Bred bedriftsstøtte innebærer at staten og ikke markedet bestemmer hvem som skal møte etterspørselen etter pandemien. Det er neppe gunstig.
Er staten eller finansmarkedene best i stand til å avgjøre hvor mange hotellsenger Norge bør ha i fremtiden? Og hvem skal bestemme hvem som skal eie dem?
Med den siste tiltakspakken synes regjeringen å mene at det er staten. Vi tror finansmarkedene har bedre forutsetninger for å avgjøre slike spørsmål.
Det er særlig to aspekter ved situasjonen i dag som økonomisk sett skiller den fra situasjonen i mars. For det første har vi fått et vaksinegjennombrudd, slik at pandemiens avgrensede varighet er mer tydelig. For det andre fungerer nå kapitalmarkedene godt. Det har antagelig aldri vært billigere å hente egen- og fremmedkapital.
Derfor, selv om offentlige støtteordninger som kompensasjonsordningen kan ha vært berettigede da den første smittebølgen traff oss i mars, trenger de ikke å være riktige nå.
Staten bør forsikre husholdninger, ikke bedrifter
En robust innsikt fra økonomisk teori er at staten bør forsikre husholdninger, men ikke bedrifter. Generelt er det derfor gode grunner til at staten utbetaler dagpenger og annen støtte til personer som mister jobben, men svakere grunnlag for permitterings- og kompensasjonsordningene.
Dette forsikringsprinsippet reflekteres i lovverket til moderne markedsøkonomier. Lovverket sier at verdiskapingen i en bedrift fordeles i prioritert rekkefølge: først skal lønnsmottagere og staten få betalt, deretter långivere. Det som eventuelt måtte være igjen av verdi tilfaller eierne.
Siden eierne har siste prioritet, tar de mest risiko. Systemet medfører i praksis at eierne, og til dels långiverne, utsteder forsikring til de andre partene som bidrar til bedrifters verdiskaping.
Å forsikre andre er en byrde. Høyere forventet avkastning på aksjer enn på bankinnskudd kan forstås som en forsikringspremie som aksjeeierne får for å bære risiko. Motsatsen til dette er at eiere faktisk skal ta nedsiden når den inntreffer. Dette systemet bør ikke settes til side, selv i en bred økonomisk nedtur.
"Støtte til bedrifter"
Det er viktig å skille mellom de som eier og finansierer bedriften, og bedriften som produksjonsenhet. «Støtte til bedrifter» er generelt støtte til de som eier og finansierer bedriften, ikke til bedriften som produksjonsenhet.
Statlig støtte til Norwegian i dag ville antagelig ha vært støtte til Norwegians aksjonærer og kreditorer － ikke til de ansatte eller reisende. Om virksomheten er lønnsom og bærekraftig med lavere gjeld, vil det finnes nye eiere til å videreføre driften. Som statsministeren formulerte det i Stortinget: « Det er et dilemma hvor mye av norske lærere, sykepleiere og butikkansattes skattepenger vi skal bruke inn i selskap som kanskje ender i internasjonale venturefond eller kinesiske garantiløsninger».
I enkelte tilfeller kan det være forhold som gjør det hensiktsmessig å støtte bedriftens eiere for å sikre bedriften som produksjonsenhet. Et slikt forhold kan være at finansmarkedene ikke fungerer tilfredsstillende, slik at solvente bedrifter med likviditetsproblemer ikke får kreditt. Dette kan ha vært tilfelle i mars/april, men det er neppe tilfelle nå.
Et annet forhold som kan gjøre det hensiktsmessig å bidra med offentlig støtte, er at det i noen bedrifter ikke er praktisk mulig å skille driftsansvar fra eierskap.
Opplagte eksempler er små og mellomstore bedrifter der majoritetseier gjerne også er grunnlegger og har særlig innsikt i driften. Da kan det godt være at bedriften ikke blir drevet videre etter en eventuell konkurs, og at verdifulle ressurser dermed går tapt.
Statsstøtte kan derfor være berettiget for å sikre høyverdiskaping i fremtiden. Dette bør imidlertid ikke benyttes som en blankofullmakt til å innføre omfattende generelle støtteordninger for næringslivet.
Finansmarkeder fordeler byrdene brutalt når en nedtur inntreffer. Blant annet fordi investorene bærer risikoen selv, har de sterk motivasjon til å vurdere risiko og lønnsomhet i prosjektene de går inn i på en grundig og god måte.
Finansmarkedene vil best hensynta folks preferanser
Pandemien vil trolig påvirke økonomien permanent. Folks preferanser vil ganske sikkert se annerledes ut i 2022 enn i 2019. Da er det bekymringsfullt at støttepakker som permitterings- og kompensasjonsordningene synes innrettet mot å bevare næringsstrukturen slik den var før pandemien kom, herunder at antallet hotellsenger er det samme og at eierskapet ikke skifter hånd.
I stedet for at staten bruker fellesskapets ressurser på overføringer til eiere og långivere og til å støtte fjor årets næringsstruktur, bør vi nå i større grad la det være opp til kapitalmarkedene å anslå hva slags bedrifter og næringer som vil være lønnsomme i fremtiden. Vi tror finansmarkedene er langt bedre egnet enn staten til å velge ut fremtidens bedrifter.