Irina Eidsvold-Tøien

Mangfold i spill: Digitalisering av kultur og medier i Norge p. 69-82

Kapittelet analyser opphavsrettens betydning for mangfold i distribusjon og innhold. I en komparativ rettsøkonomisk analyse sammenlignes gjennomføringen av EUs Infosoc-direktiv i norsk, svensk og dansk rett. Funnene viser at variasjoner i gjennomføringen av direktivet har medført forskjeller i opphavsrettens effektivitet, og at norsk rett er den minst effektive. Effektivitetstap medfører reduserte inntekter for opphavere og utøvere, som igjen medfører et redusert mangfold i utbudet.

Festskrift til Jørgen Blomqvist p. 87-130

NIR : Nordiskt immateriellt rättsskydd 1 p. 184-199

Hvor din skatt er vil også ditt hjerte være : Festskrift til Ole Gjems-Onstad 70 år p. 197-228

Artikkelen er en av mange i festskriftet til Ole Gjems-Onstad, og omhandler hvorvidt kunstnerisk frihet er en menneskerett og hvordan den i såfall er beskyttet i norsk rett. Dernest tar artikkelen for seg hvorvidt teaterforestillingene "Arv og miljø" (Den Nationale scene 2019/2010) og "Ways of seing" (Black Box 2018/2019) er beskyttet av menneskerettigheter. Det finner jeg at de er som kunstneriske ytringer, som omfatter mer enn ordene. Kunstnerisk frihet er en del av ytringsfriheten, og vil gå foran retten til privatliv, dersom formen for ytring er abstrahert fra det konkrete/private, slik kunst oftest vil være.

NIR : Nordiskt immateriellt rättsskydd

NIR : Nordiskt immateriellt rättsskydd 40(3) p. 318-356

Artikkelen sammenligner håndhevingsreglene for opphavsrett (musikk, bøker, filmer etc.) i Norge, Danmark og Sverige. Regelverket er pålagt gjennom et EU-direktiv. Slik vi ser det,har Norge de minst effektive reglene. Det er nesten ingen saker for domstolene på tross av mange anmeldelser og undersøkelser som viser stort omfang av piratkopiering og ulovlig bruk av opphavsrettsbeskyttet innhold. Vår anbefaling er at det norske regelverket bør endres for å komme på linje med det danske, som virker som det mest velfungerende.

NIR : Nordiskt immateriellt rättsskydd

NIR : Nordiskt immateriellt rättsskydd 86(2) p. 130-146

Universitetsforlaget

Moderne Forretningsjus III p. 379-293

NIR : Nordiskt immateriellt rättsskydd 4 p. 403-423

I artikkelen foretas en gjennomgang av avgjørelser fremmet overfor EU-domstolen innen opphavsrett de siste tre årene (6)- og det gis en kort beskrivelse av sakene og temaene knyttet til originalitetskriteriet, som er grunnkravet for at noe skal få opphavsrettslig vern både i EU-retten og etter norsk rett. Domstolen synes å anrette et prosessorientert-perspektiv for vurderingen av hvorvidt et åndsverk er originalt. Dersom det - når åndsverket skapes - foreligger frie, kreative valg på uttrykket, er verket originalt, hevder Domstolen. Dette i motsetning til å vurdere graden av originalitet i selve åndsverket, som ville vært et resultatorientert perspektiv på vurderingen.

Nytt i privatretten : nyhetsbrev for informasjon på det privatret 14(4) p. 5-9

Nytt i privatretten : nyhetsbrev for informasjon på det privatret p. 24-25

KI fordypninig

Creo

Norsk Kulturråds Årskonferanse

Kulturrådets årskonferanse 2021: NÆRE PÅ Kunst og sosiale fellesskap

Verden endres stadig hurtigere, og mange spør seg om demokratiene vil være i stand til å håndtere fremtidens utfordringer. Et rikt og variert kulturliv er en av forutsetningene for ytringsfrihet og et velfungerende demokrati. Når offentligheten blir stadig mer fragmentert, kan kunst og kultur både danne, forme og styrke fellesskap og bidra til et samfunn der vi har forståelse for hverandre, tillit til hverandre og der vi kan ytre oss fritt. I Norge står ytringsfriheten formelt sterkt, men mange i kultursektoren vet at det ikke er uproblematisk å ytre seg med kunstneriske virkemidler. Provoserende og kontroversiell kunst har de siste årene blitt møtt med alt fra uthenging på sosiale medier til politietterforskning. Samtidig raser de identitetspolitiske debattene i kulturlivet og akademia, og legger et enda større press på debatten. Er det mulig å være fri og uavhengig kunstner i dette debattklimaet? Risikerer vi at kunstnere sensurerer seg selv for å slippe ubehag?

