Christian Riis

Handelshøyskolen BI

Agglomerasjonsffekter en samlebetegnelse for svært ulike mekanismer som har det til felles at de stimuleres av økt befolkningstetthet. Det er grunn til å tro at infrastrukturinvesteringer som knytter befolkningskonsentrasjoner tettere sammen, vil kunne gi effekter langs flere av de samme dimensjonene. Vi vil derfor ikke her forsøke å identifisere enkeltårsaker, men benytte estimater fra etablerte studier for makroeffekter av økt effektiv populasjon som en tilnærming - riktignok med den viktige modifikasjon at vi tar eksplisitt hensyn til at avstand har en dempende effekt.

Handelshøyskolen BI

Dette modellnotatet presenterer prinsippene for beregning av arbeidsmarkedsvirkninger i merverdianalyser av samferdselsinvesteringer.

Handelshøyskolen BI

Rapporten drøfter og beregner de samfunnsøkonomiske virkningene av en fergefri veiforbindelse E-39 fra Stavanger til Bergen. Det er to strekninger med to nye forbindelsespunkter som blir gjenstand for analyse. Den første strekningen er Stavanger- Haugesund, der nåværende ferge over Boknafjorden erstattes av tunnelforbindelse. Den andre strekningen er Stord-Bergen der fergen over Bjørnefjorden erstattes med broforbindelse. De nye forbindelsene evalueres hver for seg i et konsistent kost-nytte rammeverk. I analysen inkluderer vi både de direkte nytte- og kostnadseffektene, som tidsbesparelser og investeringskostnader, samtidig som vi inkluderer avledete virkninger forbundet med at økt integrasjon tenderer til å øke produktiviteten i markedene. Det viktige nye bidraget i vår analyse er analysen av agglomerasjonsgevinstene forbundet med økt integrasjon av markeder. Når det gjelder de direkte nytte- og kostnadsvirkningene benytter vi etablert metodikk, slik de er beskrevet i NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser. For agglomerasjonseffektene baserer vi oss på en etter hvert rik litteratur2. Denne drøfter teoretisk de ulike mekanismene som genererer produktivitetsgevinster av integrasjon, og empirisk anslår størrelsesorden på effektene. Vi bidrar ikke med en selvstendig empirisk analyse, men benytter estimater som er dokumentert i kvalifiserte og kjente arbeider. Disse integreres i et modellverktøy som korrigerer for at veiinvesteringer reduserer den effektive avstanden mellom befolkningskonsentrasjoner, uten at det medfører full integrasjon. Vi gjennomfører en hovedanalyse som suppleres med en alternativ beregning. I hovedanalysen legger vi til grunn anslag for trafikkveksten utført i analyser av Transportøkonomisk institutt. I den alternative beregningen benyttes noen alternative anslag gitt fra Statens vegvesen.

Hovedorganisasjonen Virke

Gyldendal Akademisk

Gyldendal Akademisk

Handelshøyskolen BI

In their influential paper, Aghion and Bolton (1987) argue that a buyer and a seller may agree on high liquidation damages in order to extract rents from future suppliers. As this may distort future trade, it may be socially wasteful. We argue that Aghion and Bolton's analysis of entry is ncomplete in some respects, as there is only one potential entrant in their model. We construct a model with many potential entrants. Entry is costly, so entering suppliers have to earn a quasi-rent in order to recoup their entry costs. Reducing the entrants' profits by the help of a breach penalty reduces the probability of entry, and this reduces the attractiveness of breach penalties for the contracting parties. We show that the initial buyer and seller only have incentives to include a positive breach penalty if there is excessive entry without it, in which case the breach penalty is welfare improving.

