Institutt for samfunnsøkonomi
Institutt for samfunnsøkonomi bidrar til forskningsbasert undervisning og kunnskapsutvikling i samfunnsøkonomiske disipliner og i metode på alle nivåer.
Institutt for samfunnsøkonomi bidrar til forskningsbasert undervisning og kunnskapsutvikling i samfunnsøkonomiske disipliner og i metode på alle nivåer.
Politikere som har aksjer i oppdrett, eiendom og andre sektorer snakker også mer om disse næringene fra Stortingets talerstol. At politikerne snakker mer om næringer de er økonomisk eksponert mot, beviser ikke nødvendigvis at det er ugler i mosen, skriver Oda Nedregård, doktorgradsstipendiat ved Handelshøyskolen BI
Selv partier som for lengst har innført kjønnskvoter, mangler balanse på toppen av valglistene. Andelen kvinnelige ordførere vil også etter høstens valg være langt under halvparten. Ved årets kommunestyrevalg er kvinner overrepresentert på annenplass i samtlige partier fra Rødt til Høyre, skriver Jon H. Fiva, professor ved Handelshøyskolen BI.
Bedrifter som ropte om krisehjelp fikk 2,8 milliarder kroner i strømstøtte. Men minst 1,8 milliarder gikk til bedrifter med overskudd. Det er ingenting med en slik ordning som gjør at den treffer eller redder bedriftene, mener økonomiprofessoren. - Dette er overføringer til bedriftenes eiere, sier BI-professor Gisle J. Natvik.
Stadig færre forbrukarar kjøper økologiske produkt hjå dei store butikkjedene. Trenden har halde fram sidan i fjor, og auka levekostnadar får skulda. At omdømmet til dei økologiske produkta er stabilt kan også verke som eit skydd mot kundeflukt frå produkta, trur fyrsteamanuensis Ivar Gaasland ved BI sitt Institutt for samfunnsøkonomi.
Glem prisfrys – nå skrur lavpriskjedene kraftig til. Hos lavpriskjedene er prisveksten mye høyere enn hos supermarkedene. Førsteamanuensis Ivar Gaasland (BI) sier: - Jeg har merket meg dette. Det ville være interessant å vite om for eksempel Meny og Kiwi er koordinert, eller om de har helt forskjellige konsepter. Men jeg vil jo tro at Norgesgruppen som helhet har en plan.
Mens Bergens kvadratmeterpris er på 55.000 kroner, er Oslos på 94.000 kroner. Det er lett å bli sjokkert, skriver Erling Røed Larsen. Fornuftige mennesker kan være rykende uenige. Men det er ikke helt lett å se hvordan fornuftige mennesker kan være uenige i at det er for få boliger i Oslo. Likevel ser det ut som om noen er det – og vi blir nødt til å undersøke grunnene.
Fleire lokalpolitikarar arbeider innan undervisning og offentleg administrasjon enn resten av befolkninga.. Jon H. Fiva er BI-professor og forskar. Han bekreftar overfor NRK at det ikkje er mange som Brekke. I hans jobbkategori jobbar 38 prosent av befolkninga, medan 23 prosent av kommunestyrepolitikarane jobbar i same næring.
Rentetoppen er nær, og resesjon ser vi lite av. Da er det på tide å flytte søkelyset til utfordringene omkring Kina, klimaendringer og kunstig intelligens.
Dan Sharoni fra Drammen har fått avdragsfrihet på lånet sitt. Nå sparer han opp mot 15.000 kroner månedlig i fond.Økonomiprofessor Gisle Natvik ved BI delte også sine meninger om inflasjon og lån. – Når rentene stiger med økt inflasjon, gir det fullstendig mening å betale mindre avdrag.
Hvis man «kompenserte» innbyggerne og hjemmemarkedet for ulempene, kunne Norges Bank hevet renten mye mer, og dempet inflasjonen mer, mener professor Ragnar Torvik. Det kan faktisk være det mest effektive, protesterer Norges Bank-toppen Øistein Røisland sammen med økonomiprofessorene Tommy Sveen (BI) og Ragnar Torvik (NTNU) i en fagartikkel (Staff Memo) publisert av Norges Bank.
Boliglånet begynner å svi. Men hold ut: Prisveksten vil spise opp mye av lånet ditt. Så fordi boliglånet nå svir og inflasjonen uansett gjør mye av jobben - bør vi ta avdragsfrihet? Her strides de lærde. En av dem som sier ja, er økonomiprofessor Gisle Natvik ved BI.
Myndighetene tvinger høyt belånte husholdninger til å kutte gjelden med mer enn syv prosent årlig når inflasjonen er fem prosent – altså nedbetale lånet på 13 år. Hvorfor er det god politikk? Finansdepartementet tier. Vi frykter at det har gått prestisje i en dårlig utformet regel, skriver økonomiprofessorene.
Energiprisene har falt, men inflasjonsforventninger holder prisveksten oppe. Norges Bank bør gjøre det den kan for å hindre videre kronesvekkelse, skriver Hilde C. Bjørnland. For høy rente i dag vil kunne gi betydelige kostnader i form av økt ledighet lenger fremme.Det er derfor fornuftig å sette opp renten med bare «en kvarting» nå.
I Dagens Næringsliv 9. august vil Anders Nordstad avsløre hvor feil jeg tar når jeg fastholder at importvernet gir høyere matvarepriser. Anders Nordstad forholder seg heller ikke til at det kan være vanskelig å sammenligne matpriser mellom såpass ulike land som Norge og Japan (bildet), skriver Ivar Gaasland.
Lite er sikkert om pengepolitikk, men det er usannsynlig at rentene burde ligget uendret siden 2022, slik LO synes å mene. I lønnsforhandlingene i vår la definitivt LO høy vekt på anslaget for norsk inflasjon, som da var 4,9 prosent, skriver Gisle J. Natvik.
Å hevde at varepriser – nærmest som en økonomisk lovmessighet – står i et fast forhold til inntektsnivået, er helt på jordet. Dette sier Ivar Gaasland, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI.
Mens mange sliter med å betale ned høye utgifter på lånet sitt, håver bankene inn rekordbeløp på renteinntektene. Ekspertene har noen oppfordringer til deg. Gisle James Natvik er professor på Handelshøyskolen BI. Han mener at bankene ikke gjør noe feil ved å ha høye lånerenter. – Man må aldri tro at banker drives ut fra moralske hensyn, de er der for å tjene penger, sier Natvik.
Ivar Gaasland, Førsteamanuensis ved BI, sier at de direkte skattefinansierte subsidiene til landbruket nå er på 28 milliarder kroner på årsbasis, som vil si at den har økt med ni milliarder på to år.
Professor Hilde C. Bjørnland kunne tatt en for laget ved å ta plass på Stortinget, men mener to perioder må holde for alle. – MAKT KORRUMPERER: Etter all støyen vi har sett i det siste, er vel heller faren at mange sitter for lenge på Stortinget. Makt korrumperer, som kjent. Kanskje burde det holdt med to perioder, slik det er med andre roller og verv, for eksempel lederjobber i akademia.
Prisene begynte å stige under pandemien, men skjøt fart etter gjenåpningen og den russiske angrepskrigen mot Ukraina. Det skjedde fort, påpeker Handelsbanken-økonom Marius Gonsholt Hov. Gisle James Natvik, professor ved BI, tenker i likhet med Hov at situasjonen ville vært en annen dersom rentene ikke hadde blitt satt opp i Norge.
Hvis vi fortsetter å ta ut like mye penger som nå, vil Oljefondet til slutt gå mot null, ifølge studie. Knut Anton Mork, professor emeritus ved Institutt for samfunnsøkonomi ved BI, er enig i Aase og Bjerksund sin konklusjon om at fondet vil tappes om man tar ut forventet realavkastning. – Det er et resultat som nå har blitt gjentatt og regnet ut av flere. Jeg vil si det er allment kjent, det har bare ikke trengt inn i det politiske miljøet, sier Mork til forskning.no.
Flere økonomer er skeptiske til Olav Chens forslag om å la Norges Bank «låse» kronekursen innenfor visse nivåer. - Vi har et pengepolitisk regime i Norge som har stått seg godt i snart 25 år. Jeg er veldig redd for å hive rundt på sånne fikse ideer. Å sette rammevilkårene i spill er jeg veldig skeptisk til. Hvis ting er stabilt til du får lyst til å endre på det, så er det ikke stabilt lenger, sier BI-professor Gisle James Natvik.
Anbud er ikke en trylleformel for kraftige innsparinger uten bivirkninger, men aktører i legemiddelindustrien tar urimelig kraftig i når de hevder at anbud på utvalgte legemidler i blåreseptordningen truer velferdsstaten. Det skriver Dag Morten Dalen, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.
