En viktig grunn til at makt ofte korrumperer, er at den svekker det moralske kompasset, skriver Linda Lai.

KOMMENTAR: Linda Lai om ledelse

Vi vet godt at makt korrumperer. En lang rekke studier, og mange eksempler fra historien og dagsaktuelle eksempler, viser at makt gjør noe med folk.

Personer som får makt, har en tendens til å skifte syn på både seg selv og andre. Mange blir selvopptatte og grenseløse og setter andre regler for seg selv enn for andre. Mange utnytter også makten til egen fordel og på bekostning av andre. Det ser ut til makt ofte svekker moralen.

Det vi vet mindre om, er hvorfor og når dette skjer.

To former for makt

Fire forskere (se referansen nederst i artikkelen) gjennomførte et omfattende eksperiment, som kaster lys over dette.

De skilte mellom to former for makt: makt over andre og makt i form av valgfrihet.

Dette skillet er vesentlig fordi makt kan anta mange former. Makt kan innebære at man kan styre og kontrollere andres adferd. Noen har makt over få, andre over mange. Men makt kan også innebære at man kontrollerer noe andre er interessert i og har valgfrihet når det gjelder hvordan disse ressursene skal fordeles mellom en selv og andre.

Disse to formene for makt kan selvsagt kombineres, og i eksperimentet så forskerne på dette ved å variere både antall personer deltagerne hadde makt over og hvor mange valgmuligheter de hadde.

Påvirker makt vår moralske vurderingsevne?

Forskerne var dessuten ikke bare opptatt av om makt påvirket graden av moralsk gode valg, men også om makt påvirket den mer grunnleggende moralske vurderingsevnen vi har.

Moralsk vurderingsevne gjenspeiler evnen til å vurdere handlingsalternativene i en situasjon på en prinsipiell, moralsk måte, der man avveier viktige verdier mot hverandre og tar hensyn til konsekvensene for flere parter.

Moralsk vurderingsevne ble i eksperimentet målt gjennom flere kjente tester, rett etter at deltagerne fikk vite hvor mange de hadde makt over og hvor mange valgmuligheter de hadde, men før de faktisk skulle ta et valg.

Når valgmulighetene øker

Resultatene viste at tendensen til å ta valg som gikk på bekostning av andre, økte sterkt når antallet valgmuligheter økte. Dette gir støtte til det velkjente uttrykket «mulighet gjør tyv». Og jo flere muligheter, desto større blir fristelsen og også tendensen til å falle for fristelsen til å ta valg som er i egen interesse, i motsetning til andres.

Moralen ser ut til å falle gjennom mer egoistiske valg når valgfriheten øker. Likevel så den moralske vurderingsevnen paradoksalt nok ikke ut til å falle. Dette kan tyde på at deltagerne gjorde mindre moralske, men likevel ofte gjennomtenkte og bevisste valg når valgfriheten økte.

Makt over flere personer

Når antall personer deltagerne hadde makt over økte, ble også den grunnleggende, moralske vurderingsevnen svekket. Deltagerne tenkte på en mer egoistisk måte og synes det var vanskeligere å ta stilling til moralske dilemma.

Effekten på graden av moralske valg var ikke like sterk av å ha makt over mange som å ha makt i form av stor valgfrihet. Likevel kan funnene fra eksperimentet tyde på at desto flere man har makt over, jo mindre moralske blir de etterfølgende valgene nettopp fordi den moralske vurderingsevnen blir svekket.

Vårt moralske pass påvirkes

Disse funnene bidrar til innsikt i hvorfor og hvordan makt i ulike former korrumperer. Makt kan både påvirke graden av moralske valg direkte, og indirekte gjennom svekket moralsk vurderingsevne. Både stor valgfrihet og hvor mange man har makt over ser ut til å ha betydning.

Samtidig viser funnene at moralsk vurderingsevne ikke er en stabil evne en person har, på tvers av situasjoner. Tvert imot ser det ut til at vårt moralske kompass påvirkes av situasjonen vi står i, og ikke minst av hvor mange vi har makt over. Dessuten velger vi ofte å droppe hele det moralske kompasset hvis vi har makt i form av valgfrihet til det.

Referanser:

Giurge, Laura M., Marius van Dijke, Michelle Xue Zheng og David De Cremer (2019): Does power corrupt the mind? The influence of power on moral reasoning and self-interested behavior. The Leadership Quarterly.

Denne formidlingsartikkelen er publisert som kommentarartikkel om ledelse i Dagens Næringsliv 20. mai 2019 (og på dn.no dagen før).

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Professor Linda Lai, Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på