Forsikringsordningene våre vil utfordres i fremtiden.
Med sommeren har det kommet nye hetebølger og varsler om ekstremvær. Skogbrannene i Los Angeles sitter fortsatt friskt i minne, og nylig ble en landsby i Sveits lagt i ruiner av et voldsomt skred.
Selv om vi i Norge har et veldig godt utgangspunkt, vil forsikringsordningene våre utfordres av de stadig hyppigere naturkatastrofene og ekstremværet. Her er noen av grunnene til det.
I et forsikringsmarked er informasjon ofte skjevt fordelt. Enten vet kundene mer om sin egen risiko enn forsikringsselskapene, eller omvendt. I markedet for helseforsikring vet for eksempel den enkelte gjerne mer om egen livsstil og sykdomshistorikk enn forsikringsselskapet.
Med naturskadeforsikring er det ofte motsatt. Forsikringsselskapene sitter på detaljerte data om flomsoner, skredfare og skadehistorikk for hver bolig, som den enkelte huseier ikke har tilgang til. Da lønner det seg for forsikringsselskapene å tilby priser basert på risiko. I områder med veldig høy risiko for naturskade kan premien bli så høy at husholdninger ikke lenger har råd til forsikring – eller at selskapene velger å trekke seg helt ut. Dette skjer allerede i USA.
I Norge er naturskadeforsikringen organisert på en annen måte. Prisen er lik for alle uansett hvor man bor, begrunnet i et solidaritetsprinsipp. Alle som kjøper brannforsikring, for eksempel gjennom en vanlig boligforsikring, får automatisk dekning for naturskade. Så godt som alle huseiere i Norge har boligforsikring og de aller fleste eiendommer er fullverdiforsikret.
Vi er ikke isolert fra utviklingen der ute.
Keys and Mulder (2024) dokumenterer at den gjennomsnittlige prisen på boligforsikring i USA økte med 33 prosent fra 2020 til 2023. De viser at økningen varierer betydelig geografisk, og i større grad reflekterer lokal risiko nå sammenlignet med tidligere. Og viktigst av alt peker studien på høyere priser i det globale gjenforsikringsmarkedet som en viktig årsak til den store økningen.
Gjenforsikring er forsikringen forsikringsselskapene selv kjøper for å kunne håndtere store tap, som for eksempel ved naturkatastrofer. Tenk deg et lokalt forsikringsselskap der mange av kundene rammes av samme flom. Uten gjenforsikring ville selskapet stå i fare for å gå tom for penger. Gjenforsikring gjør det mulig å fordele risiko globalt, siden ikke alle rammes samtidig.
De siste årene har vi derimot sett at de globale prisene på gjenforsikring har økt fordi ekstremvær rammer større deler av verden oftere enn før. Det vil også kunne gjøre prisen høyere her hjemme. Norsk Naturskadepool kjøper selv gjenforsikring, og ekstremværet Hans i 2023 er et eksempel på en hendelse som ble dekket av det.
Når prisene stiger, er det naturlig å spørre hvor mye folk faktisk er villige til å betale for boligforsikring. I et pågående forskningsprosjekt viser Sastry et al. (2024) at betalingsviljen til amerikanske husholdninger i stor grad avhenger av deres finansielle begrensninger. De dokumenterer at mange husholdninger forsikrer boligen sine til langt mindre enn full verdi. Dersom prisene fortsetter å øke i samme takt, estimerer de at opp mot 30 prosent av husholdningene vil måtte redusere hvor mye de forsikrer boligen sin for betraktelig.
Alt dette kan utløse en finanskrise. Artikkelen «How the next financial crisis starts» i Financial Times 26. juni skisserer et scenario for nettopp det: Når forsikringsselskapene trekker seg ut av områder med særlig høy risiko for naturskade, vil bankene også kunne følge etter fordi boliglån ofte forutsetter boligforsikring. Eiendomsverdiene i de utsatte områdene vil falle, og husholdningene vil bli sittende igjen med lån som er høyere enn boligens verdi. Dersom dette sprer seg til flere områder, vil det kunne utløse en finanskrise. Og i motsetning til tidligere finanskriser vil ikke den underliggende årsaken være finansiell, men skyldes fysiske klimaendringer, som etter all sannsynlighet vil tilta i styrke.
Ryggmargsrefleksen i Norge er ofte at «det ordner seg». En venn av meg kjente ikke til ordningen her hjemme, men regnet med at «det går vel på forsikringen» hvis borettslaget skulle bli rammet av flom. Det stemmer – den norske ordningen er god fordi den sørger for at alle boliger er dekket. Men dersom prisene stiger mye som følge av mer ekstremvær og naturkatastrofer, kan det oppstå motstand mot at alle betaler lik pris uavhengig av den faktiske risikoen de står overfor.
Konsekvensene av klimaendringene merkes allerede – også i forsikringsmarkedene. Med mer ekstremvær, må vi belage oss på å betale mer for å forsikre boligene våre. Ordningen vi har her i Norge gir oss et spesielt godt utgangspunkt. Spørsmålet fremover er hvordan den vil stå seg i møte med en mer uforutsigbar verden.
Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/innlegg/forsikring/klimaendringer/ekstremvar/ekstremvar-kan-skape-den-neste-finanskrisen/2-1-1840966