We provide new evidence that the transmission of oil price shocks to the US economy has changed with the shale oil boom. To show this, we develop a time-varying parameter factor-augmented vector autoregressive (FAVAR) model with a large data environment of state-level, industry, and aggregate US data. The model effectively captures potential spillovers between oil and non-oil industries, as well as variation over time. Specified in this way, we find that investment, income, industrial production, and (non-oil) employment in most oil-producing and some manufacturing-intensive US states increase following an oil-specific shock—effects that were not present before the shale oil boom.
Boug, Pål; Brasch, Thomas Rolf Lydersen Lystad von, Cappelen, Ådne, Hammersland, Roger, Hungnes, Håvard, Kolsrud, Dag, Skretting, Julia Zhulanova, Strøm, Birger & Vigtel, Trond Christian (2023)
Fiscal policy, macroeconomic performance and industry structure in a small open economy
We analyse how fiscal policy affects both the macroeconomy and the industry structure, using a multi-sector macroeconomic model of the Norwegian economy with an inflation targeting monetary policy. Our simulations show that the magnitude of the government spending and labour tax cut multipliers, whether monetary policy is active or passive, is comparable to what is found in the literature. A novel finding from our simulations is that the industry structure is substantially affected by an expansionary fiscal policy, as value added in the non-traded goods sector increases at the expense of value added in the traded goods sector. Moreover, expansionary fiscal policy reduces the mark-ups in the traded goods sector, while the mark-ups are roughly unchanged in the non-traded goods sector. The contraction of activity in the traded goods sector increases when monetary tightening accompanies the fiscal stimulus. Hence, we find that such a policy mix is likely to produce significant de-industrialization in a small open economy with inflation targeting.
Larsen, Vegard Høghaug; Thorsrud, Leif Anders & Zhulanova, Julia (2020)
News-driven inflation expectations and information rigidities
Using a large news corpus and machine learning algorithms we investigate the role played by the media in the expectations formation process of households, and conclude that the news topics media report on are good predictors of both inflation and inflation expectations. In turn, in a noisy information model, augmented with a simple media channel, we document that the time series features of relevant topics help explain time-varying information rigidity among households. As such, we provide a novel estimate of state-dependent information rigidities and present new evidence highlighting the role of the media in understanding inflation expectations and information rigidities.
Cappelen, Ådne; Hungnes, Håvard, Jasinski, Marek & Skretting, Julia Zhulanova (2025)
Misforstått om oljestansstudie
[Kronikk]
Cappelen, Ådne; Hungnes, Håvard, Jasinski, Marek & Skretting, Julia Zhulanova (2025)
Mer om oljestans
[Kronikk]
Cappelen, Ådne; Hungnes, Håvard, Jasinski, Marek & Skretting, Julia Zhulanova (2024)
Konsekvensene av mye lavere investeringer på sokkelen
[Kronikk]
Skretting, Julia Zhulanova (2024)
Blir det høyere rente av å øke oljepengebruken?
[Kronikk]
Boug, Pål; Gundersen, Thomas Størdal, Hungnes, Håvard & Skretting, Julia Zhulanova (2024)
Hva forklarer boligprisene?
[Kronikk]
Skretting, Julia Zhulanova (2024)
Blir det høy inflasjon av ett prosentpoeng høyere lønnsvekst?
[Kronikk]
Hungnes, Håvard; Stambøl, Lasse Sigbjørn & Skretting, Julia Zhulanova (2025)
Konjunkturtendenser for Møre og Romsdal: Prognoser basert på Konjunkturtendensene fra desember 2024
[Report Research].
Rapporten gir en oversikt over hovedtrekkene i status og kortsiktige perspektiver for norsk økonomi på nasjonalt nivå, og en noe mer detaljert oversikt over status og kortsiktige perspektiver for befolkning, arbeidsmarked og økonomisk utvikling i Møre og Romsdal. Tallmaterialet som er lagt til grunn for de regionale beregningene i rapporten er basert på Statistisk sentralbyrås «Konjunkturtendensene for norsk økonomi», publisert 13. desember 2024 i Økonomiske analyser nr. 4/2024. Foreløpige nasjonalregnskapstall publisert 11. februar 2025 er også beskrevet. De foreløpige nasjonalregnskapstallene er innarbeidet i teksten i hele rapporten. I tillegg er det foretatt regionale virkningsberegninger av de fire scenarioene for USAs tollpolitikk basert på de samme beregningene som ble foretatt for det nasjonale nivået og presentert i Økonomiske analyser nr. 4/2024. I rapporten er Møre og Romsdal definert ut fra de grenser fylket har hatt siden 1. januar 2020. En kort beskrivelse av modellverktøyet som er benyttet på nasjonalt og regionalt nivå er gitt i vedlegg i rapporten. Prosjektet er finansiert av Sparebanken Møre.
