Marius Emberland
Professor
Department of Law and Governance
Employee Profile
- E-mail marius.emberland@bi.no
Biography
Marius Emberland is professor at the Department of law and governance, specializing in public and international law. His main teaching assignments at BI are with the five-year Master of laws programme, concentrating on the law of civil procedure, constitutional law, and international law, including human rights.
He joined the BI faculty in 2023. He was previously associate professor at the Faculty of law at the University of Oslo, but the decade and a half prior to his moving to BI he worked for the Norwegian Government, first at the Legal Affairs Department at the Ministry of Foreign Affairs, then as attorney for the Norwegian Government at the Office of the Attorney General for Civil Affairs, where he inter alia for ten years served as Norway's Government Agent before the European Court of Human Rights and other international human rights bodies, and finally, prior to called to BI, as chief analyst at the Ministry of Justice and Public Security. He has also served as acting appeals court judge at the Borgarting High Court in Oslo. He is presently part of the editorial committees of two Norwegian law jornals (Lov og rett, and Kritisk Juss), and has formerly had similar roles at the Nordic Journal of International Law and Harvard International Law Journal. He has been editor-in-chief of the Nordic Journal of Human Rights.
Marius has litigated more than a hundred cases on behalf of ministries of the Norwegian Government in domestic courts on a variety of matters, including more than 15 cases before the Supreme Court of Norway. Several of them are seminal judgments in the corpus of the Supreme Court. He has litigated many cases before the European Court of Human Rights, in his capacity of Norway's Agent, and also cases before the European Court of Justice and the EFTA Court. He was part of Norway's legal team in the first BIT arbitration case ever against Norway under ICSID in the case of SIA North Star Ltd. v. Norway in 2020-2023.
Marius has his basic five-year masters of law degree (cand.jur.) from the University of Oslo, and he also holds an LL.M. degree from Harvard Law School. He has a doctorate in law (D.Phil.) from the University of Oxford on a dissertation concerning the protection of companies' and shareholders' interests under the European Convention on Human Rights (published as "The Human Rights of Companies: Exploring the Structure of ECHR Protection" by Oxford University Press).
You may follow him at LinkedIn.
He joined the BI faculty in 2023. He was previously associate professor at the Faculty of law at the University of Oslo, but the decade and a half prior to his moving to BI he worked for the Norwegian Government, first at the Legal Affairs Department at the Ministry of Foreign Affairs, then as attorney for the Norwegian Government at the Office of the Attorney General for Civil Affairs, where he inter alia for ten years served as Norway's Government Agent before the European Court of Human Rights and other international human rights bodies, and finally, prior to called to BI, as chief analyst at the Ministry of Justice and Public Security. He has also served as acting appeals court judge at the Borgarting High Court in Oslo. He is presently part of the editorial committees of two Norwegian law jornals (Lov og rett, and Kritisk Juss), and has formerly had similar roles at the Nordic Journal of International Law and Harvard International Law Journal. He has been editor-in-chief of the Nordic Journal of Human Rights.
Marius has litigated more than a hundred cases on behalf of ministries of the Norwegian Government in domestic courts on a variety of matters, including more than 15 cases before the Supreme Court of Norway. Several of them are seminal judgments in the corpus of the Supreme Court. He has litigated many cases before the European Court of Human Rights, in his capacity of Norway's Agent, and also cases before the European Court of Justice and the EFTA Court. He was part of Norway's legal team in the first BIT arbitration case ever against Norway under ICSID in the case of SIA North Star Ltd. v. Norway in 2020-2023.
Marius has his basic five-year masters of law degree (cand.jur.) from the University of Oslo, and he also holds an LL.M. degree from Harvard Law School. He has a doctorate in law (D.Phil.) from the University of Oxford on a dissertation concerning the protection of companies' and shareholders' interests under the European Convention on Human Rights (published as "The Human Rights of Companies: Exploring the Structure of ECHR Protection" by Oxford University Press).
You may follow him at LinkedIn.
Publications
Shows
5
of 45 publication(s)
Article Marius Emberland, Per Johan Petersson Boucht (2026)
'Mental link' as a condition for punishment under Article 7 of the European Convention on Human Rights
The authors analyse the concept considering ECHR Article 7’s text, object and purpose, the Strasbourg Court’s overall methodology, and the complex of Italian cases from which ‘mental link’ sprang as well as case law subsequently making use of it. The authors argue that the requirement means that a person subject to criminal prosecution must have procedural opportunity to free themselves from punishment in cases of avoidable and excusable error of law. Alternative readings, including that it negates strict liability or requires mental capacity as a condition for punishment, are discarded. The ‘mental link’ case law therefore seems not to suggest that EU law, through the CFR, imposes new constraints on Member States’ freedom to define what constitutes criminal behaviour within their jurisdictions. It rather highlights one of several aspects of the principle of guilt, a cornerstone of the European legal tradition.
