Pengepolitikkens tyngdekrefter

Norge har en gyllen boliggenerasjon: de som kjøpte på begynnelsen av 1990-tallet. Det gjør det lettere å forstå hvorfor «foreldrebanken» spiller en så stor rolle i dag.

Virker egentlig renten mot inflasjon? Ja, viser omfattende forskning. Men den viktigste mekanismen har fått for lite oppmerksomhet i den norske debatten.

Erfaringer fra en glemt konflikt mellom Norge og Portugal viser at handelskriger kan ende med positive resultater dersom partene lykkes med å gjenopprette symmetriske forsyningskjeder.

Mye er åpenbart skjevt i norsk boligbeskatning. Det følger ikke av det at den bør rettes opp med slegge.

Vi har hatt ostehøvelprinsipp for utgiftskutt i offentlig sektor. Vi kan heller bruke ostehøvel på skatten.

Det vi opplever i dag, er ikke et dramatisk fall i produktiviteten, men avtagende forbedringstakt, mindre oljedrevet vekst og svakere mobilisering av arbeidskraft. Det svekker vekstgrunnlaget fremover.

Venezuela var en gang blant verdens rikeste oljenasjoner. Erfaringen derfra viser hvordan svake institusjoner kan gjøre ressursrikdom til en forbannelse, en risiko også vi i Norge må være bevisste på.

Opplæring i grunnleggende førstehjelp i Norge gir både fordeler på individnivå og en høy samfunnsøkonomisk verdi. For hver krone investert får samfunnet 12 kroner igjen.

Mange piler peker oppover i norsk økonomi, og verdien av Oljefondet har doblet seg på få år. Men mye av denne veksten skyldes forhold vi ikke har kontroll over.

Norge bør starte utfasing av petroleumsvirksomheten for å unngå folkerettsbrudd og erstatningsansvar. Oljeskattepakkens subsidier gjør det vanskeligere å berge Oljefondet og landets gode navn og rykte.

Nye bedrifter starter ofte som mindre produktive enn etablerte, og må sette høyere priser. Det gir inflasjon som ikke kan løses med renter alene – svaret ligger også i bedriftenes rammevilkår.

Akkurat som menneskene, eldes også økonomien i distriktene. Bedriftene og bedriftslederne blir eldre, tilveksten svakere, viser ny studie.