Slik Økokrim opererer nå til dags, har hvitsnippforbrytere aldri kunnet føle seg tryggere her i landet, hevder Petter Gottschalk.

KRONIKK: Petter Gottschalk om økonomisk kriminalitet

Kanskje kan private iblant drive helse- og omsorgstjenester, barnehager og hva det måtte være, mer effektivt enn det offentlige. Kanskje er det ikke alltid store globale konserner som tar ut profitt gjennom skatteparadiser, som står bak. Kanskje kan det iblant være bra at det offentlige får konkurranse fra det private.

Overraskende mye svindel

Kanskje er det greit at enkelte private iblant svindler det offentlige. Men omfanget av svindelen er overraskende stort, gitt at vi bare kjenner til toppen av isfjellet: alle de private aktørene som er avslørt for svindel mot det offentlige. Her er noen eksempler:

  • Private fergeselskaper rapporterer mindre trafikk med passasjerer og gods for å skaffe seg økte subsidier. Det klassiske eksemplet er Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskap, der administrerende direktør ble dømt til fengsel.
  • Private barnehager kan tømmes for verdier. Det klassiske eksemplet er Tusseladden barnehage, der eierne belastet barnehagen med skyhøye leiekostnader. Ekteparet ble dømt til fengsel.
  • Klinikker for rusomsorg kan rapportere pasienter som ikke er der lenger. Et ferskt eksempel er Bergensklinikkene som ikke skrev pasienter ut fra klinikken.
  • Fosterhjemsfirmaer kan tømme virksomheten for verdier. Et ferskt eksempel er stiftelsen Fyrlykta, der daglige ledere fikk millionlønninger.
  • Helsetjenester kan bli fakturert med andre lønnssatser enn det de ansatte får i lønn. Et ferskt eksempel er Orange Helse, som har fakturert det offentlige Norge nær en milliard kroner i en periode på ti år for levering av helsevikarer og andre tjenester.
  • Det er utstrakt kartellvirksomhet i entreprenørbransjen. For eksempel har Peab fått en foretaksbot på åtte millioner kroner. Skanska har også fått bot, mens Veidekke slapp bot fordi de sladret på NCC til Konkurransetilsynet. Det ulovlige prissamarbeidet foregår for eksempel ved at man blir enige om at ett av entreprenørselskapene legger inn et svært dyrt tilbud til utbygging av Stortinget eller Gardermoen, mens konkurrentene legger inn tilbud som er enda høyere i pris.
  • Prosjekter gjennomført på rammeavtaler med det offentlige kan enkelt belastes med arbeider som ikke fant sted. Et ferskt eksempel er Thorstein Skjaker som ble dømt til fengsel for fiktive kvitteringer som dokumentasjon for arbeider på kunstgressbaner i Oslo.

Mangler kapasitet og kompetanse til å etterforske

Politiet har vanligvis verken kapasitet eller kompetanse til å etterforske mistanke om svindel av det offentlige. Sakene blir derfor henlagt.

Kommuner, Stortinget, Avinor, departementer og andre tjenestekjøpere har vanligvis ikke kapasitet eller kompetanse til å følge med på mulige avvik og misligheter hos private leverandører. Potensielle varslere har hørt om gjengjeldelser mot varslere og lar derfor være å varsle.

Svindlere uten skyldfølelse

Private som svindler det offentlige, synes nok ikke de gjør noe galt. De benytter nøytraliseringsteknikker for å fjerne enhver form for skyldfølelse.

For eksempel vil de hevde at det ikke er noen som er offer for deres handlinger. Dernest føler de seg berettiget til handlingene. Sist men ikke minst mener de at det offentlige kan ha det så godt, siden det offentlige ikke er i stand til å kontrollere dem.

Nøytralisering er et viktig fenomen i bekvemmelighetsteorien, som forklarer hvitsnippkriminalitet slik som når private virksomheter svindler det offentlige.

Bekvemmelighetsteori har tre dimensjoner: økonomisk motiv, organisatorisk mulighet og personlig villighet.

Det økonomiske motivet er ikke nødvendigvis grådighet. Bergensklinikkene skal for eksempel ha hatt betydelige økonomiske problemer og var kanskje truet av konkurs. Da svindelen ble oppdaget, fikk en fagdirektør og en klinikksjef svarteper og måtte slutte, selv om styret nok visste om ulovlighetene.

Muligheten til å gjennomføre og skjule svindel

Den organisatoriske muligheten består i å gjennomføre og skjule svindelen innenfor ellers lovlige transaksjoner med det offentlige. Dersom revisor blir kritisk, skifter selskapene bare til et annet revisjonsfirma.

Den personlige villigheten finnes i nøytralisering og manglende selvkontroll. «Alle andre gjør det», «det er noe galt med loven», «ingen skade har skjedd» og «vi må jo ha en tabbekvote» er bortforklaringer som går igjen.

Bekvem måte å tjene litt ekstra

Min forskning viser at økonomisk kriminalitet ved å svindle det offentlige er en svært bekvem måte å tjene ekstra og unngå problemer. Bekvemmelighet handler om å spare tid og krefter, samt unngå stress og strev for å oppnå målsettinger. Mål helliger midler i store deler av næringslivet.

Min forskning viser at mennesker lar være å begå lovbrudd dersom de tror de blir tatt. Dersom du ikke tror det er fartskontroll på motorveien, kjører du kanskje i 120 eller 130 kilometer i timen gjennom Vestfold, der det er 110-grense. Slik er det også for hvitsnippforbrytelser i stor skala.

Bagatellavsnittet i politiet

Hvitsnippforbrytere har aldri kunnet føle seg tryggere her i landet, etter at Økokrim begynte å etterforske bagatellmessige økonomiske forbrytelser – og derfor fortjener betegnelsen bagatellavsnittet i politiet.

Økokrim valgte å holde seg unna store saker og i stedet fokusere på mindre saker fra 2016 som de kunne vinne, fordi:

  • Nederlaget i Transocean-saken førte til at Riksadvokaten tok initiativ til en ekstern evaluering av Økokrims arbeid med saken.
  • Det ble opprettet en gruppe for arbeidsmarkedskriminalitet i Økokrim, der man skal forfølge enkeltmannsforetak og andre småbedrifter.
  • Politireformen førte til diskusjon om økoteamene i politidistriktene skulle styrkes på bekostning av Økokrim.

Jeg kan anbefale et lengre opphold i USA sammen med folk fra FBI, der de etterforsker store hvitsnippsaker. Det hadde jeg nytte av i New Haven i 2015 og Cincinnati i 2018.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk i Klassekampen 26. april 2019.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Professor Petter Gottschalk, Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på