Article Per Johan Petersson Boucht, Marius Emberland (2026)
‘Mental Link’ as a Condition for Punishment Under Article 7 of the European Convention on Human Rights
The authors analyse the concept considering ECHR Article 7’s text, object and purpose, the Strasbourg Court’s overall methodology, and the complex of Italian cases from which ‘mental link’ sprang as well as case law subsequently making use of it. The authors argue that the requirement means that a person subject to criminal prosecution must have procedural opportunity to free themselves from punishment in cases of avoidable and excusable error of law. Alternative readings, including that it negates strict liability or requires mental capacity as a condition for punishment, are discarded. The ‘mental link’ case law therefore seems not to suggest that EU law, through the CFR, imposes new constraints on Member States’ freedom to define what constitutes criminal behaviour within their jurisdictions. It rather highlights one of several aspects of the principle of guilt, a cornerstone of the European legal tradition.
Editorial Marius Emberland (2025)
Ny forvaltningslov – gamle bestemmelser om administrative sanksjoner
Article Marius Emberland, Henrik Jorem (2025)
Sikkerhetslovens betydning for norsk næringsliv
Lov om nasjonal sikkerhet gir myndighetene hjemmel til å bestemme at loven skal gjelde for private virksomheter som har en rolle i å ivareta grunnleggende nasjonale funksjoner. Artikkelen drøfter konsekvenser av at private virksomheter underlegges sikkerhetslovens krav. Blant annet stiller loven såkalte funksjonelle krav til beskyttelse av skjermingsverdig informasjon og fysiske objekter og infrastruktur. Virksomhetens ansatte må autoriseres og i noen tilfeller sikkerhetsklareres. Virksomhetene må selv dekke kostnadene ved pålagte tiltak. Sikkerhetsloven har betydning også utover virksomheter som blir direkte underlagt den. Leverandører av varer og tjenester må tilfredsstille krav til sikkerhetsgraderte anskaffelser. Dessuten har myndighetene hjemmel til å føre kontroll med – og i ytterste konsekvens stanse – forretningsmessige disposisjoner som kan ha betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser. Med dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det grunn til å tro at sikkerhetsloven vil få økende betydning for næringslivet
Chapter Marius Emberland (2025)
Are the Child Welfare Cases against Norway in the European Court of Human Rights unique?
Editorial Marius Emberland (2024)
Konstitusjonell forutberegnelighet i uforutberegnelige tider
Article Per Johan Petersson Boucht, Marius Emberland (2024)
Om "mental link" som vilkår for straff etter EMK art. 7 ifølge G.I.E.M. S.r.l. mfl. mot Italia (2018)
I storkammerdommen G.I.E.M. S.r.l. mfl. mot Italia (2018) uttalte et flertall i Den europeiske menneskerettighetsdomstol at begrunnelsen for straff og ordlyden i EMK artikkel 7 stiller vilkår om «mental link» for at straff kan ilegges. Uttalelsen er bekreftet i senere praksis, men det er ikke opplagt hvordan den skal forstås. Alternative tolkninger verserer i norsk og internasjonal litteratur. I norsk rett har Høyesterett og lovgiver tilsynelatende forstått «mental link» slik at straff på objektivt ansvar nå i utgangspunktet er forbudt etter EMK. Artikkelen analyserer betydningen av uttrykket i lys av hva EMK artikkel 7 dreier seg om, EMDs metode for tolkning av konvensjonen og en inngående studie av sakskomplekset som uttalelsen om «mental link» sprang ut av, og de avgjørelser som senere har gjort bruk av den. Forfatterne gjør gjeldende at kravet om «mental link» ikke bør forstås verken som krav om tilregnelighet eller subjektiv skyld (forsett eller uaktsomhet), men at den person som blir gjenstand for straffeforfølgning, må kunne ha prosessuell anledning til å kunne fri seg fra straff i tilfeller av uunngåelig og unnskyldelig rettsvillfarelse. «Mental link» kan derfor ses på som ett av flere aspekter av et grunnleggende skyldprinsipp som står sentralt i nordisk og europeisk rettstradisjon. Men dette kravet er ikke i seg selv til hinder for ileggelse av straff på objektivt grunnlag.
