, slik at flere kvinner lykkes med å nå toppen i både offentlig og privat sektor.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om økonomi i Dagens Næringsliv 28. mars 2019 (og på nett dagen før).
Tekst: Hilde C. Bjørnland, professor og prorektor ved Handelshøyskolen BI.