Julius Cæsar bygget en lynrask og stålsterk organisasjon ved hjelp av relasjonell kapital.
LEDERENS VERKTØYKASSE: Relasjonell ledelse
Alle ledere bør studere Julius Cæsar, mente Napoleon, 1800 år etter at Cæsar levde. Holder påstanden fremdeles, 200 år senere?
Det kan fort bli lettvint å trekke paralleller gjennom historien. Noen psykologiske og relasjonelle faktorer er likevel tidløse. De viser seg bare i andre former.
Mange vet hvordan Cæsar døde. Få vet hvordan han levde. Cæsars liv er historien om en leder som prøver å forandre en stormakt. Roma har fulgt samme suksessformel i hundrevis av år, men det knaker i sammenføyningene.
Noe er galt. Noe fungerer ikke lenger. Noe er råttent i Romerriket. Cæsars endringsforsøk strander. Hvordan endrer du noe som er satt og suksessrikt?
Steinar Bjartveit møter du også i masterprogrammene Consulting og Ledelse, makt og mening.
Fra grunnen av
Så han skifter strategi. Han drar til ytterste utkant av Romerriket, dit ingen sivilisert romer ønsker å bo. Romerne har ikke engang gitt stedet navn. De kaller det bare «provinsen». Navnet har holdt seg. I dag heter det Provence.
Her, i Gallia, bygger Cæsar en ny organisasjon fra bunnen av. I villniset, i kamp, langt hjemmefra, formes den. Den er stålsterk, lynrask, fleksibel og strategisk bevisst. Til misunnelse for alle ledere i all fremtid.
Cæsars metode
Hvordan gjør han det? Ved å bygge «relasjonell kapital»:
- 1. Cæsars Class of ’92. Han blir tilbudt erfarne soldater, men takker nei. I stedet starter han sitt tokt i Gallia med ferske rekrutter fra Spania. Et valpekull til å fostre. De er ferske, nyutdannede og sultne. Du vinner lojalitet og implisitt taktisk forståelse. Rekruttene blir hans elitekorps og følger ham verden rundt i 20 år. Mest berømt er den tiende legion. Alex Ferguson gjorde akkurat det samme i Manchester United. Fra klubbens ungdomsakademi tok Ferguson avgangsklassen i 1992, med Beckham, Scholes og Giggs, og bygget stammen i sitt lag.
- 2. Satser på sersjantene. Cæsar bryr seg ikke så mye om unge offiserer fra rike familier og meriterte høyskoler. Ryggraden i organisasjonen er sersjantkorpset, centurionene. De er vanlige folk og tjener organisasjonen mye lengre enn unge, karrierebevisste offiserer. Centurionene er navet alle prestasjonene kretser om. Så han gir dem sin oppmerksomhet. Han kaller på dem ved navn under slag. De er hans forlengede arm. De er hans strategiske spydspisser.
- 3. Fortellingen. Hver vinter sender Cæsar en årsrapport tilbake til Roma. De stiller våre årsrapporter med glansbilder og Pravda-skryt i dårlig lys. Cæsars årsrapporter er gode nok til at de leses høyt på gatehjørnene. Han forteller historier, og heltene er centurionene. Han maler ut deres bragder, deres mot og deres alminnelighet. Centurioner ligner folk flest. De er helter som folk identifiserer seg med. Så når HBO lager TV-serien Rome, setter de to centurioner, skildret av Cæsar, som hovedpersoner.
- 4. Relasjonen. Cæsars forhold til sine soldater er beskrevet som symbiotisk – et sammenvevet, sterkt bånd. Når soldatene ikke mestrer et oppdrag, fortviler de. Men Cæsar kan også innrømme feilslåtte planer og hevde seg uverdig til slike følgere. Han utvikler en kapital som ingen annen leder har på denne tiden. Han går langt utenpå ordre, årshjul og kick-off samlinger.
- 5. Fulgt for levd liv. Cæsar forstår at du må gjøre deg fortjent til ledelse. Det kommer ikke med stillingen. Hvorfor skal noen følge deg? Ord blir fattige og visjoner floskler. Folk leser deg på dine handlinger. Folk følger deg for levd liv. Cæsar er ingen toppetasje-leder. Han er intenst til stede i avgjørende kamper. Han kan stå i fremste linje, skulder til skulder med menige soldater, når situasjonen krever det. I slaget ved Munda, stormer han, 54 år gammel, først og alene mot fiendens rekker for å ikke miste momentum. Du må leve lederskapet.
Den sterkeste organisasjonen
Julius Cæsar skaper den sterkeste organisasjonen antikken har sett. Han lar aldri organisasjonen stivne. Hele tiden presser han til nye prestasjoner.
Organisasjonen er fleksibel til å mestre utallige utfordringer. Den er rask til beslutninger og enda raskere i gjennomføring. Ingen vet hvor Cæsars soldater kan dukke opp eller hvilken formasjon de velger. Folkene hans tåler påkjenning, fart og strekk i laget.
Det avgjør mange strategiske slag, og han erobrer Gallia. Asterix gir en litt skjev fremstilling av hva som skjedde. Med denne organisasjonen kan Cæsar endre Romerriket.
Så han går mot Roma og krysser grensen Rubicon. Alea iacta est. Nå kan spillet begynne.
Referanser:
- Steinar Bjartveit m.fl.: Roma Victrix
- Luciano Canfora: Julius Caesar. The people’s dictator
- Julius Cæsar: Gallerkrigen
Denne formidlingsartikkelen er publisert som kommentarartikkel om ledelse i Dagens Næringsliv 9. mars 2019 (og på dn.no dagen før).
Tekst: Steinar Bjartveit, cand.psychol. og høyskolelektor II, Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI.