Anne-Britt Gran
Professor
Department of Communication and Culture
Professor
Department of Communication and Culture
Article Anne-Britt Gran (2025)
Review article Tsehaye Haidemariam, Anne-Britt Gran (2025)
Article Anne-Britt Gran, Terje Gaustad (2022)
This article concerns digitization of film distribution and exhibition in the entire cinema sector in Norway, its comprehensive consequences for diversity - seen from the perspective of cultural policy. The results of analyzing complete cinema statistics for three years (2008, 2013 and 2017) indicate that the digitization process “from film reels to film files” contributes to strengthened diversity in terms of repertoire, distribution and new audiences. For policy makers, cinema operators and researchers, the study presents positive intended and unintended consequences of digitizing the cinema sector. These positive consequences offer cinema operators new opportunities when it comes to repertoire diversity.
Chapter Terje Gaustad, Anne-Britt Gran (2021)
Kapittelet analyserer mangfoldet i den digitaliserte film- og kinobransjen. Analyser av data fra Film & Kinos databaser og befolkningsundersøkelser identifiserer en rekke mangfoldsgevinster: Digitaliseringens infrastruktur har skapt et større tilbud og økt konkurranse i distribusjonsleddet, og demografisk har vi positive mangfoldseffekter med spesifikt tilpassede tilbud for flere grupper. Samtidig bringer digitaliseringen en rekke utfordringer, med en slags digital ambivalens som resultat.
Chapter Anne-Britt Gran, Bjørn Eirik Olsen (2021)
Chapter Anne-Britt Gran, Peter Booth, Taina Bucher (2021)
Academic book Anne-Britt Gran, Eivind Røssaak (2021)
Academic book Anne-Britt Gran, Bjørn Eirik Olsen (2021)
Chapter Anne-Britt Gran (2021)
Chapter Anne-Britt Gran (2021)
Article Anne-Britt Gran, Peter Booth, Taina Bucher (2020)
Algorithms are an increasingly important element of internet infrastructure in that they are used to make decisions about everything from mundane music recommendations through to more profound and oftentimes life changing ones such as policing, health care or social benefits. Given algorithmic systems’ impact and sometimes harm on people’s everyday life, information access and agency, awareness of algorithms has the potential to be a critical issue. We, therefore, ask whether having awareness of algorithms or not corresponds to a new reinforced digital divide. This study examines levels of awareness and attitudes toward algorithms across the population of the highly digitized country of Norway. Our exploratory research finds clear demographic differences regarding levels of algorithms awareness. Furthermore, attitudes to algorithm driven recommendations (e.g., YouTube and Spotify), advertisements and content (e.g., personalized news feeds in social media and online newspaper) are associated with both the level of algorithm awareness and demographic variables. A cluster analysis facilitates an algorithm awareness typology of six groups: the unaware, the uncertain, the affirmative, the neutral, the sceptic and the critical.
Chapter Terje Gaustad, Anne-Britt Gran, Øyvind Torp (2020)
Digitization contains a promise of limitlessness, and the digitization of local cinemas is typically associated with intentions and expectations of greater repertory diversity. Yet, in the case of local cinemas, the promise of limitlessness encounters not only the physical constrains of single or few screens, which is typical of many local cinemas, but also the constraining influences of market forces. In theory, the self-regulated market can both increase and reduce diversity. Chris Anderson’s “Long Tail”-theory predicts that, with digital technology, local cinema film supply and consumption will be spread over a greater number of titles. However, Anita Elberse’s “Blockbuster”-theory predicts the opposite effect, that digitized local cinemas would increasingly focus on few, popular titles to maximize attendance. This chapter studies the repertory effects of digitizing Norwegian local cinemas. Within a period from 2009 to 2012, all local cinemas were equipped with digital projection technology, making Norway the first country in the world to fully digitize its cinemas. Yet, due to a virtual print fee introduced to finance the conversion, parts of the “analogue” business model stayed in force until 2016, when the fee was retracted. By studying local cinema repertory and attendance in 2008, 2013 and 2017 we can thus draw a picture of how digital technology affected local cinema in Norway. As to the effects of globalization and digitalization on cultural homogenization our results are ambivalent: We find elements of long-tail effects in the form of a greater number of culturally diverse titles offered to local patrons, but also blockbuster effects as local supply and demand remains concentrated around popular titles.
Anthology Anne-Britt Gran, Rikke Gürgens Gjærum (2019)
Dette er ikke en bok som fokuserer på selve teaterkunsten; det er en bok om hvordan bransjen virker. Boken tar for seg hele den norske teaterbransjen, slik den fungerer i Norge i dag. Nytt i akademisk sammenheng er at de private teatrene også er inkludert; de som spiller revy, musikal, show og stand up. Ved å kombinere et bransjeperspektiv med organisasjonsteori og kunstsosiologi, utvikler forfatterne et teoretisk rammeverk for å analysere hvordan disse ulike delene av teaterbransjen fungerer i dag. Forfatterne identifisere forskjeller og likheter mellom offentlige institusjonsteatre, de frie kompaniene og private teatre. Mye skiller dem, men like viktig er det som forener dem: Kvalitetsbevisstheten, live-møtet med publikum, teamfølelsen og jobben som livsstil. I en digital tid fremstår teatret som en lang tradisjon i en høyst levende form
Article Anne-Britt Gran, Eivind Røssaak, Linn-Birgit Kampen Kristensen (2019)
Diversity is a core value of cultural policy, and the new global digital conditions for the creative industries mean new challenges for diversity at a national level. Internet has become a new infrastructure for services and platforms, and global actors as Google and Amazon are changing the play. This article is about the digitization of books, the collection of the National Library of Norway and cultural policy. It presents the results from two surveys on book and library consumption, qualitative interviews and document analysis, that capture five diversity dimensions. The results indicate the National Library’s digital collection is contributing to diversity in terms of demography, content, purpose for usage, dissemination and techno-cultural aspects. For policy makers, libraries and researchers the study demonstrates a national digital service’s contribution to expanded diversity.
Article Anne-Britt Gran, Nina Lager Vestberg, Peter Booth, Anne Ogundipe (2018)
Responding to the Norwegian cultural policy concern of diversity, this article presents the results from three data sets that capture user background, behaviour, values and opinions regarding the digital portal for museum objects, images and stories, DigitaltMuseum. Specifically, the exploratory research draws data from a ‘population’ survey of digital consumption in Norway, a DigitaltMuseum user survey, and device and usage data captured by Google Analytics. Designed, where possible, to capture a user’s perspective, the three data sources describe who uses the digital platform, their content preferences, motivation for using the platform, and what they ultimately do with material found. Although there is evidence that the findings are representative of a super-user group, the results nevertheless indicate that DigitaltMuseum is contributing to cultural diversity in terms of content, purpose for usage, and dissemination. For policymakers and administrators of online museum platforms, the study demonstrates the platform’s contribution to expanded diversity.
Article Anne-Britt Gran (2017)
Artikkelen omhandler kulturlivets og kreativ nærings betydning for norsk økonomi. Internasjonalt fremheves sektorens økonomiske potensial, og den kultur- og næringspolitiske konteksten i Norge bidrar til et forsterket næringsfokus. Det fokuseres på tre økonomiske betydninger: 1) som bidrag til verdiskaping og sysselsetting, 2) som innsatsfaktor i reiselivsnæringen og for merkevaren Norge og 3) som kunstnerisk og kreativ kompetanseoverføring fra kulturlivet til øvrig næringsliv. Det foregår en næringslivsgjøring av kulturlivet i retorikk, politikk og praksis både i Norge og internasjonalt, som her vil analyseres i et historisk perspektiv.