Finansdepartementet ser visst ikke behovet for å endre utlånsforskriften slik at den tar hensyn til inflasjon (DN 30. juni). Hvis de ikke ser behovet, må vi ha forklart oss dårlig, for dette skal ikke være vanskelig å forstå. Dette skriver Gisle James Natvik, professor ved Handelshøyskolen BI, og Kjetil Storesletten, professor ved University of Minnesota og Universitetet i Oslo.
Vanligvis er det banknæringen som kritiserer utlånsforskriften, regler som skal hindre at husholdningene tar seg vann over hodet i boligmarkedet. Nå er det imidlertid akademikere som tar til orde for oppmyking av regelverket. Både Kjetil Storesletten ved Universitetet i Oslo og Gisle James Natvik ved BI mener det er på høy tid at forskriftens krav om avdrag på lån over 60 prosent av boligens verdi, skrapes.
Norges Banks aggressive renteplan skaper ny uro rundt tåleevnen til nordmenn nedsyltet i boliggjeld. Dagens utlånsforskrift pålegger i utgangspunktet bankene å kreve avdragsinnbetalinger fra alle boliglånskunder som har over 60 prosent belåningsgrad. – Det er et helt horribelt krav, sier økonomiprofessor Gisle James Natvik ved BIs institutt for samfunnsøkonomi.
De fleste ekspertene tror på en ny renteheving torsdag denne uken. Det tror ikke NHH-professor Øivind Anti Nilsen. BI-professor Gisle James Natvik tror på sin side på en såkalt dobbeltheving torsdag. Jeg synes det hadde vært rart hvis de ikke hadde en dobbelt renteheving nå. Sentralbanken er bakpå med hevingen sammenlignet med andre land.
Den ellevte rentehevingen fra Norges Bank siden nullnivået høsten 2021 er nærmest skrevet i stein. Hvor stor økningen blir, er det imidlertid uenighet om. Professor ved Handelshøyskolen BI, Hilde Bjørnland, mener på den andre siden at Norges Bank bør sette opp renten med 0,5 prosentpoeng på torsdag. Hun får støtte fra NTNU-professor Ragnar Torvik, som også mener et halvt prosentpoeng må til.
Hilde C. Bjørnland, professor ved BI, er ikke så opptatt av akkurat de siste inflasjonstallene som kom i dag. – Men vi har et problem. Kronesvekkelsen har lagt, og kommer til å legge, ytterligere press på inflasjonen, sier Bjørnland til E24. Hun mener Norges Bank bør sette opp renten mer enn de så langt har planlagt.
Statsbudsjettet måtte være stramt for å få ned inflasjonen, sa regjeringen. Men ny forskning åpner for at svaret kunne vært det motsatte, nemlig høyere pengebruk. Analysedirektør og forsker Øistein Røisland la frem en foreløpig forskningsrapport, som er skrevet i samarbeid med økonomene Tommy Sveen ved BI og Ragnar Torvik ved NTNU.
Les mer
Forskergruppens kontroversielle konklusjon er at det i visse situasjoner faktisk kan være riktig politikk å øke de offentlige utgiftene samtidig som Norges Bank hever renten. Det er stikk i strid med regjeringens argumentasjon.
SSB hevder grensehandelen falt dramatisk, mens kortdata viser at den tvert imot økte kraftig. Nå er det full uenighet om harryhandelen. Ingrid Huitfeldt mener sikkerheten i tallene er tynnere enn man kan få inntrykk av. Assistant professor Ingrid Huitfeldt jobber som forsker hos Handelshøyskolen BI, og synes usikkerheten burde kommuniseres tydeligere.
Forslagene til revisjon av pengepolitikken florerer. Men gjenspeiler de bare at lave renter er mest populært?
Det er ikke et isolert mål å ha en så stram finanspolitikk som mulig, men det er et mål å ha forutsigbar finanspolitikk. Det har vi ikke nå.
Dagens kronesvekkelse er del av en reversering av den reelle kronestyrkelsen vi så på 2000-tallet. Den måtte en dag komme, og svak politisk styring gjør at den kommer nå.
Hilde Bjørnland mener finanspolitikken nå er blitt mer uforutsigbar, og trekker blant annet frem endringer i skattepolitikken.
Sannheten er at vi har mer enn nok ressurser til å forsyne befolkningen med kalorier og proteiner.
Inflasjon er konflikt, sier ny forskning som graver frem en gammel idé. Det gjør ikke etablerte teorier avleggs, men gir en ny linse til å betrakte inflasjonsprosessen gjennom.
Staten lar ikke bankeierne bære egen risiko. Staten lar heller ikke investorer i bransjer med mulig grunnrente nyte hele gevinsten – om den kommer. Og hva om havvind blir lønnsomt? Havvind synes å være i en lignende situasjon som det lakseoppdrett var i ved oppstartstidspunktet, skriver Gisle James Natvik
Silje Kristine Rygland (40) kan etter høstens valg bli ordfører i kommunen. Før den tid skal familien utvides med en liten gutt. Jon H. Fiva, professor i økonomi ved BI, er blant dem som har forsket på hva barn gjør med den politiske karrieren til menn og kvinner. Forskningen viser at flere kvinner enn menn faller ut av politikken etter de får barn. - Vi ser at kvinner oftere faller ut av politikken enn menn når de får sitt første barn, uttalte han til NRK i januar.
Opptakten til årets påske byr på helt ekstraordinære lave priser på en rekke varer. Det er vanskelig å si eksakt årsaken til dette, men kjedene vurderer løpende konkurransen. Det er en knalltøff kamp om markedsandelene, sier førsteamanuensis Ivar Gaasland på BI til Nettavisen. Han synes dagligvarebransjen har fått ufortjent mye tyn, mens leverandørleddet har sluppet unna.
Den ulmende bankkrisen har sådd tvil om amerikanske rentehevinger. Professor Hilde Bjørnland mener Norges Bank risikerer at inflasjonskampen blir tøffere dersom den ikke hever renten nå.
Selv om det er samme dagligvarekjede må du betale mer for flere produkter på Rema 1000 i Norge enn i deres danske butikker. De store prisforskjellene skyldes først og fremst importvernet, ifølge Ivar Gaasland, samfunnsøkonom og førsteamanuensis ved BI.
De viktigste sakene om økonomi i norske aviser torsdag 16. mars. Renten må fortsatt opp (innlegg av Hilde C. Bjørnland, professor ved Handelshøyskolen BI) (DN).
23. mars er det rentemøte i Norges Bank. Da bør styringsrenten settes videre opp, og Norges Bank bør signalisere at slik verden ser ut i dag, skal rentebanen fremover også litt opp. Norges Bank kan gjøre noe med forventningene til fremtidig prisvekst ved å holde fast ved planlagte renteøkninger, skriver Hilde C. Bjørnland
En kjennelse om menneskerettsbrudd får følelsene i sving. Men med et grønne skiftet må vi forberede oss på flere og større konflikter – og hvordan vi skal håndtere dem. Aktivister og sympatisører kan alltids feire en seier i Fosen-saken. Men faren er stor for at vi skyver problemene foran oss, skriver Knut Anton Mork.
Debatten raser om norske matvarepriser, og både politikere og forbrukerne vil ha svar på hvem som har skylden. Ivar Gaasland, samfunnsøkonom og førsteamanuensis ved BI, er ikke i tvil om at importvernet gjør skinkene og ostene dyrere i Norge enn hos danskene.
Hvorfor har Norges Bank sluttet å spørre bedriftene om inflasjonen midt under inflasjonsbølgen, spør Norges Bank Watch. Gir fra seg info: Sentralbanksjef Ida Wolden Bache sammen med fjorårets Norges Bank Watch-gruppe, Martin Blomhoff Holm, Universitetet i Oslo, og Kjersti Haugland, DNB Markets, samt professor Tommy Sveen, BI.
Krig i Ukraina. Friksjon mellom Kina og USA. Energimangel: Det finnes uhyggelige scenarioer for verden nå, og de kan holde deg våken til langt på natt, skriver Erling Røed Larsen, Professor II ved Handelshøyskolen BI.
Tollvernmotstandarar som redaktør Trygve Hegnar og BI-fyrsteamanuensis Ivar Gaasland har gode dagar for tida. I alle fall nyttar dei høvet: Hegnar kallar i ein leiar i Finansavisen debatten kring høge daglegvareprisar for «kollektiv galskap», for alle veit kva som eigentleg er problemet: «Grensen er stengt for konkurranse fra utlandet (med skyhøy toll), og det er hovedårsaken til at norske forbrukere betaler rundt 50 prosent meir for maten enn de gjør innen EU.»
