Steinar Juel fra Civita mener dagpengeordningen nå er for raus. Vi mener dagpengeordningen bør være rausere under krisen enn ellers.
I sin kronikk i DN 16. februar uttrykker Steinar Juel bekymring for at støtteordningene for arbeidsledige under krisen er for rause. Han uttrykte også forbauselse over at undertegnede har anbefalt rause ordninger overfor ledige under krisen. Juel har rett i at de offentlige utgiftene til dagpenger har vært store etter at koronaen kom. Har de vært for store?
Gode grunner for å forsikre arbeidsinntekt
Det er gode grunner til at staten bør forsikre arbeidsinntekt. Arbeidsinntekt lar seg i liten grad forsikre gjennom private markeder, og det er vanskelig for arbeidstagere å diversifisere risikoen ved å jobbe mange steder. I fravær av private forsikringsmuligheter følger det at myndighetene bør forsikre arbeidsinntekt ved å tilby ledighetstrygd finansiert av fellesskapet.
Når en krise som koronakrisen kommer, er det derfor samfunnsøkonomisk gunstig at staten trår til og hjelper dem som er rammet. Dette skjer jo også automatisk, ettersom vi allerede har et system der arbeidsledige får dagpenger en periode. Det relevante spørsmålet er derfor ikke om de arbeidsløse bør få støtte under epidemien, men om de bør få mer støtte enn ellers.
Som andre ytelser, er dagpenger kostbare. De må finansieres med skatter som i sin tur hemmer økonomisk aktivitet. I tillegg vil dagpenger påvirke arbeidsmarkedet. For det første ved at de svekker arbeidslediges incentiver til å søke etter nye jobber og hever listen for hvilke jobbtilbud arbeidsledige vil akseptere. For det andre vil nivået på dagpenger påvirke lønningene, og dermed antall jobber. Arbeidsmarkedet blir med andre ord mindre effektivt. Nivået på dagpengesatsene og lengden på dagpengeperioden bør balansere de positive forsikringseffektene mot de negative effektivitetseffektene de gir opphav til.
Har koronakrisen endret denne balansen i favør av mer forsikring? Et endelig faglig svar på dette spørsmålet krever data og kvantitative anslag på de viktigste effektene, og beslutningsgrunnlaget bør kommuniseres åpent. Basert på de anslagene vi kjenner, tror vi imidlertid balansen har beveget sett i retning av mer forsikring.
Færre ledige jobber under en krise
Totalt sett er effektivitetskostnadene av dagpenger sannsynligvis lavere under krisen enn ellers. Vi kan komme til å stå overfor store omstillinger når pandemien er over, men under krisen er det færre ledige jobber enn vanlig. Selv om omstilling alltid er viktig, er incentivene til å søke ledige jobber under krisen mindre viktige enn vanlig. Riktig nok har Juel rett når han påpeker at noen nye jobber har åpnet seg for eksempel i fiskeriindustrien, og at det er et problem om arbeidsmarkedet er så rigid at arbeidsledige ikke vil ta disse jobbene. Men etter vårt syn er dette ikke tilstrekkelig til å snu det samlede bildet.
Vi tror også at de negative effektene ved å forlenge dagpengeperioden vil være mindre under pandemien, ettersom flere av de langtidsledige er ledige fremdeles fordi de ikke har funnet en jobb, ikke fordi de ikke har forsøkt å finne en.
Videre kan det også være grunner til å tro at forsikringsbehovet kan være viktigere i en pandemi enn i normale tider. Dette fordi det er så mange som rammes. Dermed vil flere husholdninger oppleve at mer enn én person mister jobben, og muligheten for forsikring gjennom familien svekkes.
Balanse mellom forsikring og effektivitetshensyn
Det ønskede nivået på ledighetstrygden avhenger av en rekke politiske avveininger, og fagpersoners rolle er begrenset til å bringe frem argumenter og gi råd fra sine fagfelt. Balansen mellom forsikring og effektivitetshensyn under krisen har sannsynligvis endret seg i favør av forsikring. Hvis beslutningstagerne mener at dagpengeordningen er passe raus i en normalsituasjon, tilsier dette at ordningen bør være rausere enn vanlig nå. Hvis de mener ordningen er for raus i utgangspunktet, er den i mindre grad det nå.
Samme logikk tilsier at når vaksineringen av befolkningen er gjennomført, kan situasjonen endre seg. Aktivitetsnivået kan øke raskt, og veksten kan til dels komme i andre sektorer enn de som ble rammet av krisen. I en slik situasjon kan omstilling være særlig viktig. Resonnementene over vil da reverseres og tilsi at dagpengeordningen må nedskaleres igjen, i tråd med Juels konklusjoner.
Juel uttaler seg som ansatt i en politisk organisasjon. Slike organisasjoner har typisk andre avveininger mellom effektivitet og forsikring enn det som er reflektert i gjeldende politikk. Vårt argument er simpelthen at gitt den avveiingen som ligger til grunn for innretningen på dagpengeordningen, så taler de økonomiske argumentene antagelig for mer forsikring nå.