Når den neste nedturen kommer, har den potensial til å bli alvorlig, advarer Hilde C. Bjørnland.

KOMMENTAR: Hilde C. Bjørnland om økonomi

Det kan jo virke rart, nesten overdrevet pessimistisk, å snakke om neste nedtur, når vi er midt i en oppgangsperiode.

For norsk økonomi går godt, og har gjort det siden oljenedturen snudde for litt over to år siden. Optimismen er tilbake, investeringene øker, både offshore og på fastlandet, mens ledigheten har falt tilbake til nivåer vi så før oljenedturen. Også internasjonalt går det bra. I USA har oppgangen vart i litt over ni år og ledigheten er på rekordlave 3,7 prosent, like lav som i 2000 (under Clinton).

Så hvorfor bekymre seg?

Så vidt ute av vår særegne oljenedtur

Dilemmaet for norsk økonomi er at mens verdensøkonomien med USA i spissen har hatt en konjunkturoppgang som har vedvart siden finanskrisen, er norsk økonomi så vidt ute av vår særegne oljenedtur.

Skulle det komme en internasjonal nedtur nå, vil det ramme norsk økonomi på et uheldig tidspunkt. Men det er dessverre en økende sannsynlighet for akkurat det.

Nå vil mange tenke at konjunkturoppgangen i USA kan vare mye lengre enn ni år. Vel. Ser vi bakover i tid er det ikke så mye som tyder på det. National Bureau of Economic Research (NBER) har datert konjunktursykler i USA siden 1857.

I løpet av disse 150 årene har det bare vært én oppgang som har vart lengre enn dagens oppgangsperiode, og det var på 1990-tallet. Den varte i hele ti år.

Økt usikkerhet om USAs vekstevne

Nå betyr ikke det nødvendigvis at om ett år er det bråstopp. Historien gir bare en pekepinn. Dessuten, finanskrisen var såpass dyp og langvarig at gjeninnhentingen ble lang. Det kan derfor godt hende at det tar tid før kapasitetsgrensen er nådd og økonomien vender nedover.

Samtidig er det ikke til å legge skjul på at usikkerheten rundt USAs fremtidige vekstevne har økt den siste tiden. For mens global risiko tidligere var koblet til fremvoksende land som Kina, er USA i dag med på å utgjøre en global, økonomisk og politisk risiko. Proteksjonisme, tariffer, og handelsbarrierer er blitt en del av USAs økonomiske hverdag.

Jo større omfang dette får, jo mer vil det også påvirke andre åpne økonomier, som Norge, og dermed også på globale finansmarkeder – en risiko som jeg tror ennå ikke er fullt ut priset inn. Et negativt sjokk kan derfor ha potensial til å sende markedene nedover.

Hva slags sjokk kommer?

Spørsmålet er hva slags sjokk? Et negativ sjokk kan komme gjennom at inflasjonen øker. Vi kan få en ytterligere eskalering av handelskrigen. Da kan det gå fort.

Mulige sjokk kan selvfølgelig komme fra andre steder i verden: Krisen i Tyrkia kan spre seg til andre fremvoksende markeder. Eurokrisen (med Hellas i spissen) er kanskje over, men Italia er i en faresone. Kina er også sårbart, men lavere vekst og høy gjeldsgrad. Og i tillegg til dette kommer selvfølgelig alt det man ikke vet noe om.

Det som gjør USA ekstra sårbart denne gangen, er at den økonomiske politikken er medsyklisk. Det vil si at USA øker utgiftene og reduserer skattene når økonomien ellers går godt. Ifølge Jeffrey Frankel, professor ved Harvard University og medlem av NBER, er USAs finanspolitikk mer medsyklisk i dag enn på 1960-tallet, og kanskje også siden annen verdenskrig. Det vil gi USA begrenset handlekraft når konjunkturene vender. Med andre ord, nedgangen kan bli enda dypere enn den ellers ville ha blitt.

Føler oss bedre rustet

Tilbake her i Norge føler vi oss mye bedre rustet. Tross alt. Vi sparer i et oljefond. Avkastningen av dette kan vi bruke til å motvirke kommende kriser.

Da vil jeg understreke at selv om vi har mye penger på bok (Oljefondet), så har vi også et finanspolitisk underskudd som utgjør 7,5 prosent av bnp (Fastlands-Norge). Vi har et større underskudd enn det Hellas hadde rett før finanskrisen. Forskjellen er selvfølgelig at Norges underskudd finansieres av avkastningen på Oljefondet. Sånn sett er dette bare et teknisk underskudd. Like fullt, skulle vi få en global økonomisk nedtur, der ikke bare avkastningen, men også verdien på Oljefondet faller, da vil oljepengebruken komme under press.

Må redusere oljeavhengigheten

Alt tyder imidlertid på at dette problemet vil politikerne først ta når det kommer. Til tross for flere offentlige utvalg som har advart mot dette, og mange sterke meningsbærere, har budsjettunderskuddet som andel av bnp stort sett økt jevnt og trutt siden det først bikket kraftig opp under finanskrisen.

Det vil si, en viss oppbremsing har skjedd siste to-tre årene. Underskuddet har holdt seg uendret på 7,5 prosent siden 2017. Det er kanskje noe. Men skal vi få til noe mer må politikerne samle seg om å redusere oljeavhengigheten i finanspolitikken.

For det er det dette handler om, enten vi kaller det oljepengebruk eller avkastning av statens pensjonsfond utland.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om økonomi i Dagens Næringsliv 25. oktober 2018 (og i nettutgaven dn.no dagen før).

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Prorektor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI. Bjørnland er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved BI.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på