Nina Marianne Iversen

Journal of Cleaner Production 363 Doi: https://doi.org/10.1016/j.jclepro.2022.132414

The Paris Agreement suggests that all countries engage in significant emission reductions. To stay within safe guardrails, usually defined as a maximum warming of 1.5 °C compared to pre-industrial times, this will mean decarbonisation within less than 30 years. This significant challenge is complicated because of growth in some sectors, such as tourism. This paper analyses emissions and economic output in Norway, considering national Tourism Satellite Accounts. Novel aspects of this paper include a longitudinal perspective covering 12 years through which critical developments and progress on emission reduction pathways can be assessed. Findings suggest that the carbon intensity of tourism (emissions per NOK) is more than twice the Norwegian economy average. Aviation in particular is a major barrier to emission reductions, as it generates 17% of national tourism revenue and 75% of direct tourism emissions. Trend extrapolation shows that tourism will be the largest emission sub-sector of the Norwegian economy by 2030. The Norwegian economy will have to decarbonise at a rate more than 30 times faster than its current rate, if it is to decarbonise to mid-century, while continuing on its observed economic growth trajectory.

Magma forskning og viten p. 46-56

Dagens digitale forbrukere møter merker på smarttelefoner, nettbrett, datamaskiner og spillkonsoller. De digitale plattformene gir merkeeiere et større rom til å skape gode merkeopplevelser. Denne artikkelen beskriver utviklingen fra klassisk merketeori til teori som belyser dagens digitale merkeopplevelser. Historisk la trykte medier sterke føringer på hvordan merker kunne kommuniseres. Papiraviser og magasiner var lite fleksible, og endringer medførte store kostnader. Dagens digitale plattformer gjør det mulig å endre, bevege, levendegjøre og personifisere merker på nye, mer interaktive måter. Det er mulig å gå fra en statisk merkebeskrivelse til en mer dynamisk, minnerik og levende merkeopplevelse. Denne transformasjonen av merkers opplevelsesinnhold forskes det mye på, men mye gjenstår før merkeeiere utnytter potensialet i å skape dynamiske og minnerike merkeopplevelser (Brasel & Hagtvedt, 2016). Formålet med artikkelen er å presentere sentrale effekter av digitalisering på merkeledelse. Digitaliseringen øker interaksjonen mellom merkeeiere og merkebrukere. Denne interaksjonen skaper en dynamikk som gir merkebrukere bedre mulighet til å påvirke merkeeiers valg av verdier og merkeelementer og til å sosialt forhandle om hva som utgjør merkets identitet. Artikkelen presenterer en modell som illustrerer hvordan merkeledelse i stadig større grad er et resultat av en dynamisk, gjensidig og iterativ samskapingsprosess som foregår mellom merkeeiere og merkebrukere. Artikkelen belyser også to forskningsretninger: (1) sensorisk markedsføring og sansebasert opplevelsesdesign, og (2) sosial identitetsteori som belyser dynamisk, prosessbasert og kollektiv identitetsutvikling både i og utenfor bedriften. Disse perspektivene er med på å forklare hvordan mange merker utvikles mot en mer dynamisk merkeidentitet som følge av mer fleksibel bruk av digitaliserte merkeelementer.

Magma forskning og viten p. 68-76

Sterke merker gir bedrifter et konkurransefortrinn. Valg og utvikling av hensiktsmessige merkeelementer er viktig for å lykkes med å etablere og forsterke sterke merker. Merkeelementer er merkenavn, logo, webadresse, slagord, merkekarakter, lydlogo, pakning, farge, design, form og lukt. Merkelogoen er det mest fremtredende tekstuelle og/eller visuelle elementet ved et merke. Det er derfor viktig at det legges tilstrekkelig med tid og ressurser i arbeidet med å utvikle merkelogoen slik at denne fremstår som en integrert del av merket. Denne artikkelen gir en oversikt over merkelogoens betydning og presenterer en typologi for merkelogoen. Artikkelen tar også opp når det er nødvendig å foreta justeringer og oppdateringer av merkelogoen. I tillegg presenteres det et nytt begrep – midlertidige logoendringer. Den klassiske logolitteraturen har forfektet at logoer i minst mulig grad bør endres fordi kundene skal kunne fortsette å kjenne igjen merket over tid. Nye, digitale flater gjør det mulig å gjøre midlertidige endringer på merkelogoen på en kostnadseffektivt måte. Hvorvidt dette er en effektiv måte å underbygge en merkeposisjon på, er derimot uavklart. Artikkelen avsluttes derfor med en modell som stiller noen sentrale spørsmål som må avklares før man kan avdekke effekter av midlertidige logoendringer.