På vei inn til Norges Banks årsmiddag roser gjestene sentralbanksjef Ida Wolden Baches årstale. BI-professor Hilde Bjørnland mener talen var en god blanding av folkeopplysning og faglige dimensjoner. –Jeg tror nok at de kommer til å måtte sette renten opp mer enn de har gjort til nå, og holde den oppe lenger. Men hun signaliserte ikke noe som var veldig aggressivt i dag, sier Bjørnland.
Det beste sentralbanksjefen kan gjøre, er å opplyse oss om hvor kompleks verden er. Ida Wolden Bache kunne følge forgjengerne Hermod Skånland og til dels Øystein Olsen ved å si sin hjertens mening om dagens finanspolitikk, skriver Knut Anton Mork.
Konkurransedirektør Tina Søreide uttalte tidligere i år at det er unødvendig dyrt å importere visse matvarer til Norge. Hun får støtte fra flere eksperter, blant andre førsteamanuensis Ivar Gaasland ved Handelshøyskolen BI, som uttalte dette til BT i januar: «Importvernet er det mest inngripende og konkurransehemmende virkemiddelet vi har».
Å kutte tollen på utenlandsk mat for å redusere prisene, er som å pisse i buksa for å holde varmen. Nå rettes skytset mot importvernet. Høye tollsatser har ført til norske matvarepriser i verdenstoppen, sies det. En av dem som hevder dette er førsteamanuensis Ivar Gaasland ved Handelshøyskolen BI i Bergen. I NRKs nyhetssending mandag morgen ble han omtalt som landbruksforsker.
Cecilie Sætran-Chehade (27) er innforstått med at rollen hun har tatt på seg kan gjøre hverdagen mer krevende til tider. Bare et par dager før intervjuet har NRK tilfeldigvis en sak om ordføreren i Hadsel kommune, som er 27 år og venter tvillinger, men som tar gjenvalg. Her blir det vist til forsking som økonomene Jon H. Fiva og Max-Emil M. King ved BI har gjort. De så tydelig at kvinner oftere faller ut av politikken enn menn når de får sitt første barn.
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache holder torsdag sin første årstale. Det gjør hun mens prisveksten er den høyeste siden 1988. Spøkelset fra 1970-årene hjemsøker Norges Bank. – Høy prisvekst er selvsagt det store temaet for Norges Bank for tiden. Bache bør komme med direkte tale om hvordan Norges Bank skal nå målet, sier professor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI. Hun mener Norges Bank står ved et veiskille.
Joda, vi kan importere oss til lavere matpriser. Men vil vi virkelig legge store deler av Norge brakk? «Tar du bort importvernet, blir det helt Texas. Det mener jeg på en positiv måte», forteller Bunnpris-arving Christian Lykke, mens førsteamanuensis ved BI, Ivar Gaasland, kaller importvernet for «elefanten i rommet» i diskusjonen om høye matpriser.
Ønsker vi lavere priser i Norge, må man gjøre noe drastisk med importvernet, mener Robert Ingvaldsen, høyskolelektor på BI i Bergen. Forsker Ivar Gaasland, en kollega av meg på Handelshøyskolen BI, kan fortelle at import av eksempelvis lammekjøtt får en tollsats på 429 prosent, biff 344 prosent, kylling 327 prosent og 1 kilo kjøttboller kan få et tollpåslag på 129 kr. Det gjelder også for meieriprodukter, og for frukt og grønt når det er sesong for dem i Norge.
Etter to kronikker og et storslått intervju med lite fag og mye personkritikk – det er vel nær ti økonomer som får gjennomgå – forsøker Marcus Hagedorn i DN 6. februar omsider å bidra med noe faglig. Det er bra, skriver Gisle James Natvik, men her var det da ikke så mye å rope høyt for?
Midt i økonom-stormen om inflasjonen, kommer Norges Bank-forskere med sitt bidrag: Man kan måtte velge mellom full sysselsetting og lav inflasjon. Etter et oppsiktsvekkende hardt debattinnlegg fra professor Marcus Hagedorn, Universitetet i Oslo, i DN i forrige uke, har debatten rast blant norske økonomer om hva som ligger bak den norske inflasjonen. Blant økonomene som har fått skytset rettet mot seg, er Hagedorns Blindern-kolleger Martin B. Holm og Kjetil Storesletten, sjeføkonomene Kjersti Haugland og Harald Magnus Andreassen og professorene Gisle J. Natvik (BI) og Torfinn Harding (UiS).
Institutt for politikk og forvaltning organiserer PhD-emnet "Accounting for Time: Public Bureaucracies in a Changing Environment", finansiert av Forskningsrådet. Forelesningene holdes av Chris Ansell (University of California, Berkeley), Klaus Goetz (University of Munich), Muiris MacCarthaigj (Queens University Belfast), Jan Wynen (University of Antwerp) og Benny Geys (BI Norwegian Business School).
Norgesgruppen-direktør mener «hovedårsaken til høye matpriser er helt åpenbar». Men at importvernet trenger modernisering er ikke dagligvaregigantens holdning, svarer pressekontakt. Så ble Linkedin-innlegget slettet. Den eneste i dagligvarekjeden som har snakket om denne elefanten i rommet er Christian Lykke i Bunnpris, sier BI-professor Ivar Gaasland.
Dersom ikke det justeres, vil budsjettet i år virke betydelig strammere enn det som var meningen, skriver regjeringen i en pressemelding. «Jeg syntes nok det er oversolgt at det er et stramt budsjett», sier økonomiprofessor Hilde Bjørnland ved Handelshøyskolen. «Det er nedjustering fra i fjor, men oljepengebruken som andel av bnp er fortsatt langt over førpandeminivåene. De dekker inn en del av utgiftsveksten med skatteskjerpelser, men med et såpass optimistisk anslag for norsk økonomi burde de stramme inn enda mer.»
Førsteamanuensis Ivar Gaasland ved Handelshøyskolen BI er ikke overrasket over de store prisforskjellene mellom Norge og Sverige.– Hovedforklaringen er importvernet som skal beskytte bøndene. Sverige har fri handel i et marked med 500 millioner mennesker, mens vi har høye tollsatser på jordbruksprodukter som fører til høyere priser, dårligere vareutvalg og svak konkurranse.
For første gang traff Nordea best på prognosene om norsk økonomi, og danket dermed ut institusjonene som selv setter renten og bevilger pengene. Genaro Sucarrat ved BI, som deler ut prisen, minner om at årets utdeling gjelder for coronaår nummer to, og at det derfor var svært utfordrende. – Nordea har likevel gjort det relativt bra. Det er også hyggelig at de for første gang får denne utmerkelsen, for de har gjort det bra over tid, sier han til E24.
Vi måtte tenke alt nytt, og det sto vi oss på, sier Kjetil Olsen om seieren i Samfunnsøkonomenes prognosepris. Det 17. forsøket ga endelig uttelling for Nordea Markets, som for første gang vant Samfunnsøkonomenes prognosepris for 2021. Kåringen utføres av førsteamanuensis Genaro Succarat ved Handelshøyskolen BI.
BI-professor Gisle James Natvik etterlyser svar på Hagedorn mener, siden alle andre tar visst feil. – Kronikken hans anvender gøy sinnamannsretorikk som får meg til å lure på hvordan jeg selv fremstår når jeg litt for ofte blir overivrig. Men det faglige innholdet i Hagedorns kritikk mangler.
Alle andre tar visst feil. Men hvordan mener professor Marcus Hagedorn selv at tingene henger sammen? Og hva er den feilslåtte teorien han mener jeg baserer meg på? Man kan begrunne måtehold i offentlig forbruk med at ressursene akkurat nå har spesielt stor verdi andre steder i økonomien, skriver Gisle James Natvik.
Utenlandske matbutikker er en fest for oss som er dømt til å bo i matvarenes Leningrad. Importvernet er så sterkt at det i praksis er blitt et importforbud – som førsteamanuensis Ivar Gaasland ved BI kalte det i E24.
Politikere benytter kompliserte inflasjonsresonnement med tynt faglig belegg, mens de ignorerer de grunnleggende argumentene som står seg best. 2023 er et dårlig år for nye, storslåtte prosjekter som «Hele Norge eksporterer» – ressurstilgangen blir ekstraordinært knapp, skriver Gisle James Natvik
Konkurransedirektør Tina Søreide mener at det kan være unødvendig dyrt å importere visse matvarer til Norge. Hun får null gehør fra matminister Sandra Borch (Sp). førsteamanuensis Ivar Gaasland ved Handelshøyskolen BI som mener at «importvernet er det mest inngripende og konkurransehemmende virkemiddelet vi har».
Flere kvinner enn menn faller ut av politikken etter at de får barn. Nå etterlyser flere endringer i hvordan politikere i kommunene møtes. Jon H. Fiva er professor i økonomi ved BI. Sammen med kollegaen Max-Emil M. King har de forsket på hva barn gjør med politiske karrierer til kvinner og menn.