Cappelen, Ådne; Hungnes, Håvard, Jasinski, Marek & Skretting, Julia Zhulanova (2024)
The Macroeconomic Effects of Supply-Side Climate Policy/Dutch disease in reverse?
[Professional Article]. (1014)
Bjertnæs, Geir Haakon Malterud; Boug, Pål, Brasch, Thomas von, Bye, Brita, Cappelen, Ådne, Fæhn, Taran, Graber, Michael, Gundersen, Thomas Størdal, Hammersland, Roger, Holmøy, Erling, Hungnes, Håvard, Jasinski, Marek, Kaushal, Kevin R., Kolsrud, Dag, Quaghebeur, Ewoud, Skretting, Julia Zhulanova, Stølen, Nils Martin, Tretvoll, Håkon & Vigtel, Trond Christian (2023)
Utfordringer for lønnsdannelsen og norsk økonomi - Utredning for Frontfagsmodellutvalget
[Report Research].
Statistisk sentralbyrå fikk 30. mars 2023 i oppdrag fra Frontfagsmodellutvalget å analysere konsekvenser for lønnsdannelsen og norsk økonomi av endringer i makroøkonomiske rammebetingelser ved hjelp av modellberegninger. Endringene gjelder internasjonale priser og rentenivå, utviklingen i petroleumsnærin gen, tilbud og etterspørsel etter ulike typer arbeidskraft, produktivitetsvekst, etterspørselen etter helse og omsorgstjenester, samt klimarelaterte omstillinger. Frontfagsmodellen innebærer at konkurranseutsatte næringer (frontfaget) forhandler først og at lønns veksten i denne sektoren er normgivende over tid for lønnsoppgjørene i resten av økonomien (følgefa gene). Frontfagsmodellen bidrar til å realisere den såkalte hovedkursen for lønnsutviklingen. Hovedkur sen er definert som den langsiktige trenden i lønninger som sikrer eierne av virksomhetene i frontfaget en normal avkastning på kapitalen. Økonomiske forstyrrelser fører i praksis til både endring i og avvik fra hovedkursen, som kan gjøre det vanskeligere å oppnå enighet mellom partene i lønnsforhandlingene. I denne rapporten identifiserer vi flere slike avvik og endringer over en analyseperiode mot 2050. I scenarioet med høy inflasjon og høyere rentenivå internasjonalt, reduseres reallønna, men penge- og finanspolitikken kan motvirke utslagene på norsk økonomi. Utslagene på norsk økonomi påvirkes også i stor grad av responsen i kronekursen og antakelser om valutabevegelser blir dermed sentrale. Selv om samspillet mellom den økonomiske politikken og frontfagsmodellen over tid kan bidra til stabil inflasjon og sysselsetting, kan oppslutningen om frontfagsmodellen svekkes dersom arbeidstakerne opplever reallønnsfall som følge av forbigående høyere inflasjon og renter i utlandet. I scenarioet med globalisering i revers og høyere importpriser vil lønnskostnadsandelen falle i følgefagene. En slik utvikling vil legge et press på lønnsfastsettelsen i frontfaget hvis fagforeningene i følgefagene krever en lønnsvekst som holder lønnskostnadsandelen i skjermet sektor konstant. I scenarioet med midlertidig lavere produktivitetsnivå i skjermet sektor kan det bli vanskelig å realisere en nedgang i det nominelle lønnsnivået, spesielt i en situasjon med høyt press i arbeidsmarkedet. I scenarioet med raskere utfasing av petroleumsnæringen vil arbeidsledigheten bli høyere og reallønna lavere, noe som kan være krevende å håndtere for partene i arbeidslivet. I scenarioet med høyere etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester øker presset i arbeidsmarkedet. Imidlertid fører overveltning av sterkt økende skatter til lavere reallønnsvekst og redusert lønnsomhet i frontfaget i forhold til referansebanen. I dette scenarioet analyseres også effekten av at helse- og omsorgsarbeidere får