Senter for næringslivs­historie

2024

• torsdag 15. februar 2024 - Tekna Konsesjonslovene – fra vill panikk til Norges stolthet

  Norges svar på Klondyke kom etter oppfinnelsen av elektrisiteten på slutten av 1800-tallet. Den politiske prosessen rundt konsesjonslovgivningen på begynnelsen av 1900-tallet, er svært dramatisk. Tekst av Pål Nygaard.
• fredag 9. februar 2024 - Tekna Norske ingeniører: Suksess med cellulose- og papirproduksjon

  Norske ingeniører lyktes meget godt med å utvikle cellulose- og papirproduksjonen fra 1890 og ledet an i Norden. Vi ser konturene av et sterkt norsk ingeniørnettverk innen skandinavisk treforedlingsindustri. Tekst av Knut Sogner.

2023

• lørdag 9. desember 2023 - Tekna Tekna 150 år – visjoner, teknologi og fagforeningsarbeid

  I stiftelsesåret 1874 hadde Tekna ni medlemmer. 150 år senere, har medlemstallet passert 105 000. Nå kommer hele historien, i form av 50 artikler. Følg med i jubileumsåret 2024! Intervju med Pål Nygaard.
• lørdag 9. desember 2023 - Tekna 1850: Ny industri krever ny kompetanse

  Økonomien og samfunnet ble radikalt forandret midt på 1800-tallet. Det ble stort behov for veier, jernbane, kanaler, vann og avløp, og med det oppsto også behovet for en ny yrkesgruppe: ingeniørenes tid var kommet. Tekst av Pål Nygaard.
• fredag 8. desember 2023 - Tekna Norge på slutten av 1800-tallet – var vi virkelig ett av Europas fattigste land?

  Du har sikkert lest eller hørt åpningssetningen i Knut Hamsuns berømte roman Sult: «Det var i den tid jeg gik omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den». Tekst av Pål Nygaard.
• tirsdag 24. oktober 2023 - Esbri SAMARBETE Esbri + Norsi | Så skapas rum för innovation i försvarsindustrin

  Vilka utmaningar står försvarsindustrin inför när de skapar innovationer? Det vet tidigare Norsi-doktoranden Tine Malonæs, som har studerat det norska Kongsberg Gruppen.
• torsdag 9. februar 2023 - Teknisk ukeblad Ingeniørens gullalder

  Førsteamanuensis Pål Nygaard snakker med Teknisk ukeblad om boken «Ingeniørenes gullalder», som han ga ut for snart ti år siden.

2022

• mandag 8. august 2022 - Aftenposten Kornberedskap: At erfaringene fra 1. verdenskrig ikke gis betydning, er en klar svakhet

  Fra vinteren 1917/1918 sto Norge på randen av alvorlig hungersnød.
• torsdag 14. juli 2022 - Morgenbladet Likvidasjonen er blitt udefinert av bankens historie

  Selv om Norges Banks rolle i den økonomiske likvidasjonen av jødene ikke er kartlagt, er det andre sider ved bankens virksomhet under okkupasjonen som er blitt undersøkt.
• fredag 17. juni 2022 - NRK Radio Kan vi lære noe av tidligere økonomiske kriser?

  Prisene stiger historisk fort, verden rundt, og lånerentene er på vei opp. Advarslene om at vi er på vei inn i en stor, internasjonal økonomisk krise blir flere og flere. Kan historien fortelle oss mer om det som kommer?
• tirsdag 17. mai 2022 - Rett24 Arbeidsgivers styringsrett fyller 100 år den 17. mai

  Ingen ringere enn Paal Berg forfattet Arbeidsrettens avgjørelse i 1922. I dag er arbeidsgivers styringsrett en sentral del av arbeidsretten, selv om rekkevidden er omstridt, skriver artikkelforfatteren.
• tirsdag 17. mai 2022 - Rett24 Arbeidsgivers styringsrett fyller 100 år den 17. mai

  Ingen ringere enn Paal Berg forfattet Arbeidsrettens avgjørelse i 1922. I dag er arbeidsgivers styringsrett en sentral del av arbeidsretten, selv om rekkevidden er omstridt, skriver artikkelforfatteren.
• mandag 31. januar 2022 - Dagens Næringsliv Aldri alvorlig matmangel i Norge siden 1814?

  Matvaremangel og høye matpriser har skapt politisk ustabilitet, politiske kriser og i noen tilfeller revolusjon.

2021

• mandag 22. november 2021 - nrk.no/rogaland Denne lyspæra har overlevd ein flykrasj og 70 år på havbotnen

  Nyheita om at ho fungerer overraskar også ekspert i energi- og næringslivshistorie på BI, Lars Thue. Dette er jo aldeles strålande og frykteleg morosamt. Eg vil også tippa at det er temmeleg unikt, seier Thue.
• tirsdag 16. november 2021 - forskning.no Når kommer den neste økonomiske krisen?

  En viktig lærdom fra økonomiske kriser er at de ligner så lite på hverandre. Koronakrisen var en helt spesiell økonomisk krise. Den skyldtes et virus. Mer vanlig har det vært med finanskriser, bankkriser og kriser med kraftig fall i boligprisene. Ser vi for eksempel på den globale finanskrisen i 2008 og 2009, så skyldtes den at finansnæringen i USA og deler av Europa hadde utviklet seg på en måte som ikke kunne fortsette, sier økonomihistoriker Espen Ekberg ved Handelshøyskolen BI . Under koronakrisen i 2020 var ikke noe blitt grunnleggende feil i internasjonal økonomi.
• fredag 12. november 2021 - forskning.no Roboter overtar bankene - men forsvinner arbeidsplassene?