Article Per Johan Petersson Boucht, Marius Emberland (2024)
Om «mental link» som vilkår for straff etter EMK art. 7 ifølge G.I.E.M. S.r.l. mfl. mot Italia (2018)
I storkammerdommen G.I.E.M. S.r.l. mfl. mot Italia (2018) uttalte et flertall i Den europeiske menneskerettighetsdomstol at begrunnelsen for straff og ordlyden i EMK artikkel 7 stiller vilkår om «mental link» for at straff kan ilegges. Uttalelsen er bekreftet i senere praksis, men det er ikke opplagt hvordan den skal forstås. Alternative tolkninger verserer i norsk og internasjonal litteratur. I norsk rett har Høyesterett og lovgiver tilsynelatende forstått «mental link» slik at straff på objektivt ansvar nå i utgangspunktet er forbudt etter EMK. Artikkelen analyserer betydningen av uttrykket i lys av hva EMK artikkel 7 dreier seg om, EMDs metode for tolkning av konvensjonen og en inngående studie av sakskomplekset som uttalelsen om «mental link» sprang ut av, og de avgjørelser som senere har gjort bruk av den. Forfatterne gjør gjeldende at kravet om «mental link» ikke bør forstås verken som krav om tilregnelighet eller subjektiv skyld (forsett eller uaktsomhet), men at den person som blir gjenstand for straffeforfølgning, må kunne ha prosessuell anledning til å kunne fri seg fra straff i tilfeller av uunngåelig og unnskyldelig rettsvillfarelse. «Mental link» kan derfor ses på som ett av flere aspekter av et grunnleggende skyldprinsipp som står sentralt i nordisk og europeisk rettstradisjon. Men dette kravet er ikke i seg selv til hinder for ileggelse av straff på objektivt grunnlag.
Article Marius Emberland (2023)
Kommentarer til Lov om etterretningstjenesten, Karnov lovkommentarer (2023)
Article Marius Emberland (2023)
Om "innlegg til belysning av allmenne interesser" etter tvisteloven § 15-8 i lys av nyere praksis
Artikkelen dreier seg om ordningen i tvisteloven § 15-8 om innlegg til belysning av allmenne interesser, som var en nyskapning i norsk rett da den ble innført i 2008. Det har skjedd en økning i bruken av slike innlegg, særlig de siste årene, og nye problemstillinger og tolkningsspørsmål har dukket opp som følge av dette. Artikkelen beskriver bruken av slike innlegg, og presenterer utvalgte tolkningsspørsmål i nyere praksis, før den søker å klarlegge hvilket tankegods ordningen hviler på. Artikkelen avslutter med en vurdering av grunnlaget for en praktisering som i større grad er i tråd med ordningens underliggende hensyn og formål.
Editorial Marius Emberland (2023)
Argumentasjonsarbeider mer enn informasjonsmedarbeider og samfunnsdebattant
Article Marius Emberland (2022)
Stille EMK nå krav om skyld ved straff? Merknader til Høyesteretts dom 15. april 2021 (HR-2021-797-A)
Editorial Marius Emberland (2022)
Betydningen av praksis fra FNs menneskerettighetskomiteer
Article Marius Emberland (2022)
Kommentarer til lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett 21. mai 1999 nr. 30 §§ 1 til og med 6
Article Marius Emberland (2020)
Om kravet til likebehandling når forvaltningen treffer enkeltvedtak som beror på rettsanvendelsesskjønn
Editorial Marius Emberland (2020)
FNs barnekonvensjon som svensk lov
Article Marius Emberland (2019)
Om EMKs stilling og betydning for å sikre bedre beskyttelse av menneskerettighetene i det norske rettssystemet
Chapter Ivar Alvik, Christoffer Conrad Eriksen, Marius Emberland (2010)
Polycentric Decision-making Structures and Fragmented Spheres of Law: A New Generation of International Legal Discourse?
Editorial Marius Emberland (2007)
Leder: En ny vår for nordisk internasjonalrettslig rettsdiskurs?
Book review Marius Emberland (2006)
Bokanmeldelse av Jørgen Aall: Rettsstat og menneskerettigheter. Bergen, 2004
Book Marius Emberland (2006)
The Human Rights of Companies. Exploring the Structure of ECHR Protection
Article Marius Emberland (2006)
Diskrimineringsforbudet som konvensjonsbeskyttet menneskerettighet
Book review Marius Emberland (2006)
Book review: J. Paulsson: Denial of Justice in International Law, Cambridge University Press 2005
Review article Marius Emberland (2005)
Menneskerettighetene er ingen trussel mot rettssikkerheten
Book review Marius Emberland (2005)
Menneskerettigheter, makt og demokrati
Article Marius Emberland (2004)
The Corporate Veil in the Case Law of the Human Rights Committee and the Inter-American Court and Commission on Human Rights
Article Marius Emberland (2003)
The Corporate Veil in the Case Law of the European Court of Human Rights
Article Marius Emberland (2002)
"McElhinney v. Ireland, Fogarty v. United Kingdom, Al-Adsani v. United Kingdom (case note)"
Article Marius Emberland (2002)
"The Corporation as "Third Party" in ECHR Law"
Chapter Marius Emberland (2002)
Chapter 5: How to Recognise Human Rights Issues in Practice
Emberlands tekst inngår som 'Chapter 5' i NORDEM-publikasjonen 'Manual on Human Rights Reporting'. NORDEM-manualen er særskilt utviklet kursmateriell. Informasjon om manualen (herunder metoder for å få tilgang til materialet) kan finnes på http://www.humanrights.uio.no/nordem/manualen.html .
