-
Forskningssenter

BI Senter for byggenæringen

  • SFI Klima 2050 Klimatilpasning av bygg og infrastruktur

      • søndag 1. februar 2015

    BI er akademisk partner i Klima 2050, som er et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). SINTEF Byggforsk er vertsinstitusjon og leder SFIet sammen med NTNU. SFI-et er nå inne i sitt siste år, og avsluttes våren 2023.

    BI, ved Byggsenteret gjør studier av samhandlingsprosesser knyttet til klimatilpasning, og hvordan klimatilpasning kan implementeres i praksis. En av studiene har sett nærmere på Naturfareforum, som er et nettverk bestående av offentlige etater som har en felles interesse og ansvar for å gjøre samfunnet mer robust til å håndtere naturfarer. Studien har bidratt til å rette søkelyset på hva som er viktige betingelser for at slike samarbeid skal være nyttige. Dette var en viktig inspirasjon til en evalueringsprosess av Naturfareforum, der resultatet ble en tydeligere strategi i forumet. 

    I tillegg, har Institutt for samfunnsøkonomi ved BI bidratt med analyser av beslutningsprosesser og samfunnsøkonomiske forhold, spesielt med fokus på kost-nytte analyser. Kost-nytte studiene har bidratt til å sette dette temaet mer på agendaen, og til nye studier.

    Resultater av studiene er presentert på konferanser, i Klima 2050 rapporter og i vitenskapelige artikler. Se for nærmere informasjon, klima2050.no.

  • Digibuild

    Digibuild i regi Backe, ble avsluttet i 2022. Prosjektet var et 4-årig BIA-prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd. Øvrige partnere i prosjektet var Lean Communications og SINTEF Digital. BI har her sett på strategisk endring og hva som skal til for at virksomheter i byggenæringen kan heldigitaliseres. Forskningen har bidratt til Backes digitaliseringsprosjekt, spesielt med fokus på behovet for forankring, og også formidlet kunnskap om dette til næringen forøvrig gjennom Construction City klyngen, der digitalisering står sentralt. Basert på forskningen, ble det også sendt inn en søknad til Forskningsrådet om støtte til et prosjekt om å måle effekter av digitalisering, Digimetrics, i 2021. Prosjektet fikk avslag i første omgang, men planlegges å søkes om på nytt. Andre resultater er publisert i diverse rapporter og artikler, som kan lastes ned via fanen Pulikasjoner.

  • WAVE - From Waste to Value

    Fra Waste til Value (WAVA) var et forprosjekt finansiert av Regionale forskningsfond Hovedstaden, som ble gjennomført i samarbeid med Oslo Havn i 2020. Prosjektet omhandlet håndtering av masser til og fra bygg- og anleggsprosjekter i Oslo-området. Den lineære måten å håndtere disse massene på bidrar til at overskuddsmasser deponeres mens nye, jomfruelige masser må tas ut fra steinbrudd. Dette skaper unødig ressursbruk og mye transport, som igjen genererer store mengder Co2 i tillegg til trafikale utfordringer. Prosjektet så på et case der Oslo Havn i samarbeid med to aktører i byggenæringen sammen hadde utviklet et konsept for sirkulær massehåndtering, der en massehub på Grønlia sto sentralt. Løsningen ble imidlertid aldri realisert. Basert på denne case-studien, identifiserte prosjektet en rekke barrierer for slike løsninger, og satte søkelyset på hvordan man må forstå slike løsninger i lys av hvordan ressurser er tilpasset hverandre, og at nye løsninger ofte vil utfordre eksisterende ressurskonfigurasjoner. Det er derfor viktig å identifisere disse, og gjennom samarbeid søke å påvirke, tilpasse og endre disse konfigurasjonene. Denne tankegangen har bidratt til en bevissthet rundt samhandlingsprosesser, reflektert i bl a arbeid i nettverk slik som Pådriv, og også rundt problematikken rundt barrierer, reflektert i bl a nye initiativer fra de involverte aktørene og hos myndighetene. Resultatene fra prosjektet er publisert i både en BI-rapport og en Magma-artikkel, som kan lastes ned via fanen Pulikasjoner. 

  • Verdiskaping i BAE-næringen

      • mandag 1. januar 2007

    Den opprinnelige verdiskapingsstudien av BAE-næringen (Espelien og Reve, 2007) satte verdiskaping i BAE-næringen på dagsorden, både i næringen og på myndighetsnivå (jfr. St.meld. nr 28, 2011-2012, ) og tallene fra studien har blitt oppdatert jevnlig siden starten . Siste oppdatering ble gjennomført i 2019 i samarbeid med BAE-rådets Sammen2020. Rapporten kan lastes ned via fanen Publikasjoner. Det diskuteres nå en ny oppdatering i samråd med BAE-rådet og Sammen 2030. 

  • Studier på samhandling

    Forskning på samhandling har stått sentralt i senteret siden starten i 2005, og har resultert i en rekke studier opp gjennom årene, som har bidratt til å sette samhandlingsprosesser på dagsorden i næringen. Resultater fra disse studiene har blitt publisert i flere rapporter, artikler og masteroppgaver, som finnes under fanen Publikasjoner og Masteroppgaver.

    Den siste studien i denne rekken, og som pågår nå, handler om felles problemløsning, og har som målsetning å identifisere viktige betingelser for slik problemløsning. Dette er spesielt relevant i komplekse arbeidsprosesser som involverer mange aktører. Den empirisk konteksten for studien er et stort veiprosjekt. Gjennom å identifsere betingelser for felles problemløsning, søker vi å bidra til å effektivisere og forbedre samhandlingen i slike prosjekter, som vi fra tidligere forskning vet er viktig for at prosjekter skal oppnå sine mål.

  • Phd studier

    Det er p.t. tre doktoranderr som er knyttet til senteret, og som gjør sine studier basert på studier innenfor BAE-næringen.

     

    Petrine Djupvik-Flaa studerer betydingen av gjentakende samarbeid mellom prosjekter, og hvordan praksiser utvikles og overføres, spesielt med fokus på digitale praksiser. 

     

    Olav Soldal ser på tverrfaglige samarbeid for å håndtere store samfunnsutfordringer, spesielt knyttet til overgangen fra en lineær til sirkulær økonomi. Han ser på samarbeidsinitiativene Pådriv og Bærum Ressursbank, som har som målsetning å etablere en sirkulær håndtering av masser til bygg- og anleggsprosjekter. Olav var forskningsassistent i WAVA, og er nå knyttet til SFI-et EarthresQue

     

    Hugo Firmo studerer sirkulære forretningsmodeller, og hvordan bedrifter kan implementere slike modeller. Han ser på en rekke bedrifter i den norske byggenæringen, og deres sirkulære strategier og forretningsmodeller.