Det er noen viktige grep som regjeringens våpendragere i debatten om høye dagligvarepriser, absolutt ikke vil diskutere.
Les mer
I diskusjonen om høye matpriser er importvernet elefanten i rommet, ifølge førsteamanuensis Ivar Gaasland. Utfordreren Iceland mener ordningen beskytter dagligvaregigantene fra konkurranse.
En boligskatt vil føre til at det blir mindre lønnsomt å investere i bolig, som alt annet likt vil gjøre at vi modererer oss mer i boligmarkedet.
Skatteutvalget tar for lett på momsen når det vurderer hvordan forslaget til skattereform vil påvirke arbeidstilbudet.
Sentralbankene prøver å dempe inflasjonen uten å påføre økonomien for store negative konsekvenser. Det blir svært krevende, dersom globaliseringen skal reverseres.
Det faktum at boligprisene har steget samtidig med at boligskattene har økt, er på ingen måte en indikasjon på at boligskatt ikke gir reduserte boligpriser.
Skatteutvalgets forslag gjør det mer lønnsomt å jobbe fremfor å gå på trygd. Men for dem som allerede er i jobb, blir det mindre å tjene på å jobbe mer.
Ragnar Torvik legger frem rapport om fremtidens skattesystem (01:09)
Omsider er skatteutvalget ferdig med rapporten om hvordan det norske skattesystemet bør forbedres. Det er knyttet spenning til hva utvalget vil foreslå.
I årets siste Pengepolitiske rapport måtte Norges Bank nok en gang konstatere at inflasjonen er høyere enn anslått. Nå går det trolig mot nok en renteheving i løpet av første kvartal neste år. I forkant av rentebeslutningen ga BI-professor Hilde Bjørnland Norges Bank skryt for å ha kommet tidsnok på ballen da renteøkningene først startet. Hun var imidlertid klar på at Norges Bank trolig har undervurdert effekten av renteøkningen på boligprisene.
Økonomene vil ikke ha noen dobling av styringsrenten, og flere mener også at renten allerede er blitt hevet for mye. Torsdag kommer årets siste rentebeskjed fra Norges Bank. BI-professor Hilde Bjørnland synes ikke noe om at økninger på 0,5 prosentpoeng bør bli den nye normalen, og sier sentralbanken må gå saktere frem i tiden som kommer.
Norske kvinner tjener 9 prosent mindre enn menn, selv om de jobber på samme arbeidsplass, har samme yrke og samme jobb. Det viser en stor internasjonal studie der 15 land er undersøkt. Forskjellene de finner mellom menn og kvinner innad i samme jobb, er noe større i denne studien enn hva vi har trodd basert på tidligere forskning, sier BI professor Jon H Fiva.
Ny finansavtalelov skal fra årsskiftet gjøre det mindre lønnsomt for banker å la seg ID-svindle. Men BankID vil trolig fortsatt påføre individet for mye svindelrisiko, sier Gisle James Natvik, professor ved Handelshøyskolen BI.
Regjeringens skatteforslag bærer preg av hastverk og går fullstendig på tvers av det grønne skiftet. Trygve Slagsvold Vedum sier høyprisavgiften på kraft skal være midlertidig. Men siden den er respons på høye elpriser, er det vel fare for at den kommer neste gang prisene er høye også, skriver Knut Anton Mork.
Grunnrenteskatt burde innføres for å gjøre skattesystemet mer effektivt, ikke for å øke størrelsen på offentlig sektor, mener professor Gisle J. Natvik ved Handelshøyskolen BI.
Førsteamanuensis Genaro Sucarrat ved BI og Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB har evaluert prognosene i nasjonalbudsjettet. “MATIA sier…”, en uavhengig og ekstern evaluering av prognosene, konkluderer med at prognosene var rimelige på tidspunktet de ble utarbeidet. I dette arbeidet har Sucarrat og Aamdal bl.a. brukt Makroøkonomiske tidsserieanslag (MATIA), en økonometrisk prognosemodell utviklet ved Handelshøyskolen BI.
Kombinasjonen av en aldrende befolkning og en medisinsk utvikling som gjør det mulig å tilby mer avanserte behandlinger til pasienter med alvorlige diagnoser, vil øke presset på den offentlig finansierte helsetjenesten i årene som kommer. Kronikk av Dag Morten Dalen/Kurt R. Brekke/Odd Rune Straume
Der de er enige i hovedsynet på statsbudsjettet, er BIs Gisle J. Natvik og Espen Henriksen helt uenige i synet på grunnrenteskatten. Grunnrenteskatten er i prinsippet OK, men skattesatsene må ligge fast, mener Gisle J. Natvik, men Espen Henriksen er helt uenig.
Hovedindeksen vaklet mellom svak oppgang og nedgang under fredagens handel, men endte dagen opp 0,21 prosent til 1136,4 poeng. Torsdag presenterte Støre-regjeringen sitt forslag til statsbudsjett for 2023, hvor det blant annet ble klart at regjeringen vil øke skatten på både formue og utbytte. Jeg synes nok det er oversolgt at det er et stramt budsjett. De dekker inn en del av utgiftsveksten med skatteskjerpelser, men med et såpass optimistisk anslag for norsk økonomi burde de stramme inn enda mer, sa økonomiprofessor Hilde Bjørnland ved Handelshøyskolen BI til DN.
Det man bekymrer seg for nå er primært at det legger press på økonomien og inflasjonen, som kan presse Norges Bank til å sette opp renten, sier BI-professor Hilde Bjørnland.
Støre-regjeringens forslag til særskilt arbeidsgiveravgift for lønninger over 750.000 kroner fikk skatteeksperter til å sperre opp øynene torsdag. Gisle J. Natvik, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved BI, er også kritisk og sier han ikke forstår hvorfor regjeringen ikke heller henter milliardene gjennom en ordinær økning i inntektsbeskatningen, dersom målet er omfordeling, slik regjeringen torsdag uttalte.
Uhørt, kaller oljeservicegründer Ståle Kyllingstad forslaget om økt arbeidsgiveravgift. Sprøtt og idiotisk, er karakteristikken fra gründer Inge Brigt Aarbakke. Gisle J. Natvik, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved BI, er kritisk til forslaget.
Du får ikke et stabilt skattesystem av å slåss mot enhver skatterate som kan ramme deg selv. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre la frem skatteforslag i forrige uke. Det ser ut som om regjeringen har lett etter penger for å finansiere høyt, offentlig forbruk, skriver Gisle James Natvik
Tror virkelig Øyvind Kvalnes at «Me incorporated»-karikaturen er hva vi andre dyrker frem i undervisningen? Jeg er enig med Øyvind Kvalnes 2. oktober når han konkluderer med at BI har en jobb å gjøre. Hvem har ikke det? Jeg tror imidlertid vi er uenige om jobbens karakter. (Innlegg av Dag Morten Dalen)
Camilla og Silje ønsker at lokalpolitikken i Sandefjord skal bli bedre tilrettelagt for småbarnsforeldre som ønsker å engasjere seg. Jon H. Fiva og Max-Emil M. King fra BI har undersøkt om det å få barn virker som en brems i karrieren til politikere. I undersøkelsen fant de en vesentlig forskjell mellom kvinner og menn.
Inflasjonen er høyere enn på lenge. Det gjør det vanskelig for unge å betjene lånene sine, sier professor. Han vil ha bort tvungen nedbetaling av boliglån. Det virker som bankene ikke helt forstår inflasjon. Med høy inflasjon er det ikke tiden for å betale høye avdrag. La heller synkende pengeverdi gjøre mer av jobben med å redusere realverdien av gjelden, sier professor Gisle Natvik ved Handelshøyskolen BI.
Forskjellig vekst i forbrukerpriser mellom EU og Norge kan ikke brukes til å trekke hastige slutninger om effektiviteten i verdikjeden for mat, skriver Ivar Gaasland, samfunnsøkonom og førsteamanuensis ved BI. Prisene på jordbruksvarer fastsettes i et marked i EU, mens de i Norge er mer eller mindre frikoblet fra kostnadsvekst og internasjonale markedsforhold.
I kjølvannet av Une Bastholms avgang som leder for MDG har vi fått en interessant debatt om hvor åpen topp-politikken er for småbarnsforeldre og mødre spesielt. Jon H. Fiva og Max-Emil M. King ved Handelshøyskolen BI publiserte tidligere i år en undersøkelse av sammenhengen mellom kjønn, barn og kommunestyrerepresentasjon i norske kommuner.
Å pumpe opp all den gassen vi makter og selge den til EU til en for oss meget hyggelig pris har lite med solidaritet å gjøre. Derimot har det mye med profittmaksimering å gjøre. Hadde vi solgt gass til «gammel» pris til EU og likevel satset alt vi kunne for å pumpe opp mer, ville det vært et klart element av solidaritet, skriver Arne Jon Isachsen.