  En rapport publisert av storbanken Wells Fargo i USA har slått fast at 200.000 amerikanske bankjobber vil forsvinne i løpet av ti år. Robotene som tar over bankjobbene kommer i form av kunstig intelligens og sofistikert programvare. Pål Nygaard er førsteamanuensis ved BI og hans fagfelt er historie. Nygaard har blant annet deltatt i professorkollega Espen Ekberg sitt arbeid med å forske på storbanken DNB sin historie. Den studien konsentrerte seg om DNB sin historie fra 1990 til 2004. Det var i denne perioden at de mest drastiske endringene foregikk med tanke på digitalisering av banken, mener Nygaard.
• torsdag 7. oktober 2021 - finanswatch.no Konkurransetilsynet tar dette seriøst

  Konkurransetilsynet har fortsatt ikke sagt nei, så det er vel nyheten her. Det er positivt for DNB, og negativt for dem i Sbanken som er imot oppkjøpet, sier Espen Ekberg, professor ved institutt for rettsvitenskap og styring ved BI.
• mandag 4. oktober 2021 - nrk.no/vestland Om kjernekraftverk

  Folk under førti og halvparten av ungdomspartia er positive til atomkraft på norsk jord. På grensa til «uforstandig», meiner landets siste reaktorsjef. Historikar ved BI, Pål Nygaard, saknar internasjonale avtaler «som på gode måtar sikrar ikkje-spreiing eller misbruk av våpen-potensialet.
• fredag 17. september 2021 - The Business History Research Fund – call for applications for funding

  The foundation The Business History Research Fund seeks to support historical research at BI Norwegian Business School, particularly research on modern and contemporary Norwegian business history.All BI faculty can apply for funding. The application has to comply with the purpose of the foundation. If the project has already received funding from other sources, please clarify this in the application. All projects receiving support must provide a report to the Board of the Fund

  Les mer

  The application should specify the main research objective of the project, and, if relevant, briefly outline research questions, sources, existing research and analytical perspectives.
  The application also needs to contain a CV and a brief description of the applicants background.

  Total yearly funding from the Fund is normally around NOK 40 000 – 60 000.

  Application deadline: Friday, October 15th, 2021.

  The application can be sent to espen.ekberg@bi.no

• fredag 27. august 2021 - FinansWatch Professor om Konkurransetilsynet: – Åpenbart bekymret

  I dag kom det en ny varsling fra Konkurransetilsynet om at de vurderer å stoppe DNB sitt oppkjøp av Sbanken. Professor Espen Ekberg tror bankene blir nødt til å foreta seg avhjelpende tiltak.
• lørdag 17. juli 2021 - Nationen Myten om det fattige Norge

  Forestillingen om Norge som et av Europas fattigste land fra 1850-1914 er i strid med moderne økonomisk historisk forskning og har vært det i flere tiår, sier professor Harald Espeli. Han bidrar til å endre nevnte forestilling i en kommende bok på Spartacus forlag med tittelen "Myten om det fattige Norge".
• torsdag 24. juni 2021 - FinansWatch DNB har fått det meste av tillatelser om fusjoner og oppkjøp

  Det er veldig interessant om DNB til sist får nei til oppkjøp av Sbanken, sier professor Espen Ekberg.
• tirsdag 8. juni 2021 - Nationen Forbrukarstyrte butikkar i over 100 år

  Dei første handelssamvirka byrja så smått å dukke opp på midten av 1800-talet. Samvirkelaga har framleis ein unik posisjon i Noreg og Norden, sjøl om modellen er i stadig utvikling. Prinsippet er at forbrukarane får vere med å bestemme korleis butikken skal drivast, seier professor Espen Ekberg.
• fredag 28. mai 2021 - radio.nrk.no Tema dagligvarehandelen på NRK P1+

  Professor Espen Ekeberg har vært gjest og snakket om dagligvarehandelen (som første sak)i programmet "Stanghelle" på P1+ , fredag 28. mai.
• lørdag 15. mai 2021 - dn.no Norge er et av verdens ledende laboratorier for vellykket, aktiv industripolitikk - og for mislykket

  Arbeiderpartiet tar nå til orde for en type næringspolitikk som skapte store problemer på 1970-tallet, heller enn å omfavne politikkomleggingen det selv sto i spissen for få år senere. Dette skriver professor Knut Sogner i denne kronikken.
• onsdag 12. mai 2021 - agendamagasin.no En næringspolitisk begrunnelse for statlig eierskap

  Det er ikke statlig eierskap i seg selv som fremmer innovasjon, men den nasjonale forankringen dette eierskapet sikrer, skriver førsteamanuensis Sverre A Christensen ved Institutt for rettsvitenskap og styring.
• fredag 16. april 2021 - finansfokus.no Sbanken-opprøret vekker gamle minner

  Kundeopprøret mot DNBs forsøk på oppkjøp av Sbanken minner om oppkjøpet av Postbanken i 1999, mener DNB-eksperten Espen Ekberg. Han har fulgt DNB tett gjennom mange år. Professoren i økonomisk historie ved Handelshøyskolen BI skrev boken med tittelen «Radikal forvandling. DNB og den norske bankbransjen 1990-2004» som ble utgitt i 2020.

2020

• søndag 22. november 2020 - nrk.no Lyspære lyst i 100 år

  Siden 1918 har den vært i bruk. Ikke mange andre kan skilte med noe lignende som det ekteparet Straumsheim har i stabburet sitt på Sunnmøre. Lars Thue er professor emeritus ved BI og ekspert på energi og næringslivshistorie. Han synes lyspæra i Straumgjerde er høyst uvanlig. Det er jo kjempegøy. Den burde absolutt stilles ut under et flott glassmonter og lyse resten av livet til glede for befolkningen, slik at de kan fryde seg over at de i dag kan vasse i elektrisk strøm uten å bekymre seg, og se tilbake på den lange prosessen med kraftutbygging i dette landet, sier Thue.
• lørdag 26. september 2020 - Finansavisen Bokanmeldelse: Radikal forvandling - DNB og den norske bankbransjen 1990-2004

  Professor Espen Ekberg har skrevet historien om hvordan DNB ble til. Boken er anmeldt av Andreas Klemsdal som gir Ekberg honnør for personhistoriene, og gode, gamle maktkamper som gjør stoffet levende.
• fredag 26. juni 2020 - Morgenbladet Vi går ikke inn her med mindre vi må

  Uranet står stille i atomreaktorhallen på Kjeller nå. Hvis Tsjernobyl aldri hadde eksplodert, kunne kjernekraft blitt en klimaredning? I Norge har Pål Nygaard, forsker ved Handelshøyskolen BI, studert historien til Institutt for energiteknikk. Han sier ideen om en egen norsk kjernekraftindustri også hadde begynt å halte lenge før Tsjernobyl. Det var ikke lett å slå seg opp som leverandørindustri i en bransje der hemmelighold og våpenutvikling var en ikke uvesentlig del av businessen. Kontraktene glapp. Og i 1969 fant Norge oljen. Det var nok med ett stort industrieventyr for et lite land, sier Nygaard. -
• onsdag 24. juni 2020 - BI Business Review Er lederutdanning overflødig?