Article Anne-Britt Gran, Marcus Gjems Theie, Øyvind Torp (2016)
Chapter Anne-Britt Gran (2016)
Chapter Anne-Britt Gran (2014)
Article Anne-Britt Gran (2014)
Chapter Anne-Britt Gran (2013)
Article Terje Gaustad, Anne-Britt Gran (2013)
Chapter Anne-Britt Gran (2010)
Article Anne-Britt Gran (2009)
Article Anne-Britt Gran (2009)
Chapter Anne-Britt Gran (2009)
Anthology Anne-Britt Gran, Sophie Hofplass (2007)
Chapter Anne-Britt Gran (2006)
Article Anne-Britt Gran, Donatella De Paoli (2005)
Chapter Anne-Britt Gran (2005)
Chapter Anne-Britt Gran (2005)
Chapter Anne-Britt Gran (2003)
Chapter Anne-Britt Gran (2003)
Chapter Anne-Britt Gran, Donatella De Paoli, Jørgen Langdalen, Anne Danielsen (2003)
Article Anne-Britt Gran (2002)
Chapter Anne-Britt Gran (2002)
Article Anne-Britt Gran (2002)
Chapter Anne-Britt Gran (2002)
Academic book Anne-Britt Gran (1997)
Chapter Anne-Britt Gran, Sigurd Ohrem (1996)
Chapter Anne-Britt Gran (1994)
Chapter Anne-Britt Gran (1991)
Chapter Anne-Britt Gran, Eva Falck (1991)
Feature article Anne-Britt Gran (2020)
Feature article Anne-Britt Gran (2019)
Feature article Mona K Solvoll, Ragnhild Olsen, Anne-Britt Gran (2018)
Feature article Mona K Solvoll, Anne-Britt Gran, Ragnhild Olsen (2018)
Feature article Anne-Britt Gran (2018)
Feature article Anne-Britt Gran, Ragnhild Olsen, Mona K Solvoll (2018)
Feature article Anne-Britt Gran, Linn-Birgit Kampen Kristensen, Eivind Røssaak (2018)
Feature article Anne-Britt Gran (2018)
Feature article Rikke Gürgens Gjærum, Anne-Britt Gran (2016)
Lecture Anne-Britt Gran (2023)
Lecture Anne-Britt Gran (2023)
Report Terje Gaustad, Peter Booth, Endre Offerdal, Linnea E. Svensson, Anne-Britt Gran (2021)
We have studied the economic consequences of the Covid-19 pandemic, and the restrictive and mitigating government and industry measures it has triggered for the audiovisual industry in Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden. This report considers impact directly on each feature film, documentary, and drama series project. By collecting data on projects, which are the fundamental organizing units for audiovisual production, results embody impact not only on production companies, but on all participants involved in a production (cast, crew, suppliers, financiers, etc.). Hence, this approach provides a fuller picture of the whole production sector.
Lecture Anne-Britt Gran (2021)
Lecture Anne-Britt Gran (2021)
Introduction Eivind Røssaak, Anne-Britt Gran (2021)
Introduction Eivind Røssaak, Anne-Britt Gran (2021)
Lecture Anne-Britt Gran (2021)
Report Nina Buvik Westberg, Maria Køber Guldvik, Jonas Erraia, Terje Gaustad, Anne-Britt Gran (2020)
Menon Economics og BI:CCI har på oppdrag fra Kulturrådet gjennomført en kartlegging av kultursektorens økonomiske aktivitet for året 2018. Kultursektoren er her avgrenset til bransjene musikk, bok, kunst, scenekunst og museum og kulturarv. Kartleggingen er del av et større prosjekt som skal se på virkningene av korona-krisen på kultursektoren. Med utgangspunkt i denne kartleggingen vil vi kunne vurdere hvor sterkt kultursektoren og de ulike bransjene er rammet av korona-krisen.