Renteøkningene vil føre til økt arbeidsledighet og inntektstap for norsk næringsliv. Båtforhandleren Sjøberg Båt har stålsatt seg for et tøft 2023. Hilde C. Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi ved BI, sier renteøkningenes effekt på arbeidsmarkedet virker tregt.
Hilde C. Bjørnland fra Jar, professor ved Handelshøyskolen BI, sier det var riktig å sette opp renten, men mener smertegrensen for rentehevinger nærmer seg nå etter at styringsrenten er kommet opp i 2,25 prosent.
Matprisene i prisene i EU har økt mer enn i Norge. I EU virker jo markedene for jordbruksvarer, slik at økte kostnader til energi, gjødsel og logistikk gjenspeiles i prisene på jordbruksvarer. -Det er ingen grunn til å skjønnmale funksjonsevnen i den norske verdikjeden for mat, skriver Ivar Gaasland.
NTNU-professor Ragnar Torvik sier renten må videre opp, for å unngå at inflasjonen kommer ut av kontroll. Hilde C. Bjørnland, professor ved Handelshøyskolen BI, mener Norges Bank så langt ikke har vært for aggressiv i rentesettingen, men understreker at det begynner å nærme seg en smertegrense.
Prisene på smør har steget med 30 prosent siden i fjor. (Nettavisen) En prissammenligning av 27 varer fra september i fjor til september i år, viser prisstigninger opp mot 40 prosent på enkeltvarer. Vi har bedt Ivar Gaasland, samfunnsøkonom og førsteamanuensis ved BI, forklare den enorme prisøkningen. - Butikkene tar så høy pris som konkurransen tillater at de kan. Pristesten er et godt eksempel på strategisk prising, sier han til Nettavisen.
Regjeringen vil forby bedrifter som mottar strømtilskudd å ta ut utbytte i 2023. BI-professor Gisle James Natvik sier et utbytteforbud ikke har særlig betydning.
Mange økonomer kritiserer regjeringen for å subsidiere strømprisene for husholdningene. De overser at en slik subsidiering treffsikkert forsikrer husholdninger mot høye strømpriser. Subsidieordningen fremstår som en rimelig balanse mellom ulike hensyn, skriver Espen R. Moen og Christian Riis.
Norsk Industri mener regjeringen legger opp til en komplisert strømstøtteordning for næringslivet. BI-professor Gisle Natvig mener bedriftseiere må drive for egen regning og risiko, og heller skyte inn penger ved behov eller la bedriften gå konkurs om den ikke er levedyktig.
Burger King fikk millioner i koronastøtte, økte overskuddet og sendte over 200 millioner kroner ut av selskapet i løpet av pandemien. En statlig låneordning er en bedre løsning i strømkrisen, mener økonomer. BI-professor Gisle Natvik er imot en strømstøtteordning, og mener at støtten i så fall bør gis som lån for å unngå at støtten blir en gave til bedriftseiere og kreditorer.
BI-professor Gisle Natvik mener den svenske og finske statens krisepakker til strømprodusentene er helt etter boken.
Norges største strømleverandør til bedriftsmarkedet frykter at en av fem kunder får betalingsproblemer når strømregningen for august skal gjøres opp. Flere økonomer, blant dem BI-professor Gisle Natvik, mener det er en dårlig idé for staten å overføre penger til næringslivet i form av strømstøtte.
Den europeiske energikrisen begynner å ligne farlig på den Opec-drevne energikrisen på 1970-tallet. Men noe er annerledes – dessverre.
Den europeiske energikrisen begynner å ligne farlig på den Opec-drevne energikrisen på 1970-tallet. Men noe er annerledes – dessverre. Politikerne vrir hodene. Strømstøtte er nærliggende, men gir ikke mer energi. Det belønner dem som forsyner seg mest, skriver Knut Anton Mork
Den svenske og finske staten gjør bare hva alle selskapseiere bør gjøre, de går inn med ny egenkapital når selskapene trenger det, sier økonomiprofessor Gisle Natvik.
Når kvinnelige politikere får barn, faller sannsynligheten for å bli valgt dobbelt så mye som for menn i tilsvarende situasjon. Vi finner ingen støtte i våre data for at velgerne foretrekker barnløse politikere. Det er heller ingen tegn på at nybakte mødre blir presset ut av partiledelsen. Derimot tyder våre analyser på at normer og organisering av politisk arbeid spiller en viktig rolle.
Statens hang til å redde banker i finanskriser, motiverer dem til overdreven risikotagning. Derfor reguleres banker hardt, til ulempe for mange. Vil vi overføre dette problemet til resten av næringslivet?
Økte råvarepriser, høyere inflasjon og stigende renter kombinert med voksende geopolitisk uro øker risikoen for et økonomisk tilbakeslag og en ny finanskrise i mange land.
Statens hang til å redde banker i finanskriser, motiverer dem til overdreven risikotagning. Derfor reguleres banker hardt, til ulempe for mange. Vil vi overføre dette problemet til resten av næringslivet?
På litt sikt er dette gull for studenter med lån akkurat nå. Siden varer og tjenester blir dyrere, kan studenter få dårligere råd på kort sikt, og det er dumt. Men de blir veldig mye rikere på lang sikt av inflasjonen forteller Gisle James Natvik.
USA skal kjøles ned med økte renter. Samtidig er ikke økonomien den samme som før pandemien. Nettsalget har ekspl9odert og nettselskaper som Amazon har vokst seg til supermakter. Det kan gi litt annen dynamikk enn før.
Regjeringens forslag til strømstøtte kan forverre strømkrisen, mener tre av landets mest kompetente økonomer. «Det er uheldig og man risikerer å gå tom for strøm» sier professor Gisle James Natvik
Professor Erling Røed Larsen ville fordelt 100.000 kroner i flere forskjellige markeder, og mener man bør tenke på tre ting når man investerer.
20 sommerspørsmål med Hilde C. Bjørnland
Inflasjonsforventningene er nok viktige, men rollen de spiller er uklar i teorien og hva som styrer dem i praksis vet vi for lite om. Hverken folk eller næringsdrivende flest har noen klar forståelse av hva som kan ventes av generell inflasjon, skriver Knut Anton Mork
I vår har et høyt antall mennesker omkommet i trafikken. Mange MC-ulykker gjør at mai og juni skiller seg ut. Dette fortjener oppmerksomhet og omtale. Men noen høye tall trenger ikke bety en økning utover normal variasjon. Norge har få dødsfall i trafikken. Men med små tall skal det lite til for at tallene øker mye, skriver Ingrid Hjort. Skremselsjournalistikk kan i verste fall lede oss galt av sted i søken på en forklaring.
FNI-indeksen, som måler den økonomiske aktiviteten basert på nyhetsartikler i norske medier, falt kraftig i juni. Faller indeksen brått, indikerer det mulig økonomisk nedgang, sier økonomiprofessor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI om FNI-indeksen.
Espen Moen og Gisle Natvik uttaler seg om hva som kan gjøres med strømprisene.
Økonomiske prognosemakere slår ofte feil. Så hvorfor fortsetter så mange å lytte til dem?
Det er dramatiske prisøkninger. Det er tall mellom 20 og 30 prosent, som er mye høyere enn økningene til bøndene som ligger inne i jordbruksoppgjøret, sier Ivar Gaasland til Nettavisen.
Boliglånsforskriften tar ikke hensyn til prisvekst og tvinger forgjeldede mennesker til å spare mye mer når inflasjonen er høy. Er dette virkelig meningen?
Fylkene bør rydde opp i dette ved å lage egne regler for pengebruken, mener professor Rune J. Sørensen ved institutt for samfunnsøkonomi ved BI.
Professor Gisle James Natvik (Handelshøyskolen BI) i en panelsamtale om hva dette betyr for norsk økonomi og det norske boligmarkedet.
Kina befester sin posisjon som Russlands venn og Vestens motpart. Amerikanerne på sin side har vist at de er villige til å bruke dollaren som monetært våpen, skriver kronikkforfatteren.
Det kan få store politiske konsekvenser, med ustabilitet og uro. Gule vester som streiker, krav om subsidier og støtteordninger og den type ting, sier Hilde Bjørnland.
Å kreve at norske leverandører setter like priser, utsetter Orkla for mer importkonkurranse. Det kan gi lavere priser og bedre produktutvalg, men kan slå motsatt vei for meierivarer og kjøtt.
Kjersti Hoff håper regjeringen hindrer dagligvarehandelen i å subsidiere egne merkevarer ved å øke prisen på tilsvarende varer. BI-økonom Ivar Gaasland er uenig.