høyere relativ lønn, noe som i seg selv kan være krevende å realisere innenfor rammene av frontfagsmodellen. I scenarioet med klimarelaterte omstillinger som følge av nasjonal og internasjonal klimapolitikk øker frontfaget sin relative konkurranseevne overfor utlandet fordi den baserer seg på utslippsfri, fornybar elektrisk kraft. Dette er imidlertid ikke nok til at frontfagene kan ekspandere tilstrekkelig til å erstatte bortfallet av petroleumseksport. Reallønna i frontfagene må også falle for at konkurranseevnen skal bedres tilstrekkelig. En slik reallokering er en konsekvens av at lavere inntekter fra petroleum reduserer nasjonalinntekten og dermed forbruksmulighetene. Rapporten presenterer også framskrivinger for utviklingen i norsk økonomi samt tilbud og etterspørsel for ulike utdanningsgrupper fram mot 2050. I framskrivingene har vi lagt til grunn at den relativt moderate produktivitetsveksten de siste årene fortsetter, og at reallønnsveksten derfor blir moderat, på vel én prosent i året i gjennomsnitt. Det samme gjelder veksten i fastlandsøkonomien. Framskrivingene viser også underskudd av personer med videregående fagutdanning rettet inn mot industri, bygg og anlegg, samt helse- og omsorgsfag. Problemene ved slike ubalanser er større jo vanskeligere det er for arbeidskraft med ulike typer utdanning å erstatte hverandre. Modellene vi bruker i denne rapporten representerer en forenklet beskrivelse av virkeligheten og de fanger ikke opp alle relevante sammenhenger i norsk økonomi. Beregningene er heftet med usikkerhet. Scenarioene har forskjellig tidshorisont og utforming. Usikkerheten i beregningene øker typisk i takt med lengden på analyseperioden og størrelsen på de økonomiske forstyrrelsene.
Boug, Pål; Brasch, Thomas von, Cappelen, Ådne, Hammersland, Roger, Hungnes, Håvard, Kolsrud, Dag, Skretting, Julia Zhulanova, Strøm, Birger & Vigtel, Trond Christian (2022)
Fiscal Policy, Macroeconomic Performance and Industry Structure in a Small Open Economy
[Professional Article].
Brasch, Thomas Rolf Lydersen Lystad von; Cappelen, Ådne, Holden, Steinar, Lindstrøm, Eirik Larsen & Skretting, Julia Zhulanova (2022)
COVID-19, tapt verdiskaping og finanspolitikkens rolle. Utredning for Koronakommisjonen.
[Report Research].
I denne rapporten sammenligner vi verdiskapingen i en referansebane for perioden 2020-2023 slik
den ser ut i skrivende stund – ved månedsskiftet januar/februar 2022 – med SSBs prognose for
norsk økonomi publisert i slutten av 2019, altså før pandemien. Forskjellen i verdiskaping mellom de
to banene kan i all hovedsak tilskrives pandemien og samfunnets reaksjon på den, i form av
smitteverntiltak, private aktørers respons, myndighetenes økonomiske tiltak mv. Ifølge våre
beregninger førte koronapandemien til en reduksjon i BNP for Fastlands-Norge på 214 milliarder
2019-kroner i perioden fra februar 2020 til og med november 2021, som i skrivende stund er siste
måned med publiserte nasjonalregnskapstall. I perioden fra desember 2021 til desember 2023
anslås det ytterligere reduksjon i verdiskapingen målt ved BNP på grunn av pandemien på rundt 53
milliarder 2019-kroner. Anslaget er usikkert og det er basert på beregninger foretatt av SSB i
Konjunkturtendensene 2021/4, publisert 3. desember 2021.
Samlet beregner vi de totale realøkonomiske kostnadene av pandemien i perioden 2020-2023 målt
ved lavere BNP til rundt 270 milliarder 2019-kroner, tilsvarende 8,6 prosent av Fastlands-BNP for
2021.