Report Leo Grünfeld, Nina Buvik Westberg, Maria Køber Guldvik, Ole Magnus Stokke, Jonas Erraia, Caroline Aarre Halvorsen, Peter Booth, Terje Gaustad, Anne-Britt Gran (2020)
Lecture Anne-Britt Gran, Leo Grünfeld (2020)
Report Nina Buvik Westberg, Anne-Britt Gran, Maria Køber Guldvik, Ole Magnus Stokke, Leo Grünfeld (2020)
Report Leo A. Grünfeld, Anne-Britt Gran, Nina Buvik Westberg, Ole Magnus Stokke, Maria Køber Guldvik, Marian Scheffer, Terje Gaustad, Peter Booth (2020)
Spredningen av Covid19 i befolkningen i Norge og andre land har ført til at etterspørselen etter tjenester som krever fysiske møter mellom folk har nærmest kollapset i løpet av få dager i midten av mars 2020. Markedet for kunst- og kulturtjenester som krever fysiske møter eller bruk av arealer der folk samles i større grupper (teater, konserter, kino, utstillinger, festivaler, konferanser etc.) har så å si forvunnet på kort tid. I noen bransjer, spesielt i musikkbransjen, har det dukket opp en rekke nye digitale løsninger for konserter og festivaler siden koronarestriksjonene kom. Museer har tilbudt gratis online omvisninger, og teatre har lagt ut utvalgte forestillinger. Disse nye digitale aktivitetene har primært vært gratis eller basert på donasjonsprinsippet; de har derfor i liten grad påvirket den samlede økonomien i sektoren. I dette notat foretar vi en grundig vurdering av hvordan korona-krisen har påvirket kultursektoren i Norge frem til utgangen av april 2020, med særlig fokus på effekten av de innskrenkende tiltakene. Dette er en vanskelig øvelse fordi det så langt ikke er samlet inn systematisk informasjon om hva næringen nå har av aktiviteter. Det aller meste av live-aktiviteter (musikk og scenekunst) og arena-institusjoner som kino, museer og biblioteker har stoppet mer eller mindre helt opp. I ukene fremover vil vi gjennomføre omfattende surveyundersøkelser for å styrke grunnlaget for å beskrive tilstanden i næringen, med særlig fokus på utsiktene fremover. I dette notatet benytter vi ulike typer informasjon som allerede eksisterer for å danne et første bilde av tilstanden i næringen, med fokus på inntektsutvikling. For å kunne vurdere effektene av de innskrenkende tiltakene som følge av Covid-19 må vi ha noe å vurdere inntektstapet opp mot. I rapporten «Kultursektorens økonomi i Norge 2018» har vi nylig kartlagt næringens økonomiske aktivitet. Total omsetning i kultursektoren, som her er avgrenset til bransjene musikk, scenekunst, bok, kunst1, museer og kulturarv, utgjorde 39 milliarder kroner i 2018. Det er grunn til å forvente at tallene for 2019 lå om lag 5 prosent høyere enn dette. Den 12. mars ble det innført omfattende nasjonale tiltak for å stoppe smittespredningen av koronaviruset. Regjeringen besluttet blant annet et forbud mot kultur- og idretts- og andre arrangementer med mer enn 500 deltakere, som vil gjelde frem til 31. august. 2 Et annet tiltak omfatter forbud mot reiser inn og ut av Norge for folk som ikke har oppholdstillatelse eller har en kritisk grunn for opphold i Norge. Dette rammer særlig konserter, festivaler og utstillinger. Det er allerede blitt gjennomført flere analyser som beskriver hvordan de innskrenkende krisetiltakene har rammet og vil ramme økonomien, herunder kultursektoren. Det er bred enighet i denne litteraturen om at kultursektoren, er blant næringene som rammes hardest av de innskrenkende tiltakene. Samtidig er analysene gjort på et tidspunkt der det fortsatt har vært for tidlig å kunne observere de fulle næringsmessige effektene av tiltakene. Vi oppsummerer kort de funnene som er gjort. Samtidig er det viktig å understreke at ulike metodiske framgangsmåter og næringsinndelinger bidrar til at funnene i de ulike analysene ikke nødvendigvis er direkte sammenlignbare med våre funn. Vi presenterer noen foreløpige vurderinger av tilstanden i sektoren, blant annet med utgangspunkt i løpende indikatorer. Samlet for sektoren anslår vi nå at 36 prosent av inntektene har forsvunnet, men vi vil presisere at det er stor usikkerhet knyttet til dette tallet. Det er også store forskjeller mellom de ulike bransjene. For musikk er fallet anslått til 50 prosent. For scenekunst er fallet 42 prosent, men inntektsfallet for bokbransjen er beregnet til 23 prosent. Det er med andre ord store variasjoner mellom bransjene i sektoren. Månedene mars og april er relativt rolige måneder for kultursektoren. Basert på anslåtte sesongvariasjoner anslår vi at kultursektoren i disse to månedene har mistet en omsetning på 1,5 mrd kroner.