Verdien av direkte statsstøtte, tollmurer på utenlandske matvarer og årets ekstraordinære tilskudd er omtrent 900.000 kroner per bonde, ifølge førsteamanuensis Ivar Gaasland ved Handelshøyskolen BI.
Aktivistene bak bondeopprøret har krevd en ny jordbrukspolitikk. I bøndenes krav til staten i jordbruksoppgjøret er det imidlertid intet nytt – bare krav om mye mer av det samme.
Beslutningen om å kjøpe eller selge først virker destabiliserende på prisene i boligmarkedet og forsterker underliggende prisoppgang eller prisnedgang.
Helsevesenets kapasitet til å håndtere en pandemi bør styrkes betydelig. Økt kapasitet som gjør helsevesenet i stand til å tåle et høyt antall pasienter, vil også redusere behovet for bruk av strenge smitteverntiltak.
Helsevesenets kapasitet til å håndtere en pandemi bør styrkes betydelig. Økt kapasitet som gjør helsevesenet i stand til å tåle et høyt antall pasienter, vil også redusere behovet for bruk av strenge smitteverntiltak.
- Hun er høyst kvalifisert og var jo allerede fungerende. Så når Stoltenberg har trukket seg, synes jeg dette er den beste mulige løsningen, sier Hilde Bjørnland
Økt inflasjon og lavere vekst i verdensøkonomien gir krevende avveininger for Norges Bank fremover. Da trenger vi at finansministeren holder igjen på pengebruken og ikke fyrer opp inflasjonen enda mer.
Espen Moen ledet det regjeringsoppnevnte Eiendomsmeglingsutvalget som i fjor gikk inn for å tydeliggjøre lovens grenser for bankenes meglerkoblinger. Han reagerer på DNBs beskjed til boliglånskunder.
Jørgen Juel Andersen mener populariteten av kryptovaluta kan gi større muligheter for svindlere, og ser unge kan være spesielt utsatt gjennom sosiale medier.
Rentesettingens ABC tilsier at kostnadspress skal besvares med rentehevinger, og at renten skal øke mer enn inflasjonsforventningene. Vi virker ute av stand til å følge oppskriften.
Hilde C. Bjørnland forklarer ringvirkningene av sanksjonene.
Ivar Gaasland mener Ukraina-krigen ikke er en godt nok grunn til å øke Norges selvforsyningsgrad på korn, eller gjeninnføring av beredskapslager på korn.
Olje- og gassrike Norge tjener penger i både krig og fred. Men vil vi klare å tilpasse oss nye ubehageligheter?
Hilde Bjørnland om de økonomiske følgene av krigen (kl 18:32)
Hilde Bjørnland om svekkelse av den russiske rubelen. Hun tror vi vil se store reaksjoner i markedene, herunder valutamarkedet, allerede på mandag og at effekten på rubelen vil bli stor.
Dette vil ramme bankenes mulighet for oppgjør fra utlandet, sier BI-professor Hilde C. Bjørnland.
Høy terskel for terapeutisk likhet gir få eller ingen konkurrenter inn i anbudene. Vi er med andre ord tilbake til maksimalprisregulerte monopolister, skriver Dag Morten Dalen i innlegget.
Oljefondet er blitt så stort at vi må tenke nytt om oljepengebruken, skriver Hilde C. Bjørnland
Stoltenberg virker som en topp fyr, men jeg mener det er prinsipielt uheldig at vi igjen skal begynne å ansette partipolitikere som sentralbanksjef. Vi får håpe den døren blir stengt igjen ved neste korsvei, skriver samfunnsøkonom og BI-professor Gisle J. Natvik
Genaro Sucarrat deler ut prognoseprisen og forteller at Danske Bank leverte de beste prognosene på BNP-vekst, offentlig konsum, arbeidsledighet, lønnsvekst og valuta.
Det er åpenbart at dagligvarebransjen overvåker hverandre, og beveger seg prismessig i takt, uttaler Ivar Gaasland
Finn.no introduserer nye annonsetyper som ser ut til å skape mer friksjon i boligmarkedet. Det er til ugunst for boligkjøpere, boligselgere og markedet – men lønnsomt for Finn selv, skriver Arne Lyshol.
Det er mer salgbart å lage innslag om oppsigelser og bedrifter som går konkurs enn å rapportere om bransjer som klarer seg bra eller kanskje gjør det bedre enn før, slik som vi opplevde i starten av pandemien, sier Natvik.
Vi trenger ingen visjonær eller karismatisk politiker til å lede Norges Bank. Vi trenger en kjedelig, faglig solid og partipolitisk uavhengig person til å gjøre den jobben, sier Gisle J. Natvik
Enige om trygdekutt for unge – Vi nærmest bestikker unge til å sitte hjemme og spille dataspill, sier BI-professor Espen R. Moen. Slik kommenterer Moen Sysselsettingsutvalgets forslag om kutt i trygdeytelsene til unge mellom 18 og 24 år.
Nå kommer det til å bli en mye raskere brems, og det er grunnen til at jeg ikke tror at renten kommer til å komme så langt opp, sier Professor Hilde C. Bjørnland
Trumps tolltrussel og EUs varsel om «hevntoll» kan i verste fall utløse en handelskrig der alle taper. Men nettopp de høye kostnadene kan gjøre at partene behersker seg, ifølge eksperter.
Å eie unoterte aksjer, er ikke det å gape for høyt også for Oljefondet?
Røed Larsen legger vekt på at mye av boligprisøkningen kan forklares med begrenset tilgang på boliger i sentrale områder og kostnader forbundet med å pendle fra boliger utenfor bygrensen.
Norges Bank hadde de beste prognosene for 2016, og inntar samtidig toppen av adelskalenderen.Det er førsteamanuensis Genaro Sucarrat ved Handelshøyskolen BI som står for beregningene
Ledende forskere ivrer etter å studere norske data og bidrar mer enn gjerne til at deres verktøy blir brukt for å forstå norske forhold.
Nye studier viser overraskende negative holdninger til kvinner i akademia og næringsliv. Slikt holder kvinner unna topposisjoner.
Oljefondet har tredoblet seg. Oljerikdommen fordeler seg jevnt mellom generasjonene, mener Erling Steigum, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.
Professor Erling Steigum på BI mener motstanderne av omorganiseringen ikke har forståelse for internasjonal forskning i makroøkonomi.
Mao Zedong satte kineserne fri og Deng Xiaoping lyktes med å mette dem. Xi Jinpings oppgave er å gi Kina tilbake sin rettmessige plass som verdens sentrum.
Her fra Stanford synes det klart at skattebetalerne bør kreve at forskere i SSB tidvis publiserer forskningen sin internasjonalt. Forsvarerne av staus quo i SSB avslører selv hvorfor.
Gårsdagens meningsinnlegg av Ebba Boye fra Rethinking Economics Norge i DN om SSB baserer seg på feil. Det hevder Hilde C. Bjørnland, professor ved Handelshøyskolen BI
Offisielt tar ikke Norges Bank stilling til om Oljefondet bør skilles ut eller ikke. Visesentralbanksjef Egil Matsen peker likevel på farene ved utskilling. Under høringsrunden kom nøyaktig de samme innvendingene og advarslene fra BI-professor Espen R. Moen.
Statistisk sentralbyrås kanskje mest kjende økonom, Erling Holmøy, fråteken tittelen som forskar. Professor og samfunnsøkonom Espen R. Moen ved BI er sjokkert.
Når kommunens budsjettmål ikke oppfylles, øker sannsynligheten for at rådmannens kontrakt avsluttes, sier professor Benny Geys ved BI.
FINANS: Om man kjøper og selger aksjer utelukkende basert på nyhetsstrømmen i finansmedia, gir det en risikojustert avkastning på 20 prosent, viser BI-forskning.
Svein Gjedrems foredrag fra november 2010, «En nyttig sentralbank», er glitrende.
Uproduktiv konkurranse om tilskudd og rammebetingelser er blitt viktigere enn konkurranse i markedene ut fra priser, kostnadseffektivitet og produktutvikling, skriver BI-forsker Ivar Gaasland om konkurransesituasjonen blant norske meierier.
Vi lever i en urolig tid, og en av de hyggeliste løsningene er at snillhet er svaret. Men noe skurrer.
Så langt har FNI-indeksen truffet svært godt på utviklingen i norsk økonomi. Nå viser den at veksten skyter ytterligere fart.
Regjeringen har økt oljepengebruken med rundt 80 milliarder. En fjerdedel er brukt til å redusere skattene. Er det da korrekt å snakke om skattelette?
Erling Røed Larsen provoserte og engasjerte da han gjestet Larvik sist uke.
De samme byråkratene som sørget for trygg forankring av Oljefondet i Norges Bank - eller Statens pensjonsfond utland (SPU) som oljefondet nå heter - går inn for å flytte det.
