Institutt for kommunikasjon og kultur

BI Business Review

Engelsk som konsernspråk er utbredt for organisasjoner som arbeider på tvers av språk. Hva skjer når ansatte motsetter seg nye retningslinjer for språk?

Nature Communications Doi: https://doi.org/10.1038/s41467-025-67468-z

Abstract International migration has been consistently rising in modern times, and understanding what factors are associated with the successful inclusion of migrants is urgent. This meta-analysis helps pinpoint such factors by identifying the most robust social and contextual correlates of successful migrant adaptation to living in the receiving societies. Here, we meta-analyze 5,066 effects from 1,114 primary studies among 571,260 first-generation migrants, international students, business expatriates, and refugees. We show that migrant adaptation is most strongly negatively associated with the presence of stressors, especially acculturative stressors and perceived discrimination, and positively with the availability of social resources, especially feelings of connectedness with the social context and not feeling lonely. The role of variables related to culture learning, namely exposure to social groups within the new culture, and the distance between the new culture and one’s heritage culture, was more limited. This pattern was found across the different migrant groups.

Lederoppskrifter - ledelse i praksis s. 161-170

I dette kapittelet skal vi gå nærmere inn på de samtalene som du gruer deg litt til, eller som du har erfaring med ikke fører til særlig bedring. Først skal du lære litt om hvorfor noen samtaler oppleves som mer utfordrende enn andre, og hvilke strategier vi ofte velger i slike sammenhenger. Så ser vi på hvilke faktorer som påvirker disse strategiene. Avslutningsvis kommer en gjennomgang av hvordan du bør tenke og handle for å bygge tillit, samtidig som du finner langvarige løsninger på komplekse og gjentakende utfordringer.

European Early Childhood Education Research Journal s. 20-20 Doi: https://doi.org/10.1080/1350293x.2025.2543918

Teacher–parent relationships are important for children’s well-being and school functioning, especially for children with an ethnically diverse and/or low socioeconomic status (SES) background, considered to be at risk of academic failure. This study examined positive and negative attributes of this relationship and possible teacher and classroom determinants among 449 early childhood (ECE) and primary schoolteachers in England, Greece, Italy, the Netherlands, Norway and Poland. These countries have varying diversity in the population and implement different approaches in building relationships with parents. We also studied potential differences between ECE and primary schoolteachers. Exploratory factor analysis revealed four interrelated, but distinct aspects in teacher–parent relations: shared beliefs with parents, reciprocity, hierarchy, and problem-related contact. The adoption of culturally sensitive classroom practices showed consistent associations with teacher–parent relations. Teachers who declared to be more culturally responsive in their classroom reported more shared beliefs and reciprocity in the relation with parents and less hierarchy and problem-oriented contact. Moreover, ECE teachers reported comparatively more positive and less negative relations with parents than primary schoolteachers. Altogether, the notion of ‘culturally responsive partnerships’ appears specifically important. Implications for improving practice concern a stronