At bunnlinjen til bedriftene tilhører bedriftens eiere, er en bærebjelke for det markedsøkonomiske systemet vårt.
I DN på julaften forsvarte NHOs Ole Erik Almlid og Øystein Dørum igjen at kompensasjonsordningen også bør omfatte store bedrifter. Hovedargumentet de fremfører er at overføringer til bedriftene ikke er støtte som tilfaller eierne. Ordrett skriver de at «Det burde være unødvendig å påpeke dette, men pengene fra ordningen tilfaller foretaket, ikke eierne.»
- Les også: Forunderlig fra NHO om koronastøtten
Dette overrasker oss. At bunnlinjen til bedriftene tilhører bedriftens eiere, er en bærebjelke for det markedsøkonomiske systemet vårt. Verdien av en bedrift er lik den forventede nåverdien av fremtidige utbytter. En overføring av kontanter til en bedrift vil øke bedriftens verdi tilsvarende fordi bedriften da kan betale høyere utbytte i fremtiden.
Feilslutning
Når eiere vil bruke bedriftens penger privat, må de ta dem ut som utbytte og betale skatt, slik NHO skriver. Men derfra å hevde at overføringer fra fellesskapet til bedriftene ikke er en overføring til eierne, er en feilslutning. Det blir som å påstå at ledighetstrygd ikke er en overføring til trygdemottageren fordi den er skattepliktig.
Om utbyttet blir stort eller lite i år, er heller ikke relevant. Hvis det ikke tas utbytte i år, gir overføringen fra fellesskapet rom for høyere utbytte senere år.
Generelt er det heller ikke, som Almlid og Dørum synes å tro, slik at store bedrifters kontantbeholdning bestemmer deres ansettelse- og investeringsbeslutninger. De blir styrt av lønnsomhetskalkyler. Mangler bedriften likvide midler til å gjennomføre et lønnsomt prosjekt, vil den oppsøke kapitalmarkedet. Sier kapitalmarkedet «nei», er det tvilsomt om staten bør si «ja».
Videre er alternativet til kontantstøtte i de færreste tilfeller konkurs. Isteden vil bedriften måtte hente ny egen- eller fremmedkapital. Igjen, dette kan være problematisk for små og mellomstore bedrifter, men ikke for store bedrifter med utsikt til lønnsomhet.
Almlid og Dørum har helt rett i at det kan være betydelige transaksjonskostnader ved å hente fremmed- og egenkapital i tilfelle konkurs og restrukturering. Disse kostnadene må veies mot de vridende effektene av skattene som finansierer dem, transaksjonskostnader for staten, samt ulempene som følger av at staten generelt ikke er like god til å allokere kapital som private markeder.
Fra det vi kjenner til av estimater for kostnadene ved refinansiering, skatt, og feilallokering av kapital, finner vi det lite trolig at kompensasjonsordningen er effektiv ressursbruk i dagens situasjon.
Verdiskapning som mål
Målet for økonomisk politikk bør være å oppnå så høy fremtidig verdiskaping som mulig, så mange godt betalte arbeidsplasser som mulig, og så høy avkastning på investert kapital som mulig. Almlid og Dørums innlegg sår tvil om dette er formålet med kompensasjonsordningen fra NHOs side.
NHO har så vidt vi forstår vært en sparringpartner når regjeringen har utformet kompensasjonsordningen. Vi etterlyser derfor dokumentasjon fra regjeringen om hvordan de har foretatt de kritiske avveiningene.