Svein Gjedrem mener det er Norges Bank som har gjort Oljefondet til en risikoavers forvalter. Det beroliger ikke skeptikerne. Setter man bukken til havresekken?
Statens pensjonsfond utland bør skilles fra Norges Bank, mener utvalg. Forskere advarer mot risiko for mer politisk innblanding.
En fersk rapport beregner verdien av å holde matjord i hevd av beredskapshensyn. BI-forsker Ivar Gaaslands sier Norge kan få både høyere og billigere matberedskap ved å endre politikken.
Professor Rune Sørensen ved BI Institutt for samfunnsøkonomi, er bekymret for effektiviteten i Kommune-Norge. Han er redd landets kommuner ikke klarer å høste gevinstene av kommunereformen.
Etter pensjonsreformen har mange flere 62-åringer tatt ut pensjon. Forskning viser en sammenheng mellom forventet levealder og hvor tidlig man velger å ta ut pensjon. Tidlig pensjon har imidlertid beskjedne økonomiske konsekvenser for pensjonssystemet.
Nå kan beslutningstagere og andre få mye tidligere informasjon om konjunkturutviklingen i norsk økonomi, sier professor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI. Retriever og Centre for Applied Macro and Petroleum economics (CAMP) ved BI inngår samarbeid om å lage en ny indikator for norsk økonomi.
Professor Bjørnland ved Handelshøyskolen BI anbefaler å holde renten uendret, men også hun understreker at hensynet til boligpriser og gjeld må veie tyngst i vurderingene fremover.
Vi har faktisk fått titte på bankkontoer i skatteparadiser. Der finner vi rundt 15 prosent av oljeinntektene fra oljestater med svak demokratisk kontroll. Jørgen Juel Andersen, førsteamanuensis, Institutt for samfunnsøkonomi
Norges Bank lener seg mot vinden, men ikke nok, mener professor Hilde Bjørnland ved Handelshøyskolen BI.
Klimastiftelsens ekspertpanel om fysisk risiko knyttet til klimaendringer: Hvor godt forberedt er det norske samfunnet?
Regjeringen skryter av at antall ansatte i direktoratene og departementene har økt med kun 1,4 prosent mellom 2013 og 2016. Men er det noe å skryte av? Absolutt ikke, mener professor.
Hvert år dør omkring 50.000 mennesker i væpnede konflikter og borgerkriger. Mange av konfliktene finner sted i oljerike land.
Boligbyggingen kan bli avgjørende for hvor mye du må betale på boliglånet ditt fremover. DNs rentepanel er uenige om renten skal opp eller ned.
Mangeårig landbrukskritikar Ivar Gaasland, som har tatt doktorgrad på det han kalla «ineffektiv norsk landbrukspolitikk», seier samfunnsrekneskapen til Nortura ikkje får han til å endre syn.
En ny rapport ser på samfunnsøkonomiske virkninger av lengre innkrevingsperiode for bompenger.
Generalsekretær Xi Jinping vil at alle tre funksjonene – styreformann, daglig leder og partisekretær – samles i én og samme person.
Norges Bank burde ta sine bekymringer for finansiell stabilitet på alvor, og gjøre dette til en formell del av rentesettingen, mener Norges Bank Watch.
Selskaper vokser seg store og får makt til å påvirke hele verdenssamfunnet. Hva driver dette? For 20 år siden virket verdens fremtidsutsikter gode. Til rørende jubelscener hadde folk stormet den heslige Muren. Erling Røed Larsen,forskningssjef Eiendomsverdi og professor II, Handelshøyskolen BI.
Utbygging av fjernsynsdekningen ledet til høyere valgdeltagelse ved kommune- og stortingsvalg rundt i landet for cirka 50 år siden. Rune J. Sørensen, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI
- Politikerne har i liten grad måttet prioritere. Slik sett mener jeg det er rom for å stramme inn litt, sier professor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI.
En klar - men udramatisk - kursendring for norsk økonomi, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank om den nye handlingsregelen. Hilde C. Bjørnland, professor ved Handelshøyskolen BI, er positiv. Hun satt i utvalget som utredet aksjeandelen.
Ubenyttede ressurser tas i bruk når transaksjonskostnadene avtar. Men de som «deler», må betale skatt på linje med andre. Espen R. Moen, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, og medlem av Delingsøkonomiutvalget
Det var ikke Kvarts-modellen som skapte prognosebommen på inflasjonen i 2016, skriver forsker Torbjørn Eika i Statistisk sentralbyrå (SSB). BI-professor Hilde Bjørnland, som i praksis går inn for å legge ned Kvarts, har en alternativ modell.
SSBs nåværende makromodell svekker tiltroen til byråets makroanalyser, mener professor Hilde C. Bjørnland.
DNB er vinner av Samfunnsøkonomenes prognosepris for andre gang på tre år. Det er førsteamanuensis Genaro Sucarrat ved Handelshøyskolen BI som utarbeider prognoseprisen.
SSBs analyser og forskning på makroøkonomi bør foregå i forskningens frontsjikt. Da må det faglige rammeverket utvides. Professor Hilde C. Bjørnland BI og Professor Kjetil Storesletten UiO
MAKRO: Det er bruken av skjønn, ikke ulike modeller, som avgjør hvem som har gitt de beste prognosene, mener Genaro Sucarrat. I morgen kårer førsteamanuensis Genaro Sucarrat ved Handelshøyskolen BI og Samfunnsøkonomene beste prognosemaker for 2015.
USAs nye president, Donald Trump, har annonsert at han over ti år vil bruke tusen milliarder dollar på å utbedre infrastrukturen i USA. Det trengs. Arne Jon Isachsen, Professor ved Handelshøyskolen BI.
SKATT: Noen av Norges fremste økonomer støtter deres franske kollega Thomas Piketty, og mener Arbeiderpartiet i det minste bør utrede en ny versjon av arveavgiften. Professor Espen Rasmus Moen ved BI minner om at arveavgift gir uheldige effekter.
Favoriserer politikere sine egne hjemsteder? Sammen med BI-professor Jon Fiva har Askill Harkjerr Halse, Forsker ved Transportøkonomisk institutt sett på hvordan hvem som har makta i norske fylkesting påvirker fordelinga av penger til små og mellomstore investeringer.
Det er ikke riktig at vi anbefaler å legge alle SSBs modellegg i én kurv. Det er bedre med én modell for hvert spørsmål enn en stor modell, understreker Hilde C. Bjørnland, Professor ved Handelshøyskolen BI og Kjetil Storesletten, Professor ved Universitetet i Oslo.
Pål Lauritzen, Hilde Henriksen Waage, Geir Lundestad og Elin Ørjasæter har delte meninger om dagens studente
De neste 20 årene kan du som bor i Bærum få 40.000 flere naboer.
De neste årene må Stortinget lære seg å prioritere og begrense forbruket, for bruken av oljepenger vil flate ut, sier ledende politikere.
MAKRO: Sentralbankene er for trege til å respondere på internasjonale data. Derfor blir de gang på gang nødt til å endre rentebanene, viser et Norges Bank-analyse.
DNs boligpanel tror lite kan stagge boligmarkedet i byene neste år. Oslo går fra hett i 2016 til rekordhett i 2017. Erling Røed Larsen, forskningssjef i Eiendomsverdi og professor II ved Handelshøyskolen BI sitter i DNs boligpanel.
Bare to ganger før i Norges historie har prisene skutt i været så raskt. Begge ganger endte det med kraftig fall i boligprisene. Forskere maner til nøkterne tiltak, for å unngå nytt prisfall med dramatiske konsekvenser. Erling Røed-Larsen, Professor II
En tvungen nedbetaling av boliggjeld for alle, der avdragene er høye i gode tider og lavere i dårligere tider, er Erling Røed Larsen, forskningssjef i Eiendomsverdi og professor på BI sitt tips for å få kontroll på boligpriser og gjeldsøkning
Selv om det bare er fem uker siden sist, vil sentralbanksjef Øystein Olsen torsdag på ny avsløre om styringsrenten settes opp, ned - eller blir stående i ro. Utfallet får betydning for rentene nordmenn må betale på sine stadig høyere boliglån. Professor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI mener derimot at renten heller skal opp enn ned.
Utvalgsmedlem BI-professor Hilde C. Bjørnland, som presenterte flertallets begrunnelse, mente det ville kreve politisk vilje og evne å tilpasse den økonomiske politikken på kort og lang sikt, og understreket at utfordringen blir å gjøre gradvise endringer i oljepengebruken, ved å skjære gjennom svingningene i fondsverdien.
Valgkampen kan sende to enorme frihandelsavtaler til de evige jaktmarker, uansett hvem som vinner. Det vil alltid være noen som taper på frihandelsavtaler, sier Per Botolf Maurseth, førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved BI.
De neste årene spår Roger Bjørnstad likevel en prisvekst på 20 prosent. Professor Erling Røed Larssen ved BI viser til at den gjennomsnittlige raten mellom eie- og leiepris i Oslo er 24,4 prosent, noe han mener ikke er urovekkende høyt.
Forutsatt at politikerne klarer å holde igjen i gode tider, er det forsvarlig å øke oljefondets investeringer i aksjer til 70 prosent, mener ekspertutvalg. Gitt at det er politisk vilje til å tilpasse den økonomiske politikken både på lang og kort sikt, er risikoen akseptabel, sier BI-professor Hilde C. Bjørnland.
Bør oljefondet kunne gamble litt mer med norske sparepenger ved å plassere flere oljekroner i aksjer? Hilde C. Bjørnland, professor ved BI har sittet i det regjeringsoppnevnte utvalget som har sett på aksjeandelen i Oljefondet.
To år etter at oljenedturen for alvor slo inn i norsk økonomi, spør mange seg om bunnen nå er nådd. Spørsmålet burde heller være om det blir noe særlig til opptur? Og i så tilfellet, hva blir de nye driverne? Hilde C. Bjørnland, professor, Senter for anvendt makro- og petroleumsøkonomi (CAMP), Handelshøyskolen BI
Nobelprisen i økonomi for 2016 går til Oliver Hart og Bengt Holmstrøm. Prisen er høyst fortjent, skriver artikkelforfatteren. Espen R. Moen, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI
Hvor viktig er politikeres lokale tilhørighet for politiske beslutninger? Jon H. Fiva, professor, Handelshøyskolen BI og ESOP ved UiO.
Samtidig vil den jevne arbeider tjene på at kapitalmengden i samfunnet som helhet vokser raskere.Jørgen Juel Andersen, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI.
Jeg er ikke overrasket. Selv om nedgangen i oljebransjen har flatet, ut er det fortsatt ringvirkninger fra nedturen som påvirker resten av fastlandsøkonomien, sier Hilde Bjørnland, Professor ved Handelshøyskolen BI.
Da DN samlet sitt rentepanel på kafé, var temperaturen i diskusjonene tidvis like høy som i det norske boligmarkedet - som er fyrt opp av de lave utlånsrentene. Når rentene etterhvert går opp, vil mange husholdninger som har strukket seg for langt, ikke være istand til å bære den økende gjelden, sier professor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI.
Oljenasjonene Norge og Canada leter begge etter veien videre. Dette kan Norge lære av Canada, mener investor og teknologirådgiver Leonard Brody. Det har aldri vært et bedre tidspunkt for å se til Canada enn nå. Hilde C. Bjørnland er professor i samfunnsøkonomi på BI, og kan si seg enig i at Canada har lyktes når det gjelder gründervennlige skatteincentiver og satsing på teknologikompetanse i utdanningen.
Hva er «vekstfremmende skatteletter»? Kanskje har politikeren et godt og helhetlig svar, kanskje ikke. Jørgen Juel Andersen, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI.
Slik kan vi omstille norsk økonomi, men følger politikerne opp? Fagfolkene stiller kravene, politikerne mangler svarene.Tydeligst var kanskje professor Hilde Christiane Bjørndal fra BI i sin presentasjon.
Professor Hilde C. Bjørnland ved BI satt i Thøgersen-utvalget, som ifjor la frem en rapport om praktiseringen av handlingsregelen.
I snart tusen år har forelesninger vært den rådende undervisningsformen i høyere utdannelse. Njål Foldnes, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI.
Direktør Torstein Olsen i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) imøtegår i DN 1. juli vår kronikk (DN 29. juni) der vi argumenterer for at en innstramning av telereguleringen skader verdiskapingen i bransjen. Espen R. Moen. og. Christian Riis. , begge professorer ved Handelshøyskolen BI.
- Det overrasker meg at selskapet ikke så dette komme, sier NHH-professor Frode Steen. Analytikerne estimerer at Norwegian kan tape 30 millioner kroner i sommer på konflikten med sine egne piloter. BI-professor Espen Rasmus Moen er ikke like bekymret for at kanselleringene vil være skadelig for Norwegian på kort sikt.
Transportlovekspert Jørgen Klaveness tror ukens Haxi-dom fort kan føre til at man går vekk fra løyveplikten når Samferdselsdepartementet nå ser på ny lov. Samtidig må vi sikre arbeidstagere får et vern, sier professor Espen Rasmus Moen fra BI, som er med i utvalget.
BI-professorene Christian Riis og Espen Moen angriper i DN 29. juni at Telenor er pålagt å slippe til mindre konkurrenter i sitt mobilnett. Med økonomisk teori forklarer de hvordan verden skal se ut. Men virkeligheten er helt annerledes. BI-professorene Christian Riis og Espen Moen angriper i DN 29. juni at Telenor er pålagt å slippe til mindre konkurrenter i sitt mobilnett.
Syv år etter at ekspertisen først tok til orde for det, er Norge snart eneste europeiske land uten. Regjeringen overgår ikke handlingsregelen, men bruker mye oljepenger. Et råd med eksperter som går regjerings økonomiske politikk etter i sømmene, er akkurat hva Norge trenger, mener BI-professor Hilde Bjørnland.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har varslet en strammere regulering av Telenor, en regulering som kan svekke konkurransen og innovasjonen i mobilmarkedet. Men de møter motbør fra Esa, Eftas overvåkningsorgan. Innlegg ved Professor Espen Moen og Professor Christian Riis.
Fra å være i en særstilling, har utfordringene for Norge økt: Oljenedturen har ført til en sterk økning i ledigheten, ved å gi et reelt tilbakeslag for leverandørindustrien, tradisjonell industri og enkelte tjenesteytende næringer. Hilde C. Bjørnland, professor, Senter for anvendt makro- og petroleumsøkonomi (CAMP), Handelshøyskolen BI.
Styret i Norges Bank hadde en meget vanskelig oppgave da det i går (onsdag) skulle bestemme styringsrenten fremover. Valget om Brexit i Storbritannia er i dag, og samtidig kommer altså rentebeslutningen i Norges Bank. Dette er et syn BI-professor Hilde C. Bjørnland har forfektet i flere år.
Dersom man fortsetter å gi gass, er det større fare for at det går galt og at man får en enda større nedtur, sier professor Hilde C. Bjørnland. Ingen av de fem ekspertene i DNs rentepanel vil senke renten nå.
Dersom man fortsetter å gi gass, er det større fare for at det går galt og at man får en enda større nedtur, sier professor Hilde C. Bjørnland ved BI.
Og det selv om krisen startet nettopp der. Verden er urettferdig. Kommentarforfatter er professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, Arne Jon Isachsen. Han har doktorgrad fra Stanford-universitetet, og har særlig forsket mye på valutapolitikk.
Verdens aksjemarkeder kan stå foran nok en turbulent periode hvis det kommer et nytt rentehopp i USA i juni. Utsiktene til en rentehevning allerede i juni er styrket etter uttalelser fra USAs sentralbanksjef Janet Yellen i forrige uke. Professor Hilde Bjørnland ved BI understreker på sin side at det er utsikter til økonomisk bedring som gjør at Yellen vurderer rentehevning.
Tusener av kroner i måneden utbetalt, uten å måtte gjøre noe som helst. Fordi incentivene til arbeid svekkes, går det mot arbeidslinjen, sier BI-professor Espen Rasmus Moen.
Realprisene på næringseiendom har aldri vært høyere. Investor Christian Ringnes har sikret seg godt hvis rentene skulle øke uventet, men tror ikke pristoppen er nådd riktig ennå. Rentene har blitt vedvarende lave, så det er vel et trekk ved verdensøkonomien, sa professor Erling Steigum ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI til E24, da tidenes laveste styringsrente i Norge ble satt i mars.
I hvilken grad har oljen påført norsk økonomi "hollandsk syke"? Avhengig av hvor man står politisk vil noen mene den er for høy, andre ikke sier Sara Cools, postdoktor, BI.
Johannes Mauritzen er førstelektor ved Handelshøyskolen BI, Institutt for samfunnsøkonomi Det kan virke som at det er mer teknologisk utvikling på energifronten nå enn siden oppfinnelsen av atomkraft.
Johannes Mauritzen, Senior Lecturer, BI Trondheim
Førsteamanuensis Ibolya Schindele fra Handelshøgskolen BI vil presentere paperet "In Lands of Foreign Currency Credit: Bank Lending Channels Run Through?" på et åpent fagseminar ved HHUiS.
Den økonomiske nedturen er slett ikke over selv om oljeprisen stiger, advarer professor Hilde C. Bjørnland.
I 15 år har Norges Bank hatt som oppgave å fastsette renten med sikte på å sikre lav og stabil inflasjon. Nå kan mandatet bli modernisert.