Chapter Marius Emberland, Øyvind W. Thiis, Gunnar M. Karlsen (2002)
The International Human Rights Machinery
Emberland har skrevet avsnittet 'Regional human rights systems - The European System' i dette heftet. Heftet inngår som 'Chapter 2' i NORDEM-publikasjonen 'Manual on Human Rights Reporting'. NORDEM-manualen er særskilt utviklet kursmateriell. Informasjon om manualen (herunder metoder for å få tilgang til materialet) kan finnes på http://www.humanrights.uio.no/nordem/manualen.html .
Article Marius Emberland (2002)
To måter å bringe rettigheter hjem på"
Article Marius Emberland (2001)
Lovskravet i EMK art 7 -- i lys av nyere EMD-praksis
Article Marius Emberland (2001)
Grunnrettigheter (bokessay)
Article Marius Emberland (2001)
Beck mot Norge
Chapter Marius Emberland (2001)
Den europeiske menneskerettighetskonvensjon og norske maktstrukturer
Article Marius Emberland (1999)
Om ¿law and literature¿-bevegelsen og dens overførbarhet til norske forhold
Article Marius Emberland (1999)
Det eksterritorielle vern i EMK artikkel 3 ¿ en oppdatering
Article Marius Emberland (1998)
"Behovet for revisjon av individvernet. Kjuus-kjennelsen som utgangspunkt for fornyet diskusjon"
Om betydningen av et grunnlovsvern for menneskerettighetene, sett i lys av Høysteretts kjennelse i den såkalte Kjuus-saken (om rekkevidden av grunnlovsbeskyttelsen for rasediskriminerende ytringer i politisk partiprogram)
Article Marius Emberland (1998)
I grunnlovskonservatismens favntak
"I grunnlovskonservatismens favntak" - populærvitenskapelig artikkel om beskyttelsen av internasjonale menneskerettigheter i den norske grunnloven
Shows
5
of 18 publication(s)
Feature article Marius Emberland, Henrik Jorem (2025)
Bedriftene betaler for nasjonal sikkerhet - men hvor mye?
https://www.dn.no/innlegg/beredskap/sikkerhetsloven/sikkerhetspolitikk/bedriftene-betaler-for-nasjonal-sikkerhet-men-hvor-mye/2-1-1778498
Interview Marius Emberland (2024)
Skriftlige innlegg til belysning av allmenne interesser, intervju/deltakelse i episode av Dommerpodden
Interview Marius Emberland (2006)
Bredt flertall for vern mot diskriminering. (Intervju, Mattis Michaelsen, Senter for seniorpolitikks websted
Interview Marius Emberland, Tore Lindholm (2006)
Intervju i programmet 'Sånn er livet': Retorikk og realiteter - norsk menneskerettighetsdebatt på et sidespor?
Interview Marius Emberland (2006)
Norsk menneskerettighetsdebatt på et sidespor?
Interview Marius Emberland (2005)
Intervju i Aftenposten (kommentarer til undersøkelse som viser at nordmenn er villig til å begrense ytringsfriheten for enkelte grupper)
Interview Marius Emberland (2004)
Stortinget ville ha skilsmisserett som krav for gjenforening
t norsk krav om at alle ektepar skal anerkjenne hverandres rett til skilsmissen, kan bidra til å nekte store grupper kvinner adgang til landet. Det frykter Marius Emberland, juridisk rådgiver ved Norsk senter for menneskerettigheter. Stortingsforslaget er nå ute på ny høring. http://kilden.forskningsradet.no/nyheter/_arkiv/artikkel.html?vis=5671
Feature article Marius Emberland (2003)
Menneskerettighetsretorikk førte ekteskapslov på villspor (27.11)
Interview Marius Emberland (2001)
Intervju Aftenposten om den såkalte Orderud-saken (spm om varetektsfengsling var i overensstemmelse med EMK)
Participation in media Marius Emberland (1999)
Deltaker i Dagsnytt 18 ang fremleggelsen av rapport om behov for forskning om menneskerettiheter i Norge
Participation in media Marius Emberland (1999)
Intervju Dagsnytt hovesending kl. 1230 25.11.1999 om saken Nilsen og Johnsen mot Norge i Den europeiske menneskerettighetsdomstol
Interview Marius Emberland (1998)
Intervju med Ingvild Bjørnvold, sommernummeret, om Verdenserklæringen om menneskerettigheter i anledning dens 50-årsjubileum
Intervju med Ingvild Bjørnvold, sommernummeret, om Verdenserklæringen om menneskerettigheter i anledning dens 50-årsjubileum
Participation in media Marius Emberland (1998)
Intervju med Svein Tore Andersen, NRK Dagsnytt om mulighetene for å bringe saker inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstol
Intervju med Svein Tore Andersen, NRK Dagsnytt om mulighetene for å bringe saker inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstol
