Ledere må ha evnen til å navigere i et farvann minelagt med etiske eksplosiver.
Hurtigruten er i trøbbel etter at mannskap og passasjerer på MS Roald Amundsen er blitt smittet av covid-19. Til tross for bekymringsmeldinger fra tillitsvalgte, har rederiet hentet mannskap fra Filippinene, og latt dem gå i karantene om bord. Detaljene i forløpet skal granskes og undersøkes. Det vi vet så langt, er at beslutningstagere i rederiet mente de hadde sitt på det tørre rent juridisk. I deres øyne var det lovlig å innhente mannskap på denne måten, stole på testing i landet de reiste fra og altså ta karantene om bord. Dermed var det greit å gjøre det.
- Les også: Nei til hårsåre ledere
Denne vurderingen viser hvor uholdbart det er å bare konferere med jusen når en skal ta viktige beslutninger. Nå er det tvilsomt om Hurtigrutens tolkning av regelverket var riktig. Uansett finnes det tungtveiende grunner til å la være å ta risiko på denne måten. I videste forstand handler det om etikk og klokskap. Det er svært mye vi har lov til å gjøre i Norge, som vi likevel burde avstå fra.
Navigasjonshjulet
Ledere trenger gode beslutningsverktøy for å håndtere krevende situasjoner på en forsvarlig måte. Uten dette, vil de ofte handle panisk og impulsivt når de støter på en krise. Da er sjansene for at de trår feil stor.
Navigasjonshjulet er et verktøy som jeg har utviklet sammen med Einar Øverenget. Det er tenkt som en støtte til ledere og andre beslutningstagere i organisasjoner. Et viktig poeng med hjulet er å få frem at jus, økonomi og omdømme bare er tre av flere hensyn ledere trenger å forholde seg til. Det er gjerne disse tre de har lengst fremme i bevisstheten. Selvforståelsen er at det gjelder å maksimere profitt innenfor jusens grenser, på måter som ikke tar seg dårlig ut i offentligheten.
Et viktig moment ved bruken av Navigasjonshjulet er å få frem forskjellen mellom identitet og omdømme. En ting er hvilke verdier og holdninger er står for, noe annet er hva andre oppfatter og bedømmer at en står for. En norsk virksomhet skriver om verdigrunnlaget sitt at «vi ønsker å fremstå som en ærlig bedrift». Her er det omdømmespråket som slår igjennom. Signalet er at det ikke er noen vits å tenke på etikk og verdier hvis en ikke får en gevinst av det. Dette betyr også at en gjerne kan ta uetiske snarveier, så lenge sannsynligheten for å bli tatt er liten. Den som tar identitet og verdier på alvor, vil heller tenke at alt en gjør skal tåle dagens lys, uavhengig av hvor sannsynlig det at noen får vite om det.
Skille mellom moral og etikk
Et annet vesentlig moment er skillet mellom moral og etikk. Dette er ord som ofte brukes om hverandre, som om de betyr mer eller mindre det samme. Så gir det god mening å holde dem fra hverandre. Moral kan vi forstå som personlige og felles oppfatninger om rett og galt. De gir gjerne utslag i en bestemt intuisjon eller magefølelse om hva det er greit å gjøre. Etikk kan defineres som systematisk refleksjon over rett og galt. Ut fra noen etiske prinsipper kan vi reflektere over alternativene, og komme til en løsning.
Øverenget og jeg har truffet på ledere som styrer etter et moralsk kompass, og har noen umiddelbare og kjappe intuisjoner om hva de burde gjøre i en gitt situasjon. Utfordringen kan være at det mangler en etisk forankring. Hvordan forklarer og rettferdiggjør du handlemåten til andre? Etikken kan fungere som et språk for å rydde opp i uenighet og oppklare misforståelser. Du drar ned tempoet og reflekterer over rekkevidden av egne handlinger. Det kan forhindre hasardiøse og overilte beslutninger.
Det er enkelt å være etterpåklok når ting har gått galt, som i tilfellet Hurtigruten. Enhver rimelig tolkning av forløpet trenger å ta hensyn til hva beslutningstagerne kunne vite i forkant. Tok de en risiko som egentlig var helt akseptabel, og så har de hatt moralsk uflaks med utfallet? Det virker ikke slik. De første reaksjonene fra rederiet tyder på at de mente å ha juridisk ryggdekning for sine handlemåter, noe de neppe hadde. Så ser det ut til at andre rimelige hensyn har måttet vike for et brennende ønske om rask inntjening. Beslutningene ser ut til å ha skjedd raskt og impulsivt. Panikken har trumfet over etikken. Ledere som ønsker å unngå å denne fallgropen, kan prøve å sette ned tempoet og gi seg selv tid til etisk refleksjon.
Referanse
Kvalnes, Ø., & Øverenget, E. (2012). Ethical navigation in leadership training. Etikk i praksis-Nordic Journal of Applied Ethics, (1), 58–71.