Report Terje Gaustad, Valentina Moreno, Anne-Britt Gran (2020)
Report Anne-Britt Gran, Kampen Kristensen Linn-Birgit, Audun Molde, Anja Nylund Hagen, Peter Booth (2020)
På oppdrag fra Musikkindustriens Næringsråd, og medfinansiert av Norsk kulturråd og de regionale Musikkontorene, har BI Centre for Creative Industries (BI:CCI) gjennomført en stor spørreundersøkelse i musikkbransjen i forbindelse med koronapandemien. Formålet var å kartlegge de økonomiske konsekvensene av koronakrisen, hvilke offentlige tiltak bransjen har benyttet og hvilke nye musikkinitiativ som har oppstått som følge av krisen. Prosjektansvarlig har vært prof. Anne-Britt Gran (BI:CCI), med Linn-Birgit Kampen Kristensen (BI:CCI) som prosjektkoordinator, Peter Booth (BI:CCI) som analyseansvarlig, Audun Molde (Høyskolen Kristiania) og Anja Nylund Hagen (Musikkvitenskap, UiO) som eksperter på musikkbransjen.
Report Anne-Britt Gran, Peter Booth, Anne Ogundipe, Nina Lager Vestberg, Sigrid Røyseng, Aud Sissel Hoel, Valentina Moreno (2020)
Lecture Anne-Britt Gran (2020)
Report Anne-Britt Gran, Linn-Birgit Kampen Kristensen, Eivind Røssaak, Peder Inge Furseth, Jana Bentze Sverdljuk, Kristian Alm, Valentina Moreno (2019)
Report Irina Eidsvold-Tøien, Øyvind Torp, Gjems Theie Marcus, Audun Molde, Terje Gaustad, Harald Sommerstad, Anne Espelien, Anne-Britt Gran (2019)
Report Ragnhild Olsen, Mona K Solvoll, Anne-Britt Gran (2018)
Svensk rapport utarbeidet av Medier & Demokrati-prosjektet ved Lindholmen Science Park, Gøteborg,
Report Anne-Britt Gran, Eivind Røssaak, Linn-Birgit Kampen Kristensen (2018)
Lecture Anne-Britt Gran (2018)
Report Ragnhild Olsen, Mona K Solvoll, Anne-Britt Gran (2018)
Lecture Anne-Britt Gran (2018)
Lecture Anne-Britt Gran (2018)
Lecture Anne-Britt Gran (2018)
Report Terje Gaustad, Marcus Gjems Theie, Irina Eidsvold-Tøien, Øyvind Torp, Anne-Britt Gran, Anne Espelien (2018)
Report Anne-Britt Gran, Peter Booth, Nina Lager Vestberg (2018)
Lecture Anne-Britt Gran (2017)
Lecture Anne-Britt Gran (2017)
Report Anne-Britt Gran, Øyvind Torp, Marcus Gjems Theie, Irina Eidsvold-Tøien (2017)
Lecture Anne-Britt Gran (2017)
Lecture Anne-Britt Gran (2017)
Lecture Anne-Britt Gran (2017)
Lecture Anne-Britt Gran (2016)
Report Anne-Britt Gran, Øyvind Torp (2015)
Report Anne-Britt Gran, Øyvind Torp, Marcus Gjems Theie (2015)
Article Anne-Britt Gran (2014)
Report Anne-Britt Gran (2014)
Article Anne-Britt Gran (2013)
Article Anne-Britt Gran (2012)
Article Anne-Britt Gran (2012)
Report Anne-Britt Gran, Elise Wedde (2012)
Report Anne-Britt Gran, Terje Gaustad, Audun Molde, Anitra Guddal Figenschou (2012)