Participation in media Marius Emberland (1998)
Om inkorporering av menneskerettigheter i norsk rett
Intervju om betydingen av inkorporering av menneskerettighetskonvensjoner i norsk rett
Shows
5
of 90 publication(s)
Master thesis Jul Fredrik Kaltenborn, Marius Emberland (2007)
Eiendomsrettsbegrepet i endring? Hoffdommen og Høyesteretts forståelse av begrepet "eiendom" i EMK første tilleggsprotokoll artikkel 1
Eiendomsbegrepet i norsk rett inkluderer etter en ren ordlydstolkning bare fast eiendom og løsøre. Rettigheter er dessuten vernet mot lover med tilbakevirkende kraft. I samspill med juridisk teori utviklet Høyesterett grunnlovens ekspropriasjonsvern også på rådighetsbegrensninger og vernet mot lover med tilbakevirkende kraft til også å inkludere uegentlig tilbakevirkning. Grunnlovsvernet utviklet seg etter hvert slik gjennom Borthen- og Thunheimsakene, at det til en viss grad vernet trygderettigheter. Etter at EMK er gitt forrang i norsk rett etter inkorporeringen av EMK gjennom menneskerettsloven i 1999, må eiendomsbegrepet i norsk rett tolkes i lys av EMK-retten. Høyesterett har forpliktet seg til å tolke bestemmelsen i overensstemmelse med EMDs metode. For å se hvilke rammer EMDs tolkning setter for norsk rett, har Hoffdommens blitt brukt som et utgangspunkt for undersøkelsen. Først ble det sett på utviklingen av i hvilken grad trygdekrav omfattes av P1-1. Når det gjelder trygderettigheter, var det lenge et skille mellom innskuddsbaserte rettigheter og rettigheter finansiert gjennom allmenn skatt. Bare førstnevnte rettigheter hadde beskyttelse. Dette skillet ser ut til å være opphevet. Den skjønnsmarginen som EMD på P1-1s område har tillagt staten, har dermed blitt noe mindre, da EMD i større grad kan vurdere om krav etter ikke-innskuddsbasert trygdeordninger faller inn under P1-1. I utgangspunktet synes EMDs eiendomsbegrep å være i overensstemmelse med den alminnelige eiendomsretten i konvensjonsstatene. EMK-rettens eiendomsbegrep har likevel en autonom karakter ved at P1-1 tolkes i sammenheng med resten av Konvensjonen. Selv om statenes skjønnsmargin er vid på P1-1s anvendelsesområde, er det likevel slik at staten er bundet når det har oppstått en berettiget forventning for enkeltindividet til å motta trygd. Reglene er utformet slik at enkeltindividet skal kunne forutberegne sin stilling. Det stilles således krav til lovverkets klarhet. EMD vil imidlertid ikke bare vurdere de nasjonale rettsregler, men også se hen til om myndighetene og klageren har handlet slik at klageren må kunne sies å ha en berettiget forventning om å ha et pengekrav mot staten. I Hoffdommen ble prinsippet om berettiget forventning brukt for å fastslå fra hvilket tidspunkt Hoff hadde krav på trygd. Så ble Høyesteretts tolkning Hoffs krav på renter etter P1-1 analysert. Det ble pekt på at dommen i liten grad vil kunne gi signaler om hvordan rettstilstanden er i Norge. EMK-rettens mulige innflytelse på norske rentekravs beskyttelse etter ble også P1-1 drøftet. Avhandlingen viste videre at nedslagsfeltet til P1-1s eiendomsvern ser ut til å endre seg noe når bestemmelsen tolkes i sammenheng med andre konvensjonsbestemmelser. Det ser særlig ut til å være grunnlag for å tro at eiendomsbegrepet utvides når P1-1 blir sammenholdt med diskrimineringsforbudet i artikkel 14. Dersom Høyesterett legger seg på samme linje som EMD på dette området kan det reises spørsmål om norsk lovgiver får en del av de samme skranker som protokoll 12 ville pålagt den. Det ble i denne sammenheng bemerket at protokoll 12 er en tilleggsprotokoll som Norge foreløpig ikke har villet vedta. Utviklingen har således gått i retning av en utvidelse av eiendomsbegrepet. Det ble pekt på at utviklingen av EMK-retten fungerer som et samspill mellom nasjonalstatene og EMD. EMD tolker riktignok eiendomsbegrepet selvstendig, men vil likevel legge vekt på hva som er den alminnelige rettstilstanden i Europa når grensene for eiendomsbegrepet skal fastlegges. Hvordan de nasjonale domstolene responderer på avgjørelsene til EMD, vil dermed være med å prege utviklingen av menneskerettighetene i Europa.