  Ledelse på norsk er ulikt ledelse på amerikansk. Utdanningen bør tilpasses deretter, skriver førsteamanuensis Pål Nygaard i denne artikkelen.
• mandag 8. juni 2020 - The Business History Research Fund – call for applications for funding 2020

  The foundation The Business History Research Fund seeks to support historical research at BI Norwegian Business School, particularly research on modern and contemporary Norwegian business history. All BI faculty can apply for funding. The application has to comply with the purpose of the foundation. If the project has already received funding from other sources, please clarify this in the application. All projects receiving support must provide a report to the Board of the Fund Total yearly funding from the Fund is normally around NOK 40 000 – 60 000.

  Les mer

  Application deadline: Friday, August 14th.

  The application can be sent to espen.ekberg@bi.no

• fredag 29. mai 2020 - BI Business Review Staten må selv kreve transparens fra selskapene den eier

  Det kan stilles spørsmål om man har oppnådd det man i sin tid ønsket med børsnoteringen av Statoil – nå Equinor. Dette utdyper førsteamanuensis Sverre A Christensen og styreleder investor Maria Moræus Hanssen i denne artikkelen.
• fredag 15. mai 2020 - Nationen Stadig færre EØS-borgere tar på seg sesongarbeid i Norge

  Fra 2017 til 2019 har antallet sesongarbeidere fra EØS-land falt med 16 prosent, mens arbeidere fra tredjeland, som må ha visum til Norge, øker med 29 prosent. Den allmenne forklaringen på hvorfor det blir færre sesongarbeidere fra EØS-land og flere fra tredjeland utenfor Europa, er økonomisk utvikling i Polen, de baltiske landene og til dels Romania, ifølge forsker Harald Espeli ved Handelshøyskolen BI.
• fredag 8. mai 2020 - agendamagasin.no Hva kan vi lære av 100 år med økonomiske kriser?

  Vi bør få større respekt for essensielle yrker, og en gjenreisning av solidariteten. Det er ikke mange som snakker foraktfullt om å «jobbe i kassa på Rimi» nå. Dette skriver førsteamanuensis Sverre A. Christensen ved Handelshøyskolen BI i dette innlegget. Først publisert på BI Business Review.
• lørdag 18. april 2020 - Finansavisen Foreslår skjevfordeling av utbytte

  Førsteamanuensis Sverre August Christensen ved BI er skeptisk til forslaget som skal gjøre det lettere å utbetale utbytte nå. Alle andre blør i denne situasjonen. Hvorfor skal ikke også aksjonærene blø? Det ligger jo i kortene at aksjekapital er risikokapital, sier han.
• torsdag 2. april 2020 - agendamagasin.no Podcast: Sverre A. Christensen om historiske økonomikriser

  De siste 100 årene har verden opplevd og overlevd flere økonomiske kriser. Hva kan vi lære av historien, og kan det komme noe godt ut av krisene, spør vi historiker Sverre August Christensen fra Handelshøyskolen BI.
• onsdag 22. januar 2020 - khrono.no Polititopper og Universitetet i Bergen unngikk anbud

  Signerte prestisje­prosjekt til 15 millioner uten konkurranse. Universitetet i Bergen tok innersvingen på konkurrentene og fikk oppdraget om å skrive politiets historie uten anbudsrunde. Flere reagerer, men politiet og universitetet mener de har sitt på det reine. Jeg vet at andre miljøer var interesserte. Hadde dette blitt et anbud, så ville det sannsynligvis endt opp med en allianse av personer fra ulike miljøer. Det er ganske vanlig i slike prosjekter, sier Pål Nygaard, førsteamanuensis i historie ved Handelshøyskolen BI. Og mener Politidirektoratets framgangsmåte er «tullete». Det kan være at UiBs rettshistoriske miljø hadde vunnet fram, men man vet ikke hvordan det ville gått. Det er tullete at man gjør det sånn og jeg skjønner ikke hvorfor de har gjort det på denne måten. Man har denne loven om anskaffelser for å unngå å ha prosesser i det skjulte. Denne typen anskaffelser skal være åpne og transparente. Nå virker det som at noen har snakket sammen på kammerset. Hvilke faglige vurderinger som er gjort er ukjent, sier Nygaard til Khrono.

2019

• mandag 11. november 2019 - dnva.no Konferansen: Var Norge fattig rundt 1900?

  Historien til en misforståelse. Det er en vanlig misoppfatning blant journalister, politikere og i opinionen at Norge var et fattig, tilbakeliggende, umoderne, uutviklet og lite demokratisk land rundt forrige århundreskifte, sammenlignet med andre europeiske land («Bare Albania var fattigere»). Det motsatte var tilfelle, selv om graden av rikdom og utvikling varierte fra sektor til sektor. Både Harald Espeli og Lars Thue innledet på konferansen med hhv.: Fra økonomiske misligheter til et webersk byråkrati? Utviklingen av statsforvaltningen på 1800-tallet ved Harald Espeli, og En logistisk revolusjon. Endringer i flyten av varer, folk og informasjon ved Lars Thue.
• fredag 4. oktober 2019 - Morgenbladet Muus og hennes menn

  Historiker og forsker 2 Christine Myrvang ved Handelshøyskolen BI, har skrevet anmeldelse av boken "Fru Muus' klage" av Bodil Stenseth. Myrvang skriver det er en begivenhet når Bodil Stenseth gir ut bok. Stenseth tar for seg et glemt ekteskapsdrama blant 1800-tallets kristenkonservative nordmenn i Minnesota.
• fredag 20. september 2019 - Klassekampen Rentenistkapitalismen

  Onsdag 18. september arrangerte Senter for næringslivshistorie ved Handelshøyskolen BI et seminar om økonomijournalistikk på Litteraturhuset i Oslo. En av innlederne var Financial Times-kommentator Martin Sandbu, som viste til den store interessen for økonomiske spørsmål i britiske medier og offentlighet. Kvaliteten på journalistikken synes likevel ikke å ha noen sammenheng med kvaliteten på den økonomiske politikken, som har bidratt til at Storbritannia er et svært klassedelt land med store regionale forskjeller.

  Les mer

  Programmet for seminaret på Litteraturhuset 18. september finner du her.

• torsdag 9. mai 2019 - e24.no Tidenes rikeste nordmann

  John Fredriksen fyller 75 år på fredag. Nå har en professor regnet ut at han er den rikeste nordmannen gjennom alle tider. Ifølge Kapital er John Fredriksens nettoformue kommet opp i 113 milliarder kroner ved utgangen av 2018. Nå mener professor og historiker ved BI, Knut Sogner, at milliardæren trolig er historiens rikeste nordmann. Jeg tror at Fredriksen må være den rikeste nordmann noen­sinne, i alle fall om man kun pris- og inflasjonskorrigerer ved sammenligning med brødrene Peder og Bernt Anker, som var veldig rike på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. Ifølge professoren overgår Fredriksens formue trolig også verdiene Thorvald Meyer skaffet seg i andre halvdel av 1800-tallet. Han var eiendomskonge, og «eide store deler av Oslo», sier Sogner.

