Flørting på jobb, Hurtigruten på kollisjonskurs og flinke koronaledere. Se hvilke saker som engasjerte flest i året som gikk.
Før vi vender blikket mot et nytt år har vi i BI Business Review-redaksjonen sett på hvilket forskningsstoff som fenget flest og aller best i 2021.
I årets mest populære forskningssak, med nesten 15.000 lesere, retter trioen Line-Lervik Olsen, Pål Rasmus Silseth og Bengt Gunnar Lorentzen søkelyset mot nasjonalskatten Hurtigruten og hvordan tall fra Norsk Kundebarometer viser at tilliten til selskapet blant norske kunder er i ferd med å rakne.
1) The rise and fall of Hurtigruten
«Hurtigruten har lenge hatt en stor plass i mange norske hjerter og etablert seg som en solid merkevare, både nasjonalt og i stadig større grad internasjonalt. Men, et godt omdømme og en sterk merkevare må ikke misbrukes, de må forvaltes.»
2021s nest mest leste artikkel er signert Donatella De Paoli og dreier seg om hvilken ledelse som har fungert best når arbeidslivet plutselig ble flyttet på hjemmekontor.
2) Lederne som har klart seg best under korona
«Noen ledere har skilt seg ut. De har aldri hatt det bedre og fått til bedre resultater enn under korona. Disse lederne er nesten flaue over å dele dette, i en tid da mange i samfunnet hadde det vanskelig.»
På bronseplass finner vi Linda Lai, som skriver om den avgåtte KrF-lederen Kjell Ingolf Ropstad og andre ledere med et trøblete forhold til makt og status.
3) Ropstad, makten og motivasjonen
«Forskning har gjennom mange år belyst de korrumperende effektene av makt. Mange klarer ikke å håndtere høy makt og status, men får en berusende følelse av at de fortjener spesialbehandling og er hevet over reglene som gjelder for andre.»
Mange av sakene på BI Business Review har lang levetid og engasjerer lesere lenge etter at de er publisert. Årets fjerde mest leste sak kommer fra Ole I. Iversen og ble først publisert i 2020. Rekrutteringseksperten tar for seg hvilke kjennetegn man bør se etter før man skal ansette en ny leder.
4) Hvordan gjenkjenne en god leder?
«Arv og miljø påvirker utviklingen av både personlighet og evner. Det ser imidlertid ut som om enkelte har bedre genetiske forutsetninger for å utvikle seg til fremragende ledere enn andre.»
Den femte mest leste saken er en gjenganger på våre årets mest leste-lister, og ble opprinnelig publisert for nesten åtte (!) år siden. Hvis du ikke allerede er en av de mange tusen som har gjort det, få med deg Jan Ketil Arnulf og hans guide fra 2014 til å lage gode visjoner.
5) Fem kjennetegn på gode visjoner
«Det er ikke tilstrekkelig for ledere å tenke store, kloke og inspirerende tanker om fremtiden. De må også evne å kommunisere og fremføre budskapet på en overbevisende måte.»
Filosof Øyvind Kvalnes skapte stort engasjement blant våre lesere med hans sak om hvordan ledere bør etablere et ytringsklima for vennlig kritikk på jobb.
6) Hvordan skape en atmosfære av vennlighet?
«Motforestillinger og uenighet er avgjørende for å omforme innskytelser til levedyktige ideer. Hvordan får vi til det i en tid hvor folk er så lettkrenkelige og skjøre?»
Litt lenger nede på listen finner vi igjen Linda Lai, denne gangen med en artikkel om hvordan nye trender i arbeidslivet bidrar til å forandre hvilke krav man stiller til ledere.
7) Utfordringer post-pandemi
«Håndteringen av alle disse utfordringene vil være avgjørende for å skape og opprettholde en god organisasjonskultur som medarbeidere ønsker å være del av.»
Ledelse engasjerer våre lesere mer enn noe annet tema. Det virker som at mange kjente seg igjen når Øyvind Lund Martinsen skrev om ledere som nærmest forsøker å tvinge kollegene sine rundt seg til å prestere.
8) Har du noensinne opplevd tvangsledelse?
«Alt skal måles og tallfestes, selv forhold som ikke kan tallfestes på pålitelige måter. Tallene avgjør resultatvurderingene, enten de speiler reelt gode prestasjoner, flaks, uflaks eller bare uheldige omstendigheter.»
Øyvind Kvalnes pirret leserne flere ganger i 2021, også da han filosoferte rundt fenomenet flørting i arbeidslivet, og hvordan flørten kan bidra til «mikroøyeblikk av energiskapende gjensidig anerkjennelse».
9) Flørting på jobb
«På hjemmekontoret har folk fått liten mulighet til å flørte. Den digitale avstandsflørten kan ikke måle seg med den hvor vi er fysisk til stede i samme rom. Vil det vise seg at vi er rustne på flørtefronten, og må øve oss opp igjen?»
Sist, men ikke minst, dukker Ivar Gaasland opp med sin nøkterne gjennomgang av «jordbrukets tilstand».
10) Bøndene får 600.000 i støtte for hvert årsverk
«Hvordan står det til med norsk jordbruk? Er det så galt som bøndenes organisasjoner vil ha det til? Her er tallenes tale.»