Globalisering

Introduksjon

Dagens samfunn er i høy grad preget av utvikling og spredning av ny og stadig rimeligere kommunikasjonsteknologi. Endringer i økonomi, informasjonsteknologi og vare- og persontransport har betydelige følger for verdenshandel, sosial organisering, politisk styring, migrasjon, miljø og kultur i vår tid. Organisasjoner og bedrifter styres og organiseres på nye måter, og produksjon så vel som ansettelsesforhold endrer seg. Slike prosesser påvirker også menneskers opplevelser og forståelser av verden de lever i. Dette kommer ikke bare til syne i utbredte globaliseringsdiskurser om risiko, sårbarhet, og politisk-, sosial-, kulturell- og økonomisk integrasjon. Det virker også tilbake på globaliseringen selv. Verden blir mer integrert, og betydningen av fysisk avstand svekkes på mange områder. Samtidig viser det seg at det lokale og særegne er blitt viktigere i en globalisert verden hvor grensene stadig utfordres. Dette kurset er sentrert rundt et knippe av grunnleggende temaer og nøkkelbegreper som skal bidra til økt forståelse av dagens globalisering. Slik kan kurset også bidra til å sette kunnskap fra mer spesialiserte fag i et bredere globalt perspektiv. Kurset skal bidra til å bevisstgjøre studenter om viktige globaliseringsprosesser, så vel som sentrale forutsetninger for, og konsekvenser av, dagens globalisering.

Kursets innhold

• Historiske forutsetninger for globalisering.
• Overgang fra det lokale og konkrete til en stadig mer abstrakt og frakoplet verden som muliggjør interaksjon og integrasjon på globalt plan.
• Fremveksten av ny teknologi, og følger av dette.
• Vertikal disintegrasjon.
• Hastighet og akselerasjon i kommunikasjonsteknologi, samfunns- og arbeidsliv. Global samtidighet, og komprimering av tid og rom.
• Global standardisering på forskjellige områder, inkludert produksjon og produktløsninger, steder, regelverk, normer og verdier. Relaterte tema som kulturimperialisme og utdatering.
• Global sammenveving og fremveksten av nettverksamfunnet. Følger av transnasjonal sammenveving i forhold til makt og avmakt, global styring, og transnasjonal sosial og økonomisk integrasjon.
• Den neo-liberale vendingen.
• Kvinner og globalisering.
• Nye måter å organisere bedrifter på. Forandringer hva angår arbeidsforhold og produksjon i en globalisert økonomi.
• Global mobilitet, transnasjonal migrasjon, turister og flyktninger, diaspora og transnasjonale mikroøkonomier.
• Komplekse samfunn og kulturell blanding. Forskjeller mellom flerkulturelle og fler-etniske samfunn, kreolisering og hybriditet.
• Sårbarhet og risiko i en sammenvevet verden, inkludert klimaendringer, terror, industri- og naturkatastrofer. Sårbarhet i transport- og digitale nettverk. Frykt og tap av tillit til etablerte ekspertsystemer.
• Reaksjoner, globale protester og tilbakekobling. Identitetspolitikk, sosial avgrensing og viktigheten av det lokale og spesielle i en globalisert tid.