De store variasjonene i viktige økonomiske størrelser under koronapandemien utgjør en utfordring for modeller som tallfestes på historiske tidsserier. I denne artikkelen presenterer vi en pragmatisk løsning på hvordan pandemiperioden kan håndteres i en DSGE-modell for norsk økonomi. Vi introduserer sjokk i den makroøkonomiske modellen NORA som kun får være aktive i pandemiårene. Med denne tilnærmingen kan vi analysere de relative bidragene fra ulike drivere av svingninger i økonomisk aktivitet under pandemien. Vi viser at å ikke ta hensyn til pandemispesifikke sjokk kan lede til en feilvurdering av de økonomiske konsekvensene av innretningen av finanspolitikken. Dette gjør vi ved å se på hvordan en permanent økning i merverdiavgiftssatsen slår ut i økonomisk aktivitet. I en modell uten pandemispesifikke sjokk undervurderes den økonomiske kostnaden med en faktor på fire.
Gundersen, Thomas Størdal (2020)
The impact of U.S. supply shocks on the global oil price
I examine the role of the U.S. shale oil boom in driving global oil prices. Using a structural vector autoregressive (SVAR) model that identifies separate oil supply shocks for the U.S. and OPEC, I find that U.S. supply shocks can account for up to 13% of the oil price variation over the 2003-2015 period. This is considerably more than what has been found in other studies. Moreover, while U.S. oil production has increased substantially since 2010, U.S. oil supply shocks first started to contribute negatively to oil prices beginning in late 2013. This mismatch implies a temporary friction in the transmission of U.S. supply shocks to the rest of the world likely caused by logistical and technological challenges observed in the downstream supply chain.
Boug, Pål; Gundersen, Thomas Størdal, Hungnes, Håvard & Skretting, Julia Zhulanova (2024)
Hva forklarer boligprisene?
[Kronikk]
Gundersen, Thomas Størdal; Quaghebeur, Ewoud & Tretvoll, Håkon (2024)
NORA—A Microfounded Model for Fiscal Policy Analysis in Norway
[Report Research].
This document describes NORA, a microfounded model for fiscal policy analysis in Norway. The model is based on relatively standard dynamic stochastic general equilibrium (DSGE) models of the type used in many central banks and international policy institutions. The standard framework is however modified considerably to allow for a realistic analysis of the general equilibrium effects of fiscal policy on the Norwegian economy. In particular, the model features wage bargaining between a union representing workers and firms in the tradeable sector to capture the institutional framework for wage setting in Norway, a sovereign wealth fund—the Government Pension Fund Global (GPFG)—and related constraints on the use of resources from the GPFG for fiscal financing purposes, and a rich description of the fiscal authority in Norway and its links with the rest of the economy. The model parameters are determined partly through a calibration of the model’s steady state to long-run averages in the data and partly through Bayesian estimation using quarterly time series for the Norwegian economy for the period 1999Q1 to 2019Q4. We illustrate the properties of the model by showing how it responds to some common macroeconomic shocks, by presenting a number of fiscal policy simulations that illustrate typical use cases, and by comparing fiscal multipliers with those from existing models.
Gundersen, Thomas Størdal (2023)
The Price Responsiveness of Shale Producers: Evidence from Micro Data
[Conference Lecture]. Event
Bjertnæs, Geir Haakon Malterud; Boug, Pål, Brasch, Thomas von, Bye, Brita, Cappelen, Ådne, Fæhn, Taran, Graber, Michael, Gundersen, Thomas Størdal, Hammersland, Roger, Holmøy, Erling, Hungnes, Håvard, Jasinski, Marek, Kaushal, Kevin R., Kolsrud, Dag, Quaghebeur, Ewoud, Skretting, Julia Zhulanova, Stølen, Nils Martin, Tretvoll, Håkon & Vigtel, Trond Christian (2023)
Utfordringer for lønnsdannelsen og norsk økonomi - Utredning for Frontfagsmodellutvalget
[Report Research].