Prosjektet ”Kulturkonsum i krisetider” ble påbegynt høsten 2008. Formålet var å måle effektene av finanskrisen på kulturkonsum. På grunn av begrenset omfang av finanskrisen i Norge, endret vi i 2009 fokuset og valgte å konsentrere oss om digitalt kulturkonsum av musikk, film og TV-serier og e-bøker. Hovedproblemstillingene i studien har vært: 1) Hvordan utvikler det digitale konsumet seg i Norge? 2) Hvem er de digitale konsumentene? 3) Hvordan påvirker valget av digitale markedskanaler forbruket i de tradisjonelle markedskanalene som CD, DVD, besøk på konserter osv? 4) Hvordan virker de etablerte sosiale strukturene som preger annet kulturforbruk, i det digitale kulturkonsumet? Ett overordnet hovedfunn er at det digitale kulturkonsumet i de tre kulturbransjene utvikler seg forskjellig både når det gjelder spredningen av de nye tjenestene, hvem forbrukeren er og i valget av markedskanaler. Forskjellene mellom musikk, film og bok som kulturuttrykk synes underkommunisert i digitaliseringsdiskursen. Et annet funn er at de kjente sosiale strukturene i kulturkonsum nå også gjør seg gjeldende for de betalte digitale tjenestene, men ikke for de som er gratis og delvis uautoriserte. Det er systematiske forskjeller mellom betalt og gratis digitalt konsum i alle tre kulturbransjene. Et tredje funn er at bruk av gratistjenester for nedlasting av musikk, film og TV-serier har en signifikant substitusjonseffekt på de betalte nedlastingstjenestene og de fysiske produktene.
Book chapter Anne-Britt Gran (2012)
Report Anne-Britt Gran, Hanne Vaagen (2011)
Book chapter Anne-Britt Gran (2011)
Report Anne-Britt Gran, Hanne Vaagen (2011)
Report Anne Espelien, Anne-Britt Gran (2011)
Report Anne-Britt Gran (2010)
Article Anne-Britt Gran (2010)
Report Anne-Britt Gran (2010)
Book Anne-Britt Gran, Donatella De Paoli (2005)
Report Anne-Britt Gran, Roy Banken, Gyrd Steen (2004)
Book Anne-Britt Gran (2004)
Report Anne-Britt Gran, Anne-Beate Hovind (2003)
Book Anne-Britt Gran (2003)
Report Anne-Britt Gran (2002)
Article Anne-Britt Gran (2001)
Article Anne-Britt Gran (2001)
Article Anne-Britt Gran (2001)
Article Anne-Britt Gran (2001)
Book chapter Anne-Britt Gran (2001)
Article Anne-Britt Gran (2001)
Book chapter Anne-Britt Gran (2000)
Report Anne-Britt Gran (2000)
Report Anne-Britt Gran (1999)
Article Anne-Britt Gran (1999)
Article Anne-Britt Gran (1997)
Book Inger Buresund, Anne-Britt Gran (1996)
Book Inger Buresund, Anne-Britt Gran (1996)
Article Anne-Britt Gran (1993)
Report Anne-Britt Gran, Donatella De Paoli (1991)
| Year | Academic Department | Degree |
|---|---|---|
| 2000 | University of Oslo | Ph.D Dr. Philos. |
| Year | Employer | Job Title |
|---|---|---|
| 2009 - Present | BI Norwegian Business School | Professor |
| 2005 - 2009 | BI Norwegian Business School | Associate Professor |
| 2004 - 2007 | NTNU | Assistant Professor |
| 2002 - 2003 | University of Århus | Nordic research fellow |
| 1988 - 2000 | University of Oslo | PhD Candidate (and more) |