  Les mer

  Saken er også omtalt på hegnar.no  og  e24.no 9. mai, samt i VG 10. mai.

• onsdag 13. mars 2019 - Dagsavisen Vindkraft på land har begrenset potensial

  Vi tar ikke til orde for full stans av vindkraft på land, som statsråden hevder. Det er i dag bygget ut og er under utbygging totalt ca 12 TWh av totalt godkjente 22 TWh. Det gjenstår derfor fortsatt ca 10 TWh å bygge ut på land. Dette skriver Erling Diesen, tidl. generaldirektør NVE, Lars Thue, professor emeritus, Handelshøyskolen BI og Erik Fleischer, sivilingeniør, i dette svaret til olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg.
• fredag 1. mars 2019 - kraftnytt.no Energiveteraner vil stanse utbygging av vindkraft på land

  Norge er ikke tjent med en slik utbygging på land, skriver energiveteranene Erling Diesen, tidligere NVE-sjef, Lars Thue, pensjonert professor Handelshøyskolen BI og sivilingeniør Erik Fleischer. De fleste berørte kommuner er motstandere av vindkraftutbygging. Protestaksjoner er på gang flere steder. Vindkraftutbygging i Norge gir få nye arbeidsplasser. Alt utstyret til vindkraftturbinene produseres i utlandet. Bare bygging av veier og fundamenter gir arbeidsplasser i Norge. Målet burde være å omstille til flere og mer avanserte arbeidsplasser. Innlegget står også i Rogalands Avis 5. mars med tittelen: Vindkraft på land eller på havet?
• onsdag 20. februar 2019 - nrk.no Om pensjon på "Ekko"

  Forsker Harald Espeli deltok NRK Radio P2s Ekko-program om pensjon fra kl. 09.04 til 09.40.
• mandag 11. februar 2019 - VG Da arvesølvet gikk på billigsalg

  Historien om da kraften ble liberalisert i 1990 er en thriller. Oljeministeren som kjempet det gjennom var den gamle Hydro-direktøren Eivind Reiten (Sp) i Syse-regjeringen, godt hjulpet av en forskningssjef som het Øystein Olsen, i dag sentralbanksjef, Tormod Hermansen, senere Telenorsjef, og en gjeng økonomer. BI-historiker Lars Thue, som var imot liberaliseringen, beskriver en rask, fiendtlig overtagelse hvor kraftingeniørene ble utmanøvrert av ferske økonomer med nye, markedsvennlige ideer fra Chicago.

2018

• torsdag 22. november 2018 - Nationen Konernsjefen i Nortura må gå

  Derfor må det nytt blod inn for å riste opp i systemet. Det er lettare å komme utanfrå og gjere store endringar, meiner Dag Fossen. Han legg seg på same linje NIBIO-forskar Ivar Pettersen og historikar og forskar Harald Espeli ved Handelshøyskulen BI, som begge seier problema stikk langt djupare enn berre konsernsjefen.
• onsdag 31. oktober 2018 - NRK P2 Espen Ekberg gjest i Salongen på P2

  Espen Ekberg var gjest i "Salongen" på P2 og snakket om konkursen i Sears og utviklingen av amerikansk varehandel generelt. Ekberg kan høres ca 50 minutter ut i time 1 av programmet.
• tirsdag 9. oktober 2018 - dagbladet.no «Folkeopplysningen» behandler avfallsproblemet på kjernekraftindustriens premisser

  «Folkeopplysningen» forsøkte å knuse myter om hvor farlig kjernekraft er. Men den viktigste historiske og framtidige motforestillingen mot kjernekraft fikk de ikke plass til å behandle seriøst i programmet: Hvordan håndtere avfallet. Dette skriver historiker Pål Nygaard om i dette innlegget.
• onsdag 19. september 2018 - E24.no Renteøkning

  Hva hadde du gjort om Øystein Olsen hevet renten til over 10 prosent? Førsteamanuensis Sverre A Christensen, Institutt for rettsvitenskap og styring, har bidratt i en artikkel om renter og økonomi på 1980-tallet.
• tirsdag 21. august 2018 - Aftenposten.no De er ikke drabantbyer noen av dem. Ingen!

  Overskriften er et sitat fra arkitekt Frode Rinnan. Men vår historieforening står fast: Lambertseter var landets første drabantby! Dette skriver professor emeritus Lars Thue, Handelshøyskolen BI, i et innlegg. Han er også er leder av Lambertseter historieforening.
• onsdag 11. juli 2018 - frifagbevegelse.no Staten har tent 3,3 milliardar på desse selskapa dei siste fem åra

  I førre regjeringsperiode tente staten i snitt 670 millionar årleg på eigarskapet i dei seks selskapa regjeringa vil selje. Regjeringa vil gjennomføre «en gradvis reduksjon i statlige eierandeler i bedrifter med forretningsmessig avkastning som hovedmål», slo Høgre, Frp og Venstre fast i regjeringserklæringa si i januar. Sverre August Chistensen, økonomisk historikar ved Handelshøyskolen BI, viser også til argumentet om det er lurt å selje selskap som går såpass godt. At selskapet går dårleg eller bra, er vanskeleg å bruke som argument mot å selje. At selskapet går bra, kan også vere eit argument for å selje akkurat no, sånn at staten får ein god pris for selskapet, seier Christensen. Christensen understrekar at det er spesielt krevjande for staten å vere eigar i selskap som konkurrerer med andre private selskap, slik dei fleste av dei seks statleg eigde selskapa gjer.
• lørdag 30. juni 2018 - nettavisen.no Ytringsfriheten under press?