Annals of Tourism Research 76 p. 53-66 Doi: https://doi.org/10.1016/j.annals.2019.02.011

This study develops a unique model capturing antecedents of place attractiveness in tourism hotspot crowding contexts. A structural equation model reveals three density dimensions: one destination image variable and two avoidance versus approach reactions that influence assessments of crowding attitude and destination appraisals. Perceived density dimensions affect destination appraisals with varying intensities and valences. Both positive and negative sentiments are present – the former as excitement, fun and conviviality resulting from peoplewatching and socialising, and the latter as discomfort and resentment resulting from personal space violations and reduced feelings of uniqueness. Many tourist types are included in this study in historic town centres and villages in iconic fjord landscapes in Norway. Cruise passengers are more crowding tolerant than self-organised travellers.

Magma forskning og viten 22(4) p. 23-32

Beta – Scandinavian Journal of Business Research 32(2) p. 204-233 Doi: https://doi.org/10.18261/issn.1504-3134-2018-02-05

Journal of Business Research 91 p. 221-232 Doi: https://doi.org/10.1016/j.jbusres.2018.06.016

Magma forskning og viten p. 37-46

Advances in Consumer Research 45 p. 766-767

Magma forskning og viten 19(6) p. 49-59

Journal of Travel & Tourism Marketing 33 p. 38-66 Doi: https://doi.org/10.1080/10548408.2014.998359

The increasing globalization of markets and the criticality of reaching the right lifestyle segments make the relationship between personal motives and cultural values an important area for academic research and managerial practice. The authors seek to provide an understanding of this relationship in a tourism context, specifically in terms of the links between travel motivations and a set of cultural values – materialism, uncertainty avoidance, horizontal and vertical individualism, and horizontal and vertical collectivism. The study examined whether the importance ratings of cultural values differ across segments of tourists grouped on the basis of their travel motives. An Internet survey was used and the sample included 1546 potential tourists visiting the nature-based destination Fjord Norway. Results showed that travel motives and cultural values can serve as discriminators between lifestyle segments. The three motive segments were the nature and novelty, the status, and the relaxation segment. The segments evaluate the destination differently and vary in behavioral intentions.

Fagbokforlaget

Kan vi stole på kvaliteten på maten vi kjøper? Hvor viktig er det at maten er produsert eller dyrket i Norge? I alle kulturer spiller maten en sentral rolle. Det å skaffe, tilberede og spise mat inngår i grunnleggende fellesskapshandlinger og er forbundet med lange tradisjoner. Men i vår tid blir matproduksjonen i stadig større grad teknologisert og globalisert. I denne boken drøfter forskere i biologi, økonomi og etikk flere sentrale spørsmål knyttet til denne utviklingen, bl.a.: - Hvor viktig er det for forbrukerne at ingrediensene er sunne, næringsrike eller uten rester av sprøytemidler? Lar vi «grønne verdier» styre våre produktvalg hvis varene koster mer? - I hvilken grad er det mulig å erstatte importerte matvarer med norske? Er det moralsk forsvarlig å beskytte norsk matproduksjon gjennom tollbarrierer og subsidier hvis det begrenser fattige lands muligheter til å konkurrere? - Hvorfor er genmodifisering så omstridt? Kan det løse problemene med matmangel? Gjennom de faglige bidragene og eksempler fra de deltakende bedriftenes arbeid med noen av disse temaene, gir boken et aktuelt innblikk i sentrale utfordringer for norsk matproduksjon.

Norske Matvarer - Verdier, muligheter og utfordringer p. 206-229

British Food Journal 117(12) p. 3039-3063 Doi: https://doi.org/10.1108/BFJ-04-2015-0148

Journal of Business Research 67(8) p. 1589-1594 Doi: https://doi.org/10.1016/j.jbusres.2013.10.002

Marketing Intelligence & Planning 29(2) p. 195-213 Doi: https://doi.org/10.1108/02634501111117629

International Marketing Review 28(4-5) p. 365-411 Doi: https://doi.org/10.1108/02651331111149949

European Journal of Marketing 42(5-6) p. 603-626 Doi: https://doi.org/10.1108/03090560810862534

Originality/value - The article ends with a recommendation that researchers in place branding should carefully analyze provenance associations according to the suggested criteria.

Australia and New Zealand Association for Leisure Studies Conference (ANZMAC) 2019

The 6th International Adventure Conference 2018

ICIBIR Conference

27th Nordic Symposium on Tourism and Hospitality Research

Turisme: Destinasjonsutvikling

Norske Matvarer - Verdier, muligheter og utfordringer p. 11-22

Regional merkevarebygging p. 55-78

Latin American Advances in Consumer Research

Thought Leaders International Conference on Brand Management

Johan Arndts Markedsføringskonferanse