ATRIP, 39th Congress, 8th -10th November 2021

How remuneration of authors and performers have declined i the digital era in the music field

ATRIP, 39th Congress

NIR : Nordiskt immateriellt rättsskydd 2020(1) p. 184-199

I EØS-land som Norge har ikke nylig vedtatte EU-direktiv noen direkte virkning. Det foreslåtte Digital Singel Market-direktivet (heretter DSM),1 må gjennom en rekke vedtak i EFTA-systemet (bl.a. i EØS-komiteen og Stortinget) før det eventuelt blir en forpliktelse i norsk rett. I motsetning til de øvrige nordiske EU-landenes representanters innslag til Det nordiske opphavsrettssymposiet, vil foreliggende ”norsk kommentar til DSM-direktivet” derfor snarere omhandle nødvendigheten av det nylig vedtatte DSM-direktivet, sett i lys av norsk rett, ny norsk forskning på musikkfeltet og slik artikkelforfatteren ser det.2 Norge fikk ny åndsverklov i 2018.3 EUs arbeid med DSM-direktivet forelå som forslag på det tidspunktet departementet i Norge var i gang med å utarbeide ny åndsverklov. I prosessen med den nye loven ble det skjelet til enkelte overordnete prinsipper fra det pågående direktivarbeidet i EU, bl.a. bestemmelsen om rimelig vederlag.4 En regel om rett til rimelig vederlag ble derfor innført i den nye loven, men med et litt annet innhold enn regelen som fremgår av DSM-direktivet (art. 18 flg.). Etter mitt syn, vil dette kreve lovendring dersom direktivet blir gjennomført i norsk rett.5 I det følgende vil det kort redegjøres for hvilke endringer som synes nødvendige i den norske åndsverkloven når (dersom) direktivet blir gjennomført. Videre vil enkelte sentrale bestemmelser i DSM-direktivet bli vurdert på grunnlag av en utredning Handelshøyskolen BI i samarbeid med Menon Economics (heretter BI) har foretatt for Kulturdepartementet.

The Society for Economic Research on Copyright Issues

Different hypoteses on why the Norwegian enforcement Regulation is not sufficiently efficient

FUK-styreseminar

Seminar for danseree og skuespillere, arrangert av Skuespiller og dansealliansen

Grunnkurs i opphavsrett og utøververn for skapende og utøvende kunstnere

Det årlige opphavsrettseminaret JUS

Samling

Claiming copyright for performers in a greater way will add to sustainability in the cultural ecosystem

Lokal, digital og kreativ næring, bokprosjekt, Universitetsforlaget

Nordiska Upphovsrättsymposium

Kulturdepartementet

BI Centre for Creative Industries, Rapport nr. 1

DnD-seminar

Om forskning som viser at digitaliseringen reduserer mangfoldet, ved at de største for mer, mens flankene svekkes.

Digitalization and Diversity; The Future of Copyright Economy

A presentation on the topic from an article we have written on the Norwegian enforcement regulation for copyright on internet, and how it is not sufficient efficient, as we see it.

Amatørteaterseminar Brammen

BICCI:-publikasjon

Opphavsrett i digitale markeder

Stiftelseseminar

Menon-publikasjon nr.5/2018

Det årlige opphavsrettskurset

Tilbakemeldingsseminar Forskningsrådet

Samfunn og fag

Alumni Kultur og ledelse

Amatørteaterkonferanse

Instituttseminar

Handelshøyskolen BI

Dagens næringsliv

Nordisk opphavsrettssymposium

Det årlige opphavsrettskurset

KULMEDIA-programmet, Digitization and Diversity, underveis presentasjoner