  Øystein Stray Spetalen mener ytringsfriheten er under press og sammenligner dagens Norge med okkuperte Norge. Historieforsker Harald Espeli ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI har lite til overs for Spetalens sammenligning mellom dagens Norge og det okkuperte Norge. Å sammenligne Norge i dag med Norge som et okkupert land 1940 til 1945 er tullete. Det gir ikke mye mening, sier Espeli. Aviser og radio var under krigen underlagt tysk sensur. De som produserte og distribuerte illegale aviser påtok seg stor risiko for langvarig fengsling, konsentrasjonsleir og i verste fall dødsstraff. Espeli poengterer at det var 300.000 tyskere i Norge under andre verdenskrig. Den gang hadde Norge 3 millioner innbyggere - altså én væpnet tysker på hver tiende nordmann. Det fantes ikke frie medier, og det var forbundet med stor fare å sette seg imot makten, sier han.
• onsdag 7. februar 2018 - Dagens Næringsliv Børsen i bakspeilet

  Det er børsfall og stor uro. 5 kjappe spørsmål stilt til professor emeritus i økonomisk historie, Sverre Knutsen.

2017

• torsdag 28. desember 2017 - Dagens Næringsliv Særaldersgrenser hindrer reform

  Gamle særaldersgrenser stikker kjepper i hjulene for ny offentlig tjenestepensjon, skriver forsker og historiker Harald Espeli i denne kronikken.
• fredag 8. desember 2017 - Morgenbladet Næringslivshistoriens håndverkere

  Hvem «eier» egentlig historien om en bedrift? Historikerblikket gir stor definisjonsmakt når det gjelder hvilken type arbeid som blir sett og verdsatt. Topptunge historier om menn med makt kan innebære at annet arbeid usynliggjøres. Etter min mening har selv kontordamer rett til en fortid, skriver næringslivshistoriker Christine Myrvang i denne kronikken.
• torsdag 7. desember 2017 - Dagens Næringsliv Historien som maskulint basketak

  Næringslivshistorie kan med fordel handle litt mindre om "gutta boys", skriver næringslivshistoriker Christine Myrvang i dette innlegget. Næringslivshistoriske bokverk speiler ofte bedriftens makthierarki. Kanskje bøkene bør handle litt mindre om ledende menn og litt mer om damene ved skrivemaskinene? spør Myrvang.
• torsdag 7. desember 2017 - Rjukan Arbeiderblad Konsesjonslovene

  Konsesjonsloven er selve grunnsteinen til velferdssamfunnet vårt. Tinn og Øvre Telemark har en hovedrolle i denne fantastiske historien. Dette skal NIA og Tinn kommune markere med et stort arrangement torsdag. Lars Thue, professor emeritus i historie ved Handelshøyskolen BI, skal holde foredrag om konsesjonslovens historie, samtid og framtid. Han har forsket på og skrevet flere relevante bøker innen temaet kraft og energi. Saken er også referert i Rjukanradio.no 8.12.17.
• fredag 24. november 2017 - Morgenbladet Advarte mot Røkke-kontrakt

  Man bør ikke inngå kontrakter hvor forfatteren kan sensureres slik Henrik Langeland har blitt, sier næringslivshistoriker Christine Myrvang ved Institutt for kommunikasjon og kultur på BI. Hun har blant annet vært med på å skrive historien til Storebrand og Kongsberg våpenfabrikk. Hun får støtte av sin kollega Lars Thue, professor emeritus på Institutt for rettsvitenskap og styring. Han har skrevet historieverk for blant annet Posten, Statkraft og Telenor. Forfattere skal lytte til innspill fra en bokkomité hvor normalt representanter for bedriften også er med. Men det er forfatteren som i siste instans bestemmer hva som står i boken, sier han.
• torsdag 23. november 2017 - Dagens Næringsliv "Forutsigbart" Aker-krasj

  Næringslivshistoriker og førsteamanuensis Sverre A Christensen ved BI mener det var forutsigbart at Henrik Langelands bokprosjekt om Aker og Kjell Inge Røkke endte i åpen krangel. Siden Røkke har vært involvert i mange kontroverser, er forfatterens uavhengighet maktpåliggende og blant annet handler det om hvilken "kontrakt" forfatteren har med leserne. I dette tilfellet er det uavklart, sier Christensen.
• torsdag 9. november 2017 - Utdanningsnytt.no Tjenestepensjon-omveltning nærmer seg: Venter bare på regjeringen

  Den offentlige tjenestepensjonen slik vi kjenner den i dag, er snart historie. Det er bred enighet blant arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiverne og regjeringen om at den nå må endres, kanskje allerede i løpet av ett år. Under en debatt om tjenestepensjonen på BI onsdag 8. november i forbindelse med lanseringen av Statens pensjonskasses jubileumsbok Pensjonsløftet, var aktørene fra Unio, LO, YS, Akademikerne, KS, Spekter og regjeringen klare på at tiden nå er inne for å gå i gang med formelle forhandlinger. Boken "Pensjonsløftet. Statlige tjenestepensjoner gjennom 200 år" er skrevet av historiker og forsker 1, Harald Espeli.
• mandag 25. september 2017 - Dagbladet Korrupsjon er ingen nyhet i Norge

  Politimannen Eirik Jensen ble i Oslo tingrett dømt til 21 års fengsel for korrupsjon og medvirkning til hasjsmugling. Både jurister, journalister og andre samfunnskjennere var sjokkerte. Dette var noe de ikke trodde var mulig i Norge. Og ganske riktig: Vi har en fortelling om de to blekkhus. Tradisjonen er at statens tjenere, embetsmenn og andre, er bunn hederlige, og holder privat fra offentlig. Nå sier historikeren og forsker I Harald Espeli at blekkhusene verken var to eller hadde forskjellige farge på blekket. Det er simpelthen en myte, en vandrehistorie. Espeli, som har skrevet Riksrevisjonens historie, har vist at det i lange perioder har stått dårlig til med hederligheten i det norske embetsverket og i statens institusjoner. Kildene har avdekket store underslag og ikke ubetydelige tilfeller av korrupsjon. Men rett skal være rett: Det sto dårligere til for 200 år siden enn nå.
• tirsdag 29. august 2017 - Faktisk.no Om "arvesølvet"

  «Det er godt dokumentert at Arbeiderpartiet har solgt mer av «arvesølvet» enn det Høyre har gjort noen gang i regjering», sier statsminister Erna Solberg. Faktisk.no kontakter Sverre Christensen, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, for et kvalifisert synspunkt på hvordan man best kan vurdere hvilken regjering som har solgt mest av «arvesølvet». Han starter med å problematisere hvorvidt alle statlige selskaper i like stor grad kan sies å være en del av «arvesølvet», og mener at begrepet «arvesølv» er mest relevant når man forholder seg til eierskap til naturressurser som vannkraft, olje og fisk. Han mener også at det å bruke antall selskaper når man skal måle hvem som har solgt ut mest, blir meningsløst.
• lørdag 22. juli 2017 - Nationen Tine ulønnsom bedrift?

