– Jeg ville vite hvorfor ting virker

Han kommer gående mot meg i det åpne inngangspartiet til MUNCH med en smittende energi som nesten overdøver turistene rundt oss. Den grønne jakken formidler varme og stilsans.

– Jaime Pano, sier han med en utstrakt hånd og bredt smil.

Det føles nesten ut som om han kjenner meg fra før. 

– Stilig jakke, sier jeg.

– Takk, jeg har med en annen om det blir for mye farge?

– Absolutt ikke!

Kanskje er det en vane, en overlevelsesmekanisme han har utviklet, det er å tilpasse seg. Eller kanskje er det bare sånn han er. En som ser muligheter i det meste.

En reise drevet av kjærlighet og nysgjerrighet

Jaime vokste opp i delstaten Chiapas, helt sør i Mexico, nær grensen til Guatemala.

– Kjærligheten tok meg til Norge, sier han og smiler igjen. 

Han sier det med enkelthet, men bak setningen ligger det et hav av forandring. Fra Mexico til Argentina. Fra Argentina til Oslo. Fra spansk til norsk. Fra markedsanalyse i Buenos Aires til språkutfordringer i Norge.

– Jeg begynte å lære norsk med én gang. Men jeg visste at det ikke holdt å bare lære språk i klasserom. Så jeg printet ut CV-en min og gikk fra butikk til butikk i Bogstadveien: "Hei, jeg heter Jaime. Jeg snakker middelmådig norsk. Kan jeg få jobb her?"

Han fikk napp. I en interiørsbutikk. Deretter i en bokhandel. Etter hvert på flere kjøpesentre. Han ba alltid kollegaene om det samme:

– Ikke snakk engelsk med meg. Snakk norsk. Korriger meg hvis jeg sier noe feil – jeg må lære!

Veiskillet på MUNCH

Språket ble billetten videre, men ikke målet i seg selv. Jaime ville inn i noe mer – og det fikk han. I 2020 ble han ansatt på MUNCH. Først deltid i butikken. Etter hvert ble han kjent med flere deler av huset og fikk ansvar for sosiale medier og innhold.

Men det var under studiene på BI at han virkelig begynte å gjøre seg bemerket som en faglig ressurs.

– Jeg valgte å bruke MUNCH som case i flere prosjektoppgaver. Jeg fikk lov til å teste ut idéer på ordentlig. Det ga meg et rom til å vise hva jeg kunne bidra med.

I takt med at innsikten hans vokste, gjorde også tilliten fra arbeidsgiveren det. Han ble involvert i utviklingsprosjekter og digitale konsepter.

– Det var utrolig motiverende. Det jeg lærte på BI, kunne jeg nesten samme uke bruke i jobben. Det var et samspill.

Han husker fortsatt samtalen med lederen som ble et veiskille:

– Hun sa: "Du har mye, Jaime, men du bør kanskje studere på norsk også." Det traff meg. Jeg visste at jeg hadde kunnskap og erfaring, men jeg trengte verktøy. En struktur. Et språk.

Derfor søkte han videreutdanning på BI. 

En gave å være student igjen

– Jeg jobbet fulltid fra 8 til 16 og studerte deltid fra klokka 17 til 22. Det føltes som jeg jobbet 200 % siden jeg relaterte alt jeg lærte til jobben på MUNCH. Men jeg elsket det! Det var en gave å få være student igjen – og vite hvorfor jeg gjør det.

Han valgte fag innen markedsføring, ledelse og teknologi. Ikke bare for å lære, men for å forstå. For å kunne forklare det han tidligere bare hadde kjent på magefølelsen.

– Jeg har erfaring, ja. Men jeg ville vite hvorfor ting virker – ikke bare at de gjør det.

Når studiene møter virkeligheten

I jobben på MUNCH har han brukt det han har lært. Ikke i teorien, men i konkrete prosjekter. Som da han utviklet en digital avatar av Edvard Munch – en slags podkast der kunstneren selv forteller sin historie, rettet mot unge brukere.

– Det traff noe. De unge kjente seg igjen. I usikkerheten. I smerten. I Munch.

Han har delt pensum med kollegaer, kalt inn til møter for å diskutere fagartikler, og brukt innsikt fra forelesninger direkte i utstillingsarbeid.

– Sensorisk markedsføring, CRM, identitetsbygging – alt dette bruker jeg i praksis. Det er ikke bare kunnskapen. Det er hvordan den gjør deg trygg.

Han har også tatt initiativ til å endre praksis internt.

– Jeg begynte å stille nye spørsmål i møter. Hva hvis vi tenker annerledes? Hva om vi prøver dette? Det er ikke alltid det lander, men det viser at jeg har fått nye perspektiver.

Kunnskap gir muligheter

Jo lenger han kom i studiene, jo tydeligere merket han hva det gjorde med ham – både faglig og personlig. Han fikk verktøyene til å forstå, utfordre og bidra på nye måter.

– Jeg kan nå sitte i møter med ledere, samarbeidspartnere, kreative – og vite at jeg har noe å komme med.

Han husker fortsatt slagordet til BIs videreutdanning fra da han søkte studiene.

– Jeg husker dere sa «kunnskap gir muligheter». For meg er det sant. Og ikke bare fordi jeg fikk flere jobbmuligheter. Men fordi jeg kan få idéer – og få dem til å skje.

Mennesket bak Skrik

Skrik – Munchs mest kjente verk – handler, ifølge Jaime, om noe dypt menneskelig. Om opplevelser vi ikke helt klarer å sette ord på.

– Figurene i bakgrunnen bare går videre. De ser ikke. De hører ikke. Og så er det én som stopper opp og reagerer. Jeg vil være den som stopper opp. Som stiller spørsmål.

Han peker på at det handler om mer enn kunst. Det handler om å se verden rundt seg. Om å våge å respondere.

– Jeg tror mange går videre i livet uten å løfte blikket. Jeg prøver å ikke være en av dem.

Norsk statsborger – og klar for mer

I fjor ble han norsk statsborger.

– Jeg bor her nå. Og jeg vil bygge karrieren min her. I Norge. I Oslo. Jeg er ikke ferdig, jeg er bare i gang.

Han smiler igjen. Og det er ikke vanskelig å tro ham.

– For meg startet det med én beslutning. Å satse på meg selv. Jeg tror mange går rundt og venter på tillatelse til å vokse. Du trenger ikke vente. Du kan begynne i dag.

 

Tekst og foto: Jo-Inge Mandt / BI