Statistisk sentralbyrå fikk 30. mars 2023 i oppdrag fra Frontfagsmodellutvalget å analysere konsekvenser for lønnsdannelsen og norsk økonomi av endringer i makroøkonomiske rammebetingelser ved hjelp av modellberegninger. Endringene gjelder internasjonale priser og rentenivå, utviklingen i petroleumsnærin gen, tilbud og etterspørsel etter ulike typer arbeidskraft, produktivitetsvekst, etterspørselen etter helse og omsorgstjenester, samt klimarelaterte omstillinger. Frontfagsmodellen innebærer at konkurranseutsatte næringer (frontfaget) forhandler først og at lønns veksten i denne sektoren er normgivende over tid for lønnsoppgjørene i resten av økonomien (følgefa gene). Frontfagsmodellen bidrar til å realisere den såkalte hovedkursen for lønnsutviklingen. Hovedkur sen er definert som den langsiktige trenden i lønninger som sikrer eierne av virksomhetene i frontfaget en normal avkastning på kapitalen. Økonomiske forstyrrelser fører i praksis til både endring i og avvik fra hovedkursen, som kan gjøre det vanskeligere å oppnå enighet mellom partene i lønnsforhandlingene. I denne rapporten identifiserer vi flere slike avvik og endringer over en analyseperiode mot 2050. I scenarioet med høy inflasjon og høyere rentenivå internasjonalt, reduseres reallønna, men penge- og finanspolitikken kan motvirke utslagene på norsk økonomi. Utslagene på norsk økonomi påvirkes også i stor grad av responsen i kronekursen og antakelser om valutabevegelser blir dermed sentrale. Selv om samspillet mellom den økonomiske politikken og frontfagsmodellen over tid kan bidra til stabil inflasjon og sysselsetting, kan oppslutningen om frontfagsmodellen svekkes dersom arbeidstakerne opplever reallønnsfall som følge av forbigående høyere inflasjon og renter i utlandet. I scenarioet med globalisering i revers og høyere importpriser vil lønnskostnadsandelen falle i følgefagene. En slik utvikling vil legge et press på lønnsfastsettelsen i frontfaget hvis fagforeningene i følgefagene krever en lønnsvekst som holder lønnskostnadsandelen i skjermet sektor konstant. I scenarioet med midlertidig lavere produktivitetsnivå i skjermet sektor kan det bli vanskelig å realisere en nedgang i det nominelle lønnsnivået, spesielt i en situasjon med høyt press i arbeidsmarkedet. I scenarioet med raskere utfasing av petroleumsnæringen vil arbeidsledigheten bli høyere og reallønna lavere, noe som kan være krevende å håndtere for partene i arbeidslivet. I scenarioet med høyere etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester øker presset i arbeidsmarkedet. Imidlertid fører overveltning av sterkt økende skatter til lavere reallønnsvekst og redusert lønnsomhet i frontfaget i forhold til referansebanen. I dette scenarioet analyseres også effekten av at helse- og omsorgsarbeidere får høyere relativ lønn, noe som i seg selv kan være krevende å realisere innenfor rammene av frontfagsmodellen. I scenarioet med klimarelaterte omstillinger som følge av nasjonal og internasjonal klimapolitikk øker frontfaget sin relative konkurranseevne overfor utlandet fordi den baserer seg på utslippsfri, fornybar elektrisk kraft. Dette er imidlertid ikke nok til at frontfagene kan ekspandere tilstrekkelig til å erstatte bortfallet av petroleumseksport. Reallønna i frontfagene må også falle for at konkurranseevnen skal bedres tilstrekkelig. En slik reallokering er en konsekvens av at lavere inntekter fra petroleum reduserer nasjonalinntekten og dermed forbruksmulighetene. Rapporten presenterer også framskrivinger for utviklingen i norsk økonomi samt tilbud og etterspørsel for ulike utdanningsgrupper fram mot 2050. I framskrivingene har vi lagt til grunn at den relativt moderate produktivitetsveksten de siste årene fortsetter, og at reallønnsveksten derfor blir moderat, på vel én prosent i året i gjennomsnitt. Det samme gjelder veksten i fastlandsøkonomien. Framskrivingene viser også underskudd av personer med videregående fagutdanning rettet inn mot industri, bygg og anlegg, samt helse- og omsorgsfag. Problemene ved slike ubalanser er større jo vanskeligere det er for arbeidskraft med ulike typer utdanning å erstatte hverandre. Modellene vi bruker i denne rapporten representerer en forenklet beskrivelse av virkeligheten og de fanger ikke opp alle relevante sammenhenger i norsk økonomi. Beregningene er heftet med usikkerhet. Scenarioene har forskjellig tidshorisont og utforming. Usikkerheten i beregningene øker typisk i takt med lengden på analyseperioden og størrelsen på de økonomiske forstyrrelsene.
Jasinski, Marek; Brasch, Thomas von, Cappelen, Ådne, Graber, Michael, Tretvoll, Håkon & Gundersen, Thomas Størdal (2023)
Betydningen av nivået på produktivitetsveksten
[Lecture]. Event
Gundersen, Thomas Størdal & Hvinden, Even Comfort (2020)
OPEC's Crude Game: Evidence of pro- and countercyclical output regimes
[Conference Lecture]. Event
Gundersen, Thomas Størdal (2017)
The Impact of U.S. Supply Shocks on the Global Oil Price
[Conference Lecture]. Event
Gundersen, Thomas Størdal (2017)
The Impact of U.S. Supply Shocks on the Global Oil Price
[Conference Lecture]. Event
Gundersen, Thomas Størdal (2017)
The Impact of U.S. Supply Shocks on the Global Oil Price