Conference lecture Marius Emberland (2025)
The European Court of Human Rights' institutional resilience against subversive forces and adversaries
Intervention at seminar dealing with the European Court of Human Rights' resilience strategy in the face of threats from adversaries within and beyond the Council of Europe
Lecture Marius Emberland (2025)
The Convention system's institutional and procedural resilience against subversive operations
Lecture Marius Emberland (2025)
Om krav til saksbehandling i saker om forvaltningssanksjoner
Report Marius Emberland, Marius Emberland (2025)
Departementenes arbeid med internasjonale menneskerettigheter som berører nasjonal rett og politikk
Conference lecture Marius Emberland (2025)
Norwegian Foreign Intelligence Service Bulk Interception: Legal Analysis of 2020-2023 Regulatory Framework
Conference lecture Per Johan Petersson Boucht, Marius Emberland (2025)
‘Mental link’ som vilkår for straff etter EMK artikkel 7
Lecture Marius Emberland (2025)
Implikasjoner for Konkurransetilsynets saksbehandling at EMK får anvendelse i saker om overtredelsesgebyr
Lecture Marius Emberland (2024)
Foredrag for Utlendingsnemnda om ulike aktuelle temaer
Lecture Marius Emberland (2024)
Nytt om menneskerettigheter
Lecture Marius Emberland (2024)
Erstatningsansvar på menneskerettslig grunnlag
Lecture Marius Emberland (2024)
EØS-rett og EMK-rett: Noen likheter og forskjeller
Report Marius Emberland (2024)
Departementsfellesskapets arbeid med internasjonale menneskerettigheter som berører norsk rett og politikkutforming
Conference lecture Marius Emberland (2024)
Om uttalelser fra internasjonale menneskerettighetsorganer
Lecture Marius Emberland (2023)
Forberedt kommentar i sesjon om sivilprosessrettslige sider av klimasøksmål
Forberedt kommentar om sivilprosessrettslige sider av klimasøksmål - kommentar til innlegg fra professor em. Inge Lorange Backer
Conference lecture Marius Emberland (2023)
"Norsk sektormonisme" (presentasjon av foreløpige funn i arbeid om såkalte sektormonisme i norsk rett)
Conference lecture Eirik Bjørge, Marius Emberland (2011)
Hvor alvorlig tas EMK og EMDs tolkingsmetode i Europa? Tre eksempler til etterfølgelse
Conference lecture Marius Emberland (2007)
Noen tanker om "dynamisk tolking" av Grunnlovens rettighetsbestemmelser
Lecture Marius Emberland (2007)
EMK og konkurransemyndighetenes arbeid
Conference poster Christoffer Conrad Eriksen, Ivar Alvik, Marius Emberland (2007)
The New International Law - Polycentric decision-making structures and fragmented spheres of law: What implications for the new generation of international legal discourse?
Conference lecture Marius Emberland (2007)
Sovereignty and democracy asepcts of the dynamics of European human rights law
Conference lecture Marius Emberland (2006)
Er det legitimt å tolke Den europeiske menneskerettighetskonvensjon dynamisk?
Report Marius Emberland (2006)
Årbok om menneskerettigheter i Norge 2005
Lecture Marius Emberland (2006)
Selvinkriminering og tilsynsmyndigheter
Conference lecture Marius Emberland (2006)
Tilbakevirkende lovgivning og EMK: Mellom rettsstat, reguleringsstat og individuell verdighet
Conference lecture Marius Emberland (2006)
Dynamisk tolking av menneskerettighetskonvensjoner: Mulige forståelser og tenkelige rasjonaler
Report Marius Emberland (2006)
Diskrimineringsvernet i norsk og internasjonal rett: Hovedlinjer og refleksjoner
Vedlegg 2 til Rapport IS-1354 "EU-prosjektet "Nasjonal bevisstgjøring for å bekjempe diskriminering". En kunnskapsoppsummering med anbefalinger om strategier og tiltak", ISBN nr 9788280810246
Conference lecture Marius Emberland (2006)
The International Court of Justice and Companies
Book Marius Emberland (2006)
Retorikk og realiteter. Norsk menneskerettighetsdebatt på et sidespor?
Lecture Marius Emberland (2006)
Menneskerettighetsvernet i konkurransesaker
Lecture Marius Emberland (2006)
"Finnes det grenser for hva som utgjør menneskerettslige diskrimineringsgrunnlag?"