  Tine lever av dyre subsidier og særbetingelser som skattebetalerne må betale for, sier forsker Ivar Gaasland. Harald Espeli er forsker ved BI, og mener bedrifter må fungere innenfor de rammene de har blitt gitt. Og i Tines tilfelle er rammene satt av staten. Hvis Tines virksomhet er ulønnsom fordi den subsidieres gjennom ulike former for skjerming mot utenlandsk konkurranse, så er det mange virksomheter som er ulønnsomme i Norge, sier han.
• tirsdag 4. juli 2017 - Dagbladet Storebrand: Gjorde risiko til vare

  Storebrand har gjennom 250 år spilt en betydelig rolle i norsk samfunnsliv, skriver Gudleif Forr i denne anmeldelsen av boken "Storebrands og forsikringsbransjens historie 1767 - 2017" i 2 bind som kom ut i mai. Boken er skrevet av historikerne Sverre A Christensen, Espen Ekberg, Christine Myrvang og Trond Bergh.
• fredag 2. juni 2017 - Historikeren 2/17 Konstruktiv rabulist

  I medlemsbladet til Den norske historiske forening har forsker II Pål Nygaard laget et portrettintervju av professor emeritus Lars Thue under vignetten «Seniors perspektiv».
• onsdag 31. mai 2017 - MyNewsdEsk Storebrand feirer 250 år

  Storebrand feirer sitt 250-årsjubileum på konsernets hovedkontor på Lysaker. Her vil blant annet historieverket om Storebrand lanseres. Kronprinsparet er blant gjestene. 2-binds-verket "Storebrands og forsikringsbransjens historie 1767 - 2017" er skrevet av Sverre A Christensen, Espen Ekberg, Christine Myrvang og Trond Bergh.
• onsdag 31. mai 2017 - NordicNews Storebrands jubileumsbok

  Jubileumsboken i 2 bind "Storebrands og forsikringsbransjens historie 1767 - 2017" skrevet av Sverre A Christensen, Espen Ekberg, Christine Myrvang og Trond Bergh omtales.
• onsdag 24. mai 2017 - E24 Forsikring: Økonomiens grunnmur ingen bryr seg om

  Storebrand fyller 250 år i år, men ideen om forsikring ble lansert i Mesopotamia for 5000 år siden. I ukens sending får vi høre om et av Norges største og viktigste selskaper, og hva som egentlig har skjedd i forsikringsbransjen som vi alle er så avhengige av. Ukens gjester er Odd Arild Grefstad, konsensjef i Storebrand, Espen Ekberg, forsker ved BI og forfatter av boken om Storebrands historie, og Øystein Koch Johansen, historiker og forfatter.
• torsdag 27. april 2017 - forskning.no Krigen utjevnet forskjeller mellom nordmenn

  Tar historieskrivere feil om de forteller oss at det var under Arbeiderparti-årene på 1950-tallet at det norske likhetssamfunnet ble skapt? Fram til siste verdenskrig var Norge et land med stor forskjell på folk. Den økonomiske ulikheten var veldig høy. Norge var åpenbart et klassesamfunn. Så skjedde det noe dramatisk allerede det første krigsåret 1940. Harald Espeli er historiker og forsker I ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Espeli har markert seg med annerledes synspunkter på hva krigen førte til i Norge. – SSB-forskerne sine forskningsfunn samsvarer godt med det jeg mener er resultatet av 2. verdenskrig på norsk økonomi, sier Espeli. – Den tyske okkupasjonen førte til gode tider for nordmenn som levde av primærnæringene, ikke minst fiskerne. Det samme gjaldt de kanskje 300 000 nordmennene som arbeidet på tyske bygg og anlegg. Disse fikk høye inntekter under okkupasjonen. En ikke ubetydelig del av disse inntektene ble heller ikke beskattet, slik at inntektsutjevningen under krigen antakelig var enda større enn det Aaberge finner når han ser på skattetall. Også mange som levde av småindustri hadde gode tider i krigsårene. Samtidig fikk den økonomiske eliten innenfor skipsfart, industri og handel tøffere rammevilkår.
• lørdag 25. mars 2017 - Finansavisen 250 år gamle Storbrand

  250 år gamle Storebrand opplever en ny vår på Oslo Børs. Konsernet har jubilieum i år. oen av de beste ved Handelshøyskolen BI er satt på saken, og resultatet skal bli et to-binds verk som kommer i løpet av våren. Forfattere av verket er Sverre A Christensen, Espen Ekberg og Christine Myrvang.
• lørdag 4. mars 2017 - Dagens Næringsliv Baksetepassasjeren

  Kommentar til en kronikk i DN i kjølvannet av Vimpelcon-skandalen, skrevet av førsteamanuensis Sverre A Christensen og Marte Gerhardsen, leder for Tankesmien Agenda. «Man har respektert minoritetsaksjonærene og at selskapene skal drives etter forretningsmessige prinsipper». Kommentar av Bård Bjerkholt: I dag er verdien over 900 milliarder kroner. I morgen kan den være null.
• fredag 17. februar 2017 - NRK P2 Om advokatinntekter i et historisk perspektiv

  Forsker 1 Harald Espeli deltok i debatt på Dagsnytt 18.
• mandag 13. februar 2017 - Forskning.no Hadde Norge greid seg uten oljepenger?

  Hva om det viste seg at det ikke lå store brønner av olje dypt under havbunnen i Nordsjøen? Ville vi vært Nordens fattigste land - eller hadde vi hatt det helt fint? Vi har nå data for utviklingen i brutto nasjonalprodukt (BNP) som gjør det mulig å sammenligne land. Målt etter BNP pr. hode, lå Norge litt under det aritmetiske gjennomsnittet for de 16 rikeste OECD-landene i 1950, skrev Professor emeritus Sverre Knutsen i en kommentar i Aftenposten. Påstanden om at Norge i 1950 var blant Europas fattigste land, er rett og slett feilaktig, skriver han.
• lørdag 11. februar 2017 - Forskning.no Hvordan ble Norge et rikt land?

  Forsker 2 Pål Nygaard har svart på spørsmål om hvordan Norge ble et rikt land. Var det flaks eller smarte løsninger?
• torsdag 26. januar 2017 - Dagens Næringsliv Land og bedrifter

  Forsker 1 Harald Espeli kommenterer Karen Helene Ulltveit-Moe i avisen 20. januar: «Parallellen mellom en bedrift og et land er falsk». Han er enig i at et land eller en stat er grunnleggende forskjellig fra en bedrift. Espeli finner likevel enkelte av Ulltveit-Moes argumenter problematiske, blant annet ut fra en historisk synsvinkel, som dette: «Men et land opphører ikke å eksistere - uansett hvor lav verdiskapingen er, uansett hvor liten eksporten er og uansett hvor lav produktivitetsveksten er.»
• lørdag 21. januar 2017 - Dagens Næringsliv De ukjente datapionérene

  På 1960-tallet foregikk en stille datarevolusjon i Norge. Aluminiumsindustrien ble mer effektiv og kraft- og petroleumssektoren fikk nye avanserte styrings- og overvåkningssystemer. Kunnskapen bak datarevolusjonen i norsk industri kom fra Institutt for atomenergi (IFA), forløperen til dagens Institutt for Energiteknikk (IFE). Atomforskere ved Halden og Kjeller utviklet i det stille digitale løsninger til nytte for norsk industri. Resultatet ble oppbygging av generell digital kompetanse som ble viktig for den digitale utviklingen i norsk industri, sier forsker 2 Pål Nygaard.
• fredag 20. januar 2017 - E24 Trump er slutten på frihandelens æra

  Forsker 1 Harald Espeli deltok i podcasten Valebrokk & Co.
• søndag 15. januar 2017 - E24 Tider der man går inn som arving, er trolig forbi

  Professor Knut Sogner, forfatter av boken om Andresen-familiens historie, sier at Andresen har vært dyktig til ikke å gjøre bedriften avhengig av seg selv. Johan H Andresen sier at han håper det blir en stund til døtrene tar en mer aktiv rolle i milliardselskapet.
• lørdag 7. januar 2017 - Dagbladet Ingeniørene er samfunnets helter

  Under vignetten "Historisk" skriver Gudleiv Forr om ingeniørenes gullalder basert på forsker 2 Pål Nygaards avhandling om om «ingeniørenes gullalder».

2016

• lørdag 31. desember 2016 - Nytt norsk tidsskrift 04, Volum 32 Arvesølvet og vannkraftens politiske økonomi

  Professor emeritus Lars Thue skriver at arvesølv knapt har noen betydelig plass i moderne kjernefamiliers bevissthet. Men begrepet arvesølv er en gjenganger i pågående debatter om offentlig eierskap til bedrifter og naturressurser, ikke minst til vannkraften. Til og med Høyre har nå tatt begrepet i bruk. Hvorfra henter denne metaforen egentlig sin retoriske styrke?
• tirsdag 29. november 2016 - Dagens Næringsliv Høyres arvesølv i Statkraft

  Høyre skal delprivatisere Statkraft, men vil ikke selge arvesølvet. Hva mener egentlig Nikolai Astrup? spør professor Lars Thue i dette innlegget.
• torsdag 6. oktober 2016 - Bondebladet Forsikring glemt del av landbrukshistorien

  Landbruket er utgangspunktet for Gjensidige, sier historiker og forsker 1 Harald Espeli. 18. oktober er det 200 år siden Land private assuranceforening ble stiftet som den første av flere brannkasser på bygdene. Han har ledet bokprosjektet om Gjensidiges historie som nylig er kommet ut.
• lørdag 27. august 2016 - Klassekampen Høyre har lurt oss

  Professor Lars Thue skriver regelmessig under vignetten "Fokus" på s 2. Denne gang om at det snarest bør utredes om Statkrafts organisasjon skal deles i to.
• mandag 11. juli 2016 - Klassekampen Smått og stort

  Professor Lars Thue skriver regelmessig under vignetten "Fokus" på s 2. Denne gang om at Norges gjenstridige småkongedømmer gjør oss rikere.
• lørdag 18. juni 2016 - Dagens Næringsliv Riksrevisjonens største krise

  Riksrevisjonen kan markere sitt 200-årsjubileum på et historisk toppnivå. Den dypeste bølgedalen finner vi i 1920-årene, skriver forsker 1 Harald Espeli. Han har vært leder for bokprosjektet "Riksrevisjonens historie 1816-2016" som kommer ut i disse dager.
• fredag 10. juni 2016 - Morgenbladet Etter i sømmene

  Bokverket "Riksrevisjonens historie 1816–2016" bør ruve i bokhyllene til alle som interesserer seg for forholdet mellom statsmaktene i Norge, skriver Per E Hem i sin anmeldelse av boken. Boken er skrevet av forsker 1 Harald Espeli og Yngve Nilsen.
• fredag 27. mai 2016 - Ukeavisen Ledelse Kosmos ledelse kan ha svekket Riksrevisjonen

  I boken "Riksrevisjonens historie 1816-2016" vektlegges Riksrevisjonens vekst, fall og vekst igjen gjennom stadige omrokkeringer i komitéarbeidet på Stortinget. Forfatterne, Harald Espeli og Yngve Nilsen, peker på at Stortingets viktigste kontrollorgan fikk en nedtur etter andre verdenskrig som varte frem til midten av 70-tallet. Krasse spissformuleringer om institusjonene som ble revidert ble tatt dårlig imot. Historikere mener Komsos stil kan ha bidratt til at kontrollen med Oljefondet glapp til private revisorer.
• lørdag 14. mai 2016 - Dagens Næringsliv Kontrollkomite på ville veier

  Kontrollkomiteen er, i sin iver etter å fremstå som handlekraftig, i ferd med å undergrave det statlige eierskapet, skriver førsteamanuensis Sverre A Christenen, sammen med Marte Gerhardsen, leder for tankesmien Agenda.
• mandag 9. mai 2016 - Klassekampen Opportunismens tid

  Professor Lars Thue skriver regelmessig i Klassekampen under vignetten "Fokus" på s 2.
• torsdag 28. april 2016 - E24.no Konflikten mellom Johannson og S E Hagen på 1990-tallet

  Artikkel etter boklanseringen om konflikten mellom Johannson og S E Hagen på 1990-tallet.
• torsdag 28. april 2016 - Dagbladet Artikkel etter boklanseringen av "Mellomannen"

  Artikkel etter boklanseringen av "Mellomannen". Hagen oppfattet tidligere Orkla-topp som "hemmelig agent" for konkurrent.
• torsdag 28. april 2016 - DN.no Artikkel om Johannson-familien

  Artikkel om Johannson-familien etter lanseringen av boken 27. april.
• torsdag 28. april 2016 - Aftenposten Artikkel om Johannson-familien etter lanseringen av boken "Mellommannen: Joh. Johannson og kampen om dagligvaremarkedet 1866-2016" 27, april.

  Grossistfamilien har valgt en lav profil, hatt nøysomhet, langsiktighet og tillit som motto. Og de er ikke som andre rikinger.
• torsdag 28. april 2016 - Dagbladet Hagen oppfattet tidligere Orkla-topp som "hemmelig agent" for konkurrent.

  Dagbladet, artikkel etter boklanseringen av "Mellomannen".
• onsdag 27. april 2016 - TV2-nyhetene Innslag fra lanseringen av boken "Mellommannen: Joh. Johannson og kampen om dagligvaremarkedet 1866-2016" på Cafe Christiania

  Innslag på TV2-nyhetene kl. 18.30
• lørdag 23. april 2016 - DN Magasinet Eierne av familiebedriften Johan Johansson

  11 siders artikkel om eierne av familiebedriften Johan Johansson i anledning lansering av jubileumsboken "Mellommannen. Joh.Johannson og kampen om dagligvaremarkedet 1866-2016". Forfatterne er Lars Thue, Espen Ekberg og Christine Myrvang.
• lørdag 16. april 2016 - Dagbladet Selv trærne gråt i fristaten Kongo

  Forsker 1 Christine Myrvang skriver under vignetten "Historisk" om ulike tema en gang i måneden.
• søndag 6. mars 2016 - Aftenposten 20 års storm i et melkeglass

  20 år tilbake var Tine monopolist i meierimarkedet. Like lenge har påstandene haglet fra utfordrerne. Men er det virkelig så vanskelig å konkurrere med Tine? I oppstarten hadde Q problemer med enten for mye eller for lite melk. Tine som melkeregulator har plikt til å ta imot overskuddsmelken. Prisen er bestemt gjennom jordbruksavtalen, som er vedtatt av Stortinget. For Q ble prisen så høy at de måtte selge melken med tap til den tidligere monopolisten. Ja, og her ligger stridens kjerne, hovedårsaken til all krangel, ifølge historiker Harald Espeli, og hovedforfatter av «Melkens pris - perspektiver på meierisamvirkets historie» fra 2006. - Etter at melkemonopolet ble opphevet, dukket det opp en offentlig hemmelighet, Prisutjevningsordningen for melk. Den ble etablert som riksutjevning under okkupasjonen og har vært utgangspunktet for en rekke konflikter i melkemarkedet, sier han.
• lørdag 27. februar 2016 - Klassekampen Jakter på rotløs kapital

  Forsker Lars Thue skriver om Rotløs kapital i Klassekampen og BI Business Review
• lørdag 20. februar 2016 - Dagbladet Da kokainen var hvit som snø og uskyld

  Forsker Christine Myrvang skriver om kokainens uskyld i Dagbladet under vignetten "Historisk" og i BI Business Review.
• fredag 19. februar 2016 - Morgenbladet Anmeldelse av "Boken om Arbeidsrettens historie"

  Boken om Arbeidsrettens historie med bl.a. forsker Pål Nygaard som en av forfatterne, ble anmeldt av Per Hem i Morgenbladet nr. 7.
• torsdag 4. februar 2016 - Aftenposten De nye, digitale børsgigantene skaper få arbeidsplasser

  Forsker 1 Harald Espeli BI fremholder at det er viktig å se hele verdikjeden som de nye nettselskapene skaper - både i eget selskap og hos underleverandører - for å fastslå hvor mange arbeidsplasser de skaper. Når man teller arbeidsplasser, må man se på hele verdikjeden og ikke bare antall ansatte i det børsnoterte selskapet, sier han.
• lørdag 23. januar 2016 - Dagbladet Kunsten å måle hva det koster å leve

  Forsker 1 Christine Myrvang skriver under vignetten "Historisk" om ulike tema en gang i måneden.

2015

• torsdag 24. desember 2015 - Klassekampen Spalten "Fokus"

  Professor Lars Thue skrev regelmessig på s 2 under spalten "Fokus".

  Les mer

  Thue hadde følgende artikler i 2015: " Synlige hender" 28.03.15, "Eierskapslogikker" 25.05.15; "Kodet politikk" 14.11.15; "Mellommannens tid" 24.12.15.

• lørdag 19. desember 2015 - Dagbladet "Historisk" - Spalte i Dagbladet

  Forsker Christine Myrvang begynte som spaltist i Dagbladet i januar 2015. Spalten heter "Historisk" og er i avisen hver helg.

  Les mer

  Det er fire historikere som alternerer. Christine Myrvang skriver hver fjerde uke. Hennes første sak het "Høy sigarføring og død" 24.01.15, og handlet om aksjespekulasjonen under første verdenskrig. Dessverre bare tilgjengelig bak betalingsmur og på papir. De følgende artiklene het: "Da arbeidsdagen ble normal" 21.02.15; "Den blodrøde fare" 20.03.15; "De ville pikenes danseopprør" 18.04.15; "Revolusjonsskuddene i Dublin" 16.05.15; "Krigstidas magnetiske pol" 13.06.15; "Med fienden som våpenkunde" 11.07.15; "Et mål på forandring" 08.08.15; "Skyting på timeplanen" 29.08.15; "Art deco: Tidsånden som består" 26.09.15; "Den norske rifla som erobret verden" 30.10.15; "Julehandelens klassiske katedraler" 21.11.15; "En farveløs, giftig vædske der river og brender i halsen" 19.12.15.

• tirsdag 29. september 2015 - BI Business Review Art Deco: Tidsånden som består

  For 90 år tilbake fikk en ny stil sitt gjennombrudd under verdensutstillingen i Paris. Art deco var maskinalderens, urbanismens og forbrukersamfunnets estetikk.
• tirsdag 14. april 2015 - Aftenposten «Vi er ferdige med å gå på skolen, nå er det du som skal lære», sa vi til datteren vår

  Forsker Eirinn Larsen uttaler seg til Aftenposten om lekselesing.
• torsdag 19. mars 2015 - Dagbladet Det er reklamens makt som driver hjulene

  Forsker 1 Christine Myrvang skriver under vignetten "Historisk" om ulike tema en gang i måneden.
• søndag 8. februar 2015 - NRK "Hvem tror du at du er" på NRK

  Forsker Eirinn Larsen deltar i programmet "Hvem tror du at du er" med Odd Nordstoga i sentrum.
• fredag 16. januar 2015 - Morgenbladet Store drømmer og harde realiteter. Veibygging og biltrafikk i Norge, 1912-1960

  Morgenbladets Per E Hem har anmeldt boken om "Statens vegvesens historie" skrevet av forsker 2 Pål Nygaard.