Institutt for markedsføring

Transportation Research Part A: Policy and Practice 209 s. 105020-105020 Doi: https://doi.org/10.1016/j.tra.2026.105020

Food and Consumer Behavior: A Comprehensive Reference s. 1-33 Doi: https://shop.elsevier.com/books/food-and-consumer-behavior/meiselman/978-0-443-29139-5

Multisensory food and beverage experiences capitalise on intentional design for the senses, such as sight, sound, touch, taste, and smell, to create specific impressions. By strategically integrating sensory elements at different touchpoints across the customer journey, from pre-purchase, through purchase, to post-purchase, brands can shape sensory, hedonic, and market-related evaluations. This chapter explores how to leverage these principles to differentiate food and beverage products and services in this competitive industry.

Magma forskning og viten 29(1) s. 79-87 Doi: https://magmaforskning.econa.no/index.php/magma/article/view/1524

Denne artikkelen presenterer og diskuterer konseptuelle rammeverk som ledere kan anvende for å vurdere når kunstig intelligens (KI) i form av språkmodeller kan bidra til bedre beslutninger. Utgangspunktet vårt er at teknologien bak KI i hovedsak bygger på prediksjonsmodeller, og at nytteverdien av disse vil være avhengig av hvilke typer beslutninger den anvendes på. Vi vil problematisere en utbredt antakelse om at språklig formulert informasjon kan likestilles med kunnskap i organisasjoner, og viser hvordan denne antakelsen kan føre til feil bruk av KI i ledelse. Vår diskusjon bygger spesielt på det såkalte Cynefin-rammeverket (uttales ku-nev-in) for å dele inn beslutningsoppgaver etter grad av forutsigbarhet, usikkerhet og årsakssammenhenger. Deretter knytter vi diskusjonen opp mot skillet mellom beregnelige problemer, estimerbare hemmeligheter og åpne mysterier. Til sammen utgjør disse begrepene et beslutningsheuristisk rammeverk for bruken av KI som støtte til analyse og prediksjon. Rammeverket åpner for å vise hvor menneskelig dømmekraft, fortolkning og koordinasjon må være viktigere enn teknologi. Artikkelens bidrag er tredelt. For det første argumenterer vi for at språkbasert KI er en teknologi som er avhengig av den epistemiske struktur i beslutninger. For det andre beskriver vi hvordan Cynefin-rammeverket kan fungere som et praktisk verktøy for avgrenset bruk av KI i organisasjoner. For det tredje illustrerer vi rammeverkets analytiske nytteverdi gjennom konkrete eksempler fra markedsføringsledelse, knyttet til medieallokering og etterspørselsplanlegging. Artikkelen viser at effektiv innføring av KI krever mer enn teknologisk kompetanse. Ledere må forstå forholdet mellom kunnskapsformer, prediksjon, forklaring og sosial samhandling. En sentral implikasjon er at ledere ikke bør starte med spørsmålet «hvordan kan vi bruke KI?», men med «hvilken type beslutningsproblem står vi overfor?».

The international journal of tourism research 28(2) Doi: https://doi.org/10.1002/jtr.70254

ABSTRACT The tourism industry is likely to face significant challenges stemming from climate change and fluctuations in travel costs. This study investigates the potential impacts of these factors on tourism demand in Fjord Norway, and shows that both environmental conditions and travel expenses play a substantial role in influencing tourism demand. However, tourists exhibit a higher sensitivity to variations in travel costs compared to changes in climatic conditions. The findings also indicate that Norwegian tourists, who possess a strong awareness of environmental issues, are less affected by the ramifications of climate change than their domestic counterparts with lower levels of environmental consciousness. In contrast, domestic tourists with high environmental awareness do not demonstrate significant differences in their responsiveness to economic changes compared to those with lower awareness. These insights hold considerable implications for the effective management of tourism in the Fjord Norway region.

Tourism Recreation Resarch s. 18-18 Doi: https://doi.org/10.1080/02508281.2025.2611772