Olav Bjerke Soldal

Magma forskning og viten 25(5) p. 95-103

Hvert år kastes rundt en tredjedel av all spiselig mat i Norge. En stor andel av svinnet oppstår før maten når butikkhyllene, hovedsakelig fordi den har «feil» utseende, form eller farge målt mot etablerte standarder. Dette utgjør et betydelig klimagassutslipp, økt press på landareal og stadig voksende avfallsmengder, og det representerer et verditap for den norske økonomien på over 20 milliarder kroner. I produsentleddet finnes det per i dag ikke god statistikk for omfanget av svinn. Fra et faglig perspektiv representerer dette skjulte svinnet et kunnskapsgap for fremgang innen den sirkulære økonomien. Fra et forretningsperspektiv representerer gapet mellom svinn og ressursutnyttelse store muligheter for forretningsmodellinnovasjon og nye verdikonfigurasjoner. Det er store verdier å hente på å utnytte ressursene som kasseres i dagens lineære økonomi. Denne artikkelen peker på ressursmegling via digitale plattformer som en forretningsmodell som kan oppnå betydelige kutt i det norske matsvinnet ved å fungere som et bindeledd mellom avfallsstrømmer og nye bruksområder, ved hjelp av digitale plattformer. Vi benytter resultater fra en forbrukerundersøkelse gjennomført blant norske husstander på temaet «matsvinn og ikke-standard matvarer», og hevder på grunnlag av disse resultatene at det ligger et betydelig verdipotensial i å tette informasjons- og koordineringsgapene som i dag preger matbransjen. Vi forsøker å belyse norske forbrukeres holdninger til «ukurante varer» og diskuterer faktorer for å lykkes med ressursmegling ikke bare innen matbransjen, men også den norske økonomien mer generelt.

Sustainability 13(16) Doi: https://doi.org/10.3390/su13169227

The recent rise in climate concern among citizens worldwide is coinciding with a rising interest in agricultural climate solutions. The future scaling-up of these solutions, however, requires more knowledge about the mitigation potential, costs and financing options, including crowdfunding (CF). Our objective is to explore the driving factors behind the public’s willingness to pay for crowdfunded climate mitigation projects at the farm level. In this study, four mitigation options from the perspective of farmers were identified: solar panels on the barn roof, biogas from animal manure, drag hoses for improved manure dispersal, and the addition of biochar to soils. The study investigates the optimal characteristics of crowdfunding campaigns to finance such mitigation measures. The most influential factors on the respondents’ WTP is neither climate concern nor proximity, but instead the knowledge regarding CF, combined with how comprehensible and salient the suggested measure is. The main implications are that future projects that aim to achieve broad participation in CF campaigns need to communicate well, to improve both public knowledge of the funding mechanism (CF) itself and the comprehensibility and salience of the agricultural measure.