-
Ledelse

Snakk med sjefen!

Øyvind Kvalnes

Det er lurt å snakke med sjefen, selv om det kan virke nytteløst, oppfordrer Øyvind Kvalnes.

KOMMENTAR: Øyvind Kvalnes om ledelse

Som omreisende filosof kommer jeg ofte i prat med folk som har behov for å snakke om sjefen sin. Det er mange som er frustrert over sjefens væremåte. Sjefen blander seg for mye eller for lite opp i de daglige aktivitetene på jobb. Sjefen gir nesten aldri tilbakemeldinger. Når de en sjelden gang kommer, er de vage og upresise. Sjefen utleverer medarbeidere i møter, uten forvarsel.

I det hele tatt har sjefen et stort forbedringspotensial.

Når jeg spør folk om de har tatt opp dette med sjefen, er svaret gjerne nei. Av ulike grunner er folk tilbakeholdne med å konfrontere sjefen med tanker om å endre adferd til det bedre. Da blir jeg nysgjerrig på å høre mer om hvorfor.

Tre sjefstyper

Det er gjerne tre sjefstyper som kommer på bordet når ansatte kvier seg for å ta opp vanskelige temaer:

  • Porselenssjefen: Dette er en skjør person som allerede har mye å bekymre seg over. Hvis du legger til mer byrde nå, så kommer han eller hun til å knuse. Grunnen til at folk er tilbakeholdne med kritikk, er rett og slett at det vil bli for mye. Sjefen vil gå i stykker som sjef, og kanskje også som menneske.
  • Teflonsjefen: Denne sjefen hører tilsynelatende på deg, men uten at budskapet fester seg. Forslag og innspill preller bare av. Det har liten hensikt å bruke energi på nok et forsøk på å fortelle at det vil være lurt om sjefen tar seg en runde blant folk på avdelingen for å ta pulsen på det som skjer der. Sjefen kan nikke og smile når du legger frem budskapet. Det fraværende blikket forteller deg at det ikke kommer til å skje noen forandring denne gangen heller.
  • Eksplosjonssjefen: Dette er typen som blir rasende og ubehagelig å være sammen med i etterkant av kritikk. Den som hever stemmen og kommer med motforestillinger, havner i skuddlinjen for sarkasmer og spydigheter. Det demper motivasjonen for å gi sjefen nyttige tilbakemeldinger.

Sjefer trenger skapende motstand

Det finnes utvilsomt sjefer som hører hjemme i disse kategoriene. Så er det en fare for at tenkemåten kan gi næring til dårlige unnskyldninger for å la være å ta initiativ. Ved enhver arbeidsplass er det behov for det min kollega Arne Carlsen kaller skapende motstand. Det innebærer å bruke tvil, friksjon, motsetninger og kritikk aktivt som redskap for å få til utvikling.

Mer robust enn du tror?

Da trenger vi å utfordre den som fremstår som en porselenssjef. Hvis vedkommende virkelig er så skjør, så burde han eller hun kanskje ikke være sjef i det hele tatt. Ditt initiativ kan bidra til selvinnsikt om dette. Alternativt kan sjefen vise seg å være mer robust enn du antar, og godt tåle å bli motsagt eller få høre om ting som frustrerer.

Gjentakelser kan ha noe for seg

En antatt teflonsjef bør også få høre på nytt hva som gjør at folk er oppgitt over lederstilen. Gjentatte budskap om hva som kan bli bedre, kan trenge igjennom og skape endring, selv hos folk som ser ut til å være uinteresserte. Så klart det er irriterende å oppleve at en annen ikke tar budskapet ditt på alvor. Gjentagelse kan likevel ha noe for seg.

Hva eksplosjonssjefen trenger å høre

Noe av det første eksplosjons-sjefer trenger å høre, er at folk kvier seg for å fortelle viktige ting, fordi de er redde for smellet som kan komme. Kanskje er dette en uhelbredelig sinnatagg, en som det er nytteløst å forsøke å endre. Det er også en mulighet for at denne personen kan ta til seg budskapet, og innse at egen adferd reduserer mulighetene for å ha konstruktiv dialog med egne medarbeidere.

Bedre å skifte jobb enn å være offer for dårlig lederskap

Snakk med sjefen! Det er budskapet mitt til dem som har plassert sjefen sin i en bås som gjør saklig kontakt umulig. Jeg velger å være skeptisk til historiene om porselenssjefen, teflon-sjefen og eksplosjonssjefen. De kan gi næring til tvilsomme unnskyldninger for å holde seg passiv i møte med en feilbarlig sjef.

Det å holde kjeft i stedet for å utfordre sjefen, bidrar til at dårlige rutiner og vaner sementeres i organisasjoner.

Hvis det virkelig står så håpløst til, er det bedre å skifte jobb enn å fortsette med å være offer for dårlig lederskap.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om ledelse i Dagens Næringsliv 29. oktober 2018 (og på nett dagen før).

Tekst: Filosof og førsteamanuensis Øyvind Kvalnes, Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.

Publisert 30. oktober 2018

Du kan også se alle nyheter her.