Presentasjon av hvilke muligheter internasjonale menneskerettslige instrumenter idag har til rådighet for å avgjøre hvilke forhold som kan eller bør utgjøre diskrimineringsgrunnlag i ny lovgivning om et helhetlig diskrimineringsvern
Report Marius Emberland (2006)
En sammenlignende oversikt over grunnlovsbeskyttelsen av menneskerettigheter i OECD-området
Denne rapporten, skrevet på oppdrag for Stortingets utredningsseksjon og utgitt i Stortingets publikasjonsserie Perspektiv, gir en oversikt over hvilke stater i OECD-området som har innarbeidet bestemmelser om menneskerettigheter i sine grunnlover, samt hvordan disse bestemmelsene er utformet. Rapporten omtaler også grunnlovsregler om menneskerettigheter som følger av uskreven rett. Videre er EUs menneskerettighetsvern, representert ved EUs Charter of Fundamental Rights, er tatt med. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Stortingets utredningsseksjon.
Lecture Marius Emberland (2006)
Diskrimineringsvernet i Norge: Utfordringer
Lecture Marius Emberland (2006)
Menneskerettighetssituasjonen i Norge i 2005: Hovedpunkter
Lecture Marius Emberland (2006)
Menneskerettigheter, media og terrorisme
Report Marius Emberland (2005)
THE LEGAL FRAMEWORK OF SOCIAL REFORMSIN THE STATE OF QATAR: CURRENT STATUS
Article Marius Emberland (2005)
Jakten på perspektiver - replikk til Sjak R. Haaheim
Lecture Marius Emberland (2005)
Menneskerettighetskrav og utfordringer til offentlige myndigheter: Internasjonale tilsynsorganers synspunkter
Conference lecture Geir Ulfstein, Marius Emberland (2005)
Innledning fra SMR i forbindelse med Åpen høring i Den særskilte komite til behandling av St.meld.nr.17 (2004-2005) Makt og demokrati
Article Marius Emberland (2004)
Internasjonale tilsynsorganers synspunkter på oppfølgningen av Norges menneskerettighetsforpliktelser
Conference lecture Marius Emberland (2004)
The Suggested Legal Amendment in Norway with the Purpose of Securing Equal Right to Divorce between the Sexes
Conference lecture Marius Emberland (2004)
EMKs mangefasetterte teleologi
Lecture Marius Emberland (2004)
Menneskerettigheter og reguleringsstaten. Næringslivets rettighetsbeskyttelse etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon
Lecture Marius Emberland (2004)
Setter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon rammer for idrettens anti-dopingarbeid?
Conference lecture Marius Emberland (2004)
Prohibition of Discrimination in the European Convention on Human Rights: Article 14 and Protocol 12 Article 1
Lecture Marius Emberland (2004)
Den europeiske menneskerettighetskonvensjon og kampen mot terrorisme
Lecture Marius Emberland (2004)
Den europeiske menneskerettighetskonvensjon og næringslivets interesser - grunnleggende forutsetninger
Commentary Marius Emberland (2003)
I menneskerettighetenes tjeneste? [Tilsvar til Human Rights Service - primo desember 2003]
Conference lecture Marius Emberland (2003)
The Corporate Veil in the Jurisprudence of the European Court of Human Rights
Conference lecture Marius Emberland (2003)
Vernet om eiendomsretten i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon
Conference lecture Marius Emberland (2003)
The Corporate Veil in the Jurisprudence of the Human Rights Committee and the Inter-American Court and Commission of Human Rights
Commentary Marius Emberland (2002)
Book review: Sigrun I Skogly: The Human Rights Obligations of the World Bank and the International Monetary Fund (London Cavendish 2000)
Commentary Marius Emberland (2002)
Christine Gray: International Law and the Use of Force (Oxford OUP 2001)
Commentary Marius Emberland (2002)
A. W. Brian Simpson: "Human Rights and the End of Empire. Britain and the Genesis of the European Convention" (Oxford OUP 2001)
Commentary Marius Emberland (2001)
Om juristers evner - en kommentar
Kommentar til tidligere leder av Johs. Andenæs i Lov og Rett om jusstudiets innhold.
Report Marius Emberland (2001)
Duality and Ambiguity. The protection of corporations' interests under the European Convention on Human Rights
Lecture Marius Emberland (2001)
"EMK som beskyttelsesmekanisme i straffesaker"
Commentary Marius Emberland (2001)
Om å feie for egen dør -- med pensel
Conference lecture Marius Emberland (2001)
Corporations as Third Parties in ECHR Law
Commentary Marius Emberland (2001)
Book Review: Carolyn Evans - Freedom of Religion in the European Convention on Human Rights (Oxford 2001)
Commentary Marius Emberland (2001)
Om juristers evner -- en sluttkommentar
Sluttkommentar i en debatt med Johs. Andenæs i Lov og Rett.
Commentary Marius Emberland (2000)
Bokanmeldelse av Ole Spiermann: Moderne Folkeret, København: Jurist- og økonomforbundets forlag
Commentary Marius Emberland (2000)
Bokanmeldelse av Nicolai V. Skjerdal: Kvalitative hjemmelskrav, Tano Aschehoug 1998
Commentary Marius Emberland (2000)
En menneskerettslig bjørnetjeneste?
