Nina Marianne Iversen

Annals of Tourism Research Doi: https://doi.org/10.1016/j.annals.2025.103957

Event Management 27(1) p. 33-50 Doi: https://doi.org/10.3727/152599522X16419948694847

This article provides insights for attracting short-haul visitors to cultural heritage festivals. We show how a set of experience dimensions work as value drivers to enhance a cultural heritage experience. Drawing on the experience literature we use structural equation modeling to test the relationships between attitude, memory, and revisit intentions. Empirical data were collected from short-haul visitors (from Scandinavia, Europe, and UK) at five Norwegian Viking festivals. Through an integrative framework we examine how appraisals of the experience are impacted by (1) identification with a festival theme, (2) entertainment value, (3) storytelling, and (4) personal interest. Key findings: attendee perceptions of experience dimensions have a positive influence upon their attitudes, memories, and revisit intentions; the formation of good and abundant memories strengthens the attitude–loyalty relationship; self-identification with heritage theme strengthens revisit intentions. The findings are timely as global emergencies increase the appeal of short-haul tourism.

Journal of Cleaner Production 363 Doi: https://doi.org/10.1016/j.jclepro.2022.132414

The Paris Agreement suggests that all countries engage in significant emission reductions. To stay within safe guardrails, usually defined as a maximum warming of 1.5 °C compared to pre-industrial times, this will mean decarbonisation within less than 30 years. This significant challenge is complicated because of growth in some sectors, such as tourism. This paper analyses emissions and economic output in Norway, considering national Tourism Satellite Accounts. Novel aspects of this paper include a longitudinal perspective covering 12 years through which critical developments and progress on emission reduction pathways can be assessed. Findings suggest that the carbon intensity of tourism (emissions per NOK) is more than twice the Norwegian economy average. Aviation in particular is a major barrier to emission reductions, as it generates 17% of national tourism revenue and 75% of direct tourism emissions. Trend extrapolation shows that tourism will be the largest emission sub-sector of the Norwegian economy by 2030. The Norwegian economy will have to decarbonise at a rate more than 30 times faster than its current rate, if it is to decarbonise to mid-century, while continuing on its observed economic growth trajectory.

Magma forskning og viten p. 46-56

Dagens digitale forbrukere møter merker på smarttelefoner, nettbrett, datamaskiner og spillkonsoller. De digitale plattformene gir merkeeiere et større rom til å skape gode merkeopplevelser. Denne artikkelen beskriver utviklingen fra klassisk merketeori til teori som belyser dagens digitale merkeopplevelser. Historisk la trykte medier sterke føringer på hvordan merker kunne kommuniseres. Papiraviser og magasiner var lite fleksible, og endringer medførte store kostnader. Dagens digitale plattformer gjør det mulig å endre, bevege, levendegjøre og personifisere merker på nye, mer interaktive måter. Det er mulig å gå fra en statisk merkebeskrivelse til en mer dynamisk, minnerik og levende merkeopplevelse. Denne transformasjonen av merkers opplevelsesinnhold forskes det mye på, men mye gjenstår før merkeeiere utnytter potensialet i å skape dynamiske og minnerike merkeopplevelser (Brasel & Hagtvedt, 2016). Formålet med artikkelen er å presentere sentrale effekter av digitalisering på merkeledelse. Digitaliseringen øker interaksjonen mellom merkeeiere og merkebrukere. Denne interaksjonen skaper en dynamikk som gir merkebrukere bedre mulighet til å påvirke merkeeiers valg av verdier og merkeelementer og til å sosialt forhandle om hva som utgjør merkets identitet. Artikkelen presenterer en modell som illustrerer hvordan merkeledelse i stadig større grad er et resultat av en dynamisk, gjensidig og iterativ samskapingsprosess som foregår mellom merkeeiere og merkebrukere. Artikkelen belyser også to forskningsretninger: (1) sensorisk markedsføring og sansebasert opplevelsesdesign, og (2) sosial identitetsteori som belyser dynamisk, prosessbasert og kollektiv identitetsutvikling både i og utenfor bedriften. Disse perspektivene er med på å forklare hvordan mange merker utvikles mot en mer dynamisk merkeidentitet som følge av mer fleksibel bruk av digitaliserte merkeelementer.

Magma forskning og viten p. 68-76

Sterke merker gir bedrifter et konkurransefortrinn. Valg og utvikling av hensiktsmessige merkeelementer er viktig for å lykkes med å etablere og forsterke sterke merker. Merkeelementer er merkenavn, logo, webadresse, slagord, merkekarakter, lydlogo, pakning, farge, design, form og lukt. Merkelogoen er det mest fremtredende tekstuelle og/eller visuelle elementet ved et merke. Det er derfor viktig at det legges tilstrekkelig med tid og ressurser i arbeidet med å utvikle merkelogoen slik at denne fremstår som en integrert del av merket. Denne artikkelen gir en oversikt over merkelogoens betydning og presenterer en typologi for merkelogoen. Artikkelen tar også opp når det er nødvendig å foreta justeringer og oppdateringer av merkelogoen. I tillegg presenteres det et nytt begrep – midlertidige logoendringer. Den klassiske logolitteraturen har forfektet at logoer i minst mulig grad bør endres fordi kundene skal kunne fortsette å kjenne igjen merket over tid. Nye, digitale flater gjør det mulig å gjøre midlertidige endringer på merkelogoen på en kostnadseffektivt måte. Hvorvidt dette er en effektiv måte å underbygge en merkeposisjon på, er derimot uavklart. Artikkelen avsluttes derfor med en modell som stiller noen sentrale spørsmål som må avklares før man kan avdekke effekter av midlertidige logoendringer.