Handelshøyskolen BI

Konkurransepolitikkens målsetning er å legge til rette for velfungerende konkurranse i markedene for på den måten å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Samfunnsøkonomisk effektivitet vedrører optimal utnyttelse av samfunnets ressurser (som arbeidskraft, kapital, naturressurser), både i betydningen av optimal utnyttelse av ressursene over tid og i betydningen av optimal fordeling av ressurser på ulike anvendelser på et tidspunkt. Effektiv bruk av samfunnets ressurser krever derfor at samfunnet investerer tilstrekkelig i forskning og utvikling. Ofte skilles det mellom begrepene ”statisk effektivitet” og ”dynamisk effektivitet”. Dette er etter vår vurdering et uheldig utgangspunkt for en analyse av konkurransepolitikken. Det eksisterer bare en versjon av begrepet samfunnsøkonomiske effektivitet, og loven fastslår at konkurranse skal fremme samfunnsøkonomisk effektivitet. Hvis konkurransen fremmes på en måte som er til skade for nyskapingen i økonomien, vil det være i strid med konkurranselovens formål.

Handelshøyskolen BI

Local network externalities are present when the utility of buying from a firm not only depends on the number of other customers (global network externalities), but also on their identity and / or characteristics. We explore the consequences of local network externalities within a framework where two firms compete offering differentiated products. We first show that local network externalities, in contrast to global network externalities, don't necessarily sharpen competition. Then we show that the equilibrium allocation is inefficient, in the sense that the allocation of consumers on firms does not maximize social surplus. Finally we show that local network externalities create a difference between the marginal and the average consumer, which gives rise to inefficiently high usage prices and too high level of compatibility between the networks.

Handelshøyskolen BI

I denne rapporten vurderer vi reguleringer av fjernvarmesektoren i Norge. Utgangspunktet for analysen er hensynet til en samfunnsøkonomisk effektiv energiforsyning. Prinsippene for effektive investeringer i energiinfrastruktur identifiseres, og sentralt i rapporten står vurderinger av hvilke implikasjoner disse prinsippene har for en hensiktsmessig regulering av varmesektoren. Utredningen er utført på oppdrag for Olje- og energidepartementet. Prosjektleder har vært professor Dag Morten Dalen. I prosjektperioden har vi hatt nyttige samtaler med representanter for Norsk Fjernvarme, NoBio, NVE og Sintef Energi. Konklusjonene i rapporten er forfatternes egne, og reflekterer ikke nødvendigvis synspunkter som støttes av disse. I tillegg har utredningen trukket på innsikt fra prosjektet ”Regulering av parallell infrastrukturer: El, gass og fjernvarme” utført av ECON, Handelshøyskolen BI og Møreforskning for EBL Kompetanse.

Presentasjon på Universitetet i Oslo

Handelshøyskolen BI

I denne rapporten vurderer vi reguleringer av fjernvarmesektoren i Norge. Utgangspunktet for analysen er hensynet til en samfunnsøkonomisk effektiv energiforsyning. Prinsippene for effektive investeringer i energiinfrastruktur identifiseres, og sentralt i rapporten står vurderinger av hvilke implikasjoner disse prinsippene har for en hensiktsmessig regulering av varmesektoren. Rapporten er organisert som følger: Kapittel 1 presenterer konklusjoner og anbefalinger. Kapittel 2 introduserer problemstillingen i rapporten. Kapittel 3 gir en generell beskrivelse av kostnadsstrukturen el- og varme¬distribusjonen, samt alternativene desentralisert oppvarming basert på olje og biomasse. Kapittel 4 beskriver utviklingen av fjernvarme i Norge. Vi dokumenterer kostnads- og prisnivået i fjernvarmebransjen. Kapittel 5 beskriver relevante reguleringer av fjernvarme i Norge. Kapittel 6 gir en generell fremstilling av kriteriene for effektiv utnyttelse av energi¬infrastruktur, og avslutter med en redegjørelse for kriteriet for effektive fjernvarmeinvesteringer. I kapittel 7 vurderes dagens regulering av fjern¬varme.