Commentary Marius Emberland (2000)
Hvilke rettigheter dreier det seg om?
Commentary Marius Emberland (2000)
Juss og bølgepapp
Commentary Marius Emberland (1999)
Bokomtale av Thomas Bull: Mötes- och demonstrationsfriheten, Uppsala: Iustus Förlag 1997
Commentary Marius Emberland (1999)
Bokanmeldelse av Arnfinn Bårdsen: Krenkelser og klager, Universitetsforlaget, Bergen, 1999
Commentary Marius Emberland (1998)
Bokanmeldelse av Per Helset og Bjørn Stordrange: Norsk statsforfatningsrett, Oslo 1998
Bokanmeldelse av Per Helset og Bjørn Stordrange: Norsk statsforfatningsrett, Oslo 1998, med særlig vekt på bokens behandling av menneskerettslige spørsmål i tilknytning til individvernet i den norske grunnloven.
Commentary Marius Emberland (1998)
Bokanmeldelse av van Dijk / van Hoof: Theory and Practice of the European Convention on Human Rights, Haag/Boston 1998
Bokanmeldelse av van Dijk / van Hoof: Theory and Practice of the European Convention on Human Rights, Haag/Boston 1998
Article Marius Emberland (1998)
Ytringsfriheten og nye medier
Om beskyttelsen av ytringsfriheten i den norske grunnloven i "nye media". I anledning 50års-jubileet for FNs verdenserklæring om menneskerettighetene.
Article Marius Emberland (1998)
"Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 3. Elementer til forståelse av bestemmelsen"
Introduksjon til vernet mot tortur, og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 3.
Commentary Marius Emberland (1998)
Foreldet standardverk. Bokomtale av Carl August Fleischer: Folkerett (6. utgave) 1997
Bokanmeldelse av nytt opptrykk av Carl August Fleischer: Folkerett. Kritikk av boken: Burde vært modernisert og oppdatert.
Commentary Marius Emberland (1998)
Uttalelse om forholdet til EMK art. 6(2) i kjølvannet av resultatet i Tengs-saken
Uttalelse om forholdet til EMK art. 6(2) i kjølvannet av resultatet i Tengs-saken, 29. juni
Commentary Marius Emberland (1998)
Menneskerettighetsloven - styrking eller status quo?
Vurdering av Ot prp nr 3 (1998-99) om styrking av menneskerettigheter i norsk rett
Commentary Marius Emberland (1998)
Menneskerettighetsjuss i Norge
Om betydningen av en inkorporering av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon i norsk rett; oppfølgning av utviklings- og menneskerettighetsministerens redegjørelse for Stortinget i januar
Book Marius Emberland (1998)
Særtrykk 1997
Domsreferatsamling for dommer fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol
Commentary Marius Emberland (1998)
Bokanmeldelse av Doublet, Krüger og Strandbakken (red.): Stat, politikk og folkestyre. Festskrift til Per Stavang, Bergen 1998
Bokanmeldelse av Doublet, Krüger og Strandbakken (red.): Stat, politikk og folkestyre. Festskrift til Per Stavang, Bergen 1998, med særlig vekt på bokens menneskerettslige bidrag
| Year | Academic Department | Degree |
|---|---|---|
| 2004 | University of Oxford | D.Phil. |
| 1999 | Harvard Law School | Master of Laws |
| 1996 | University of Oslo | Master Cand. Jur. |
| Year | Employer | Job Title |
|---|---|---|
| 2023 - Present | BI Norwegian Business School | Professor |
| 2025 - 2026 | Justis- og beredskapsdepartementet | Chief analyst (utredningsleder) |
| 2025 - 2026 | Justis- og beredskapsdepartementet | Chief analyst (utredningsleder) |
| 2024 - 2024 | Ministry of Justice | Chief analyst |
| 2024 - 2024 | Council of Europe | Consultant |
| 2024 - 2024 | Aker BP ASA | Expert |
| 2024 - 2024 | Deloitte | Informal adviser |
| 2024 - 2024 | Charles University Prague | Member of Phd/habiliation committee |
| 2021 - 2024 | Karnov Group | Editor |
| 2022 - 2023 | Ministry of Justice | Chief analyst (utredningsleder) |
| 2008 - 2022 | Office of Attorney General (Civil Affairs) | Attorney |
| 2005 - 2009 | University of Oslo, Faculty of Law | Associate professor |
| 2007 - 2008 | Ministry of Foreign Affairs | Senior legal advisor |
| 2003 - 2005 | University of Oslo, Norwegian Centre for Human Rights | Legal advisor |
| 1998 - 2000 | University of Oslo, Norwegian Centre for Human Rights | Researcher |