Frischsenteret

WZB Conference "Advances in Auction Theory"

Handelshøyskolen BI

I denne rapporten diskuteres hvorvidt offentlig finansiert privat arbeidsformidling kan være et egnet virkemiddel i arbeidsmarkedspolitikken. Videre analyseres mulige effekter av å introdusere aktivitetsbasert finansiering av Aetat. Vi vektlegger spesielt tre forhold som tilsier at forholdene ligger godt til rette for offentlig finansiert privat arbeidsformidling: 1. Sluttproduktet ved arbeidsformidling, overgang til arbeid, er i utgangspunktet observerbart og kvantifiserbart. Dette muliggjør effektiv kontraktsstyring av private aktører. Riktignok kan det oppstå problemer som følge av at jobber har forskjellig kvalitet (for eksempel forskjellig varighet) og ikke minst som følge av at arbeidstakerne er heterogene. Sistnevnte forhold kan medføre at private arbeidsformidlere i for stor grad setter inn ressurser på de personene som er relativt lette å formidle, på bekostning av personer hvor formidling krever mer. Vi er likevel av den oppfatning at slike problemer i rimelig grad kan forebygges ved å benytte incentivkontrakter med differensierte satser og ved å la fornyelse av kontraktene betinges med hensyn på oppnådde resultater. 2. Det er grunn til å tro at en kan oppnå effektiv konkurranse, i hvert fall i tett befolkede områder. Elementene av stordriftsfordeler ved formidling tømmes relativt raskt ut. Det eneste viktige unntaket er oppbygging av dataregistre, men i henhold til vårt forslag skal denne oppgaven frem-deles utføres av Aetat. Det er videre et poeng at det i dag eksisterer en rekke aktører i markedet som har erfaring fra formidling eller formidlingsliknende virksomhet, som vikarbyråer, personalutvelgelses-firmaer, private arbeidsformidlere og arrangører av arbeidsmarkeds-tiltak. 3. Det kan være breddefordeler mellom arbeidsformidling og andre aktiviteter som vikarutleie. Breddefordelene oppstår som følge av at aktivitetene i stor utstrekning fordrer samme type kompetanse og samme type sosiale nettverk. Konkurranse kan bidra til at gevinstene ved slike breddefordeler blir realisert. Vi analyserer videre tre modeller for privat arbeidsformidling: 1. Arbeidsformidling hektes på allerede eksisterende tiltak, for eksempel jobbklubb. 2. Arbeidsformidling arrangeres som arbeidsmarkedstiltak (”job placement”). 3. Den private arbeidsformidleren overtar totalansvaret for arbeidsledige ved oppfølging. Rapporten diskuterer også spesielle utfordringer som privat arbeidsformidling stilles overfor på mindre tettbefolkede steder. Vi påpeker at potensialet for privat arbeidsformidling kan være mindre utenfor de sentrale områdene, ettersom matchingproblemer her kan være mindre uttalt enn i større byer. Videre kan mulighetene for å oppnå effektiv konkurranse være dårligere. I rapportens siste del diskuteres aktivitetsbasert finansiering av Aetat.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Handelshøyskolen BI

Rapporten drøfter hvordan utviklingen i de makroøkonomiske forhold påvirker betingelsene for norsk matvareindustri. Etter vår vurdering er utviklingen i matvaresektoren i Norge mer beslektet med utviklingstrekk vi kjenner fra konkurranseutsatte sektorer enn fra skjermede sektorer, som matvaresektoren tradisjonelt er kategorisert innenfor. Dette har betydning for næringsøkonomiske studier av matvaresektoren, spesielt ved at de makroøkonomiske utviklingstrekk knyttet til Norge som oljeøkonomi slår ulikt ut på konkurranseutsatte og skjermede næringer. Som en følge av oljeinntektene er det grunnlag for å anta at Norge i årene framover vil ha en noe høyere kostnadsvekst enn våre handelspartnere og at kroneverdien over tid vil øke (appresiering). Disse utviklingstrekkene vil direkte svekke lønnsomheten i matvareindustrien og kommer i tillegg til de pressfaktorer som følger av internasjonal handelsliberalisering og av endringer i norsk landbrukspolitikk.

Handelshøyskolen BI

ASSET 1999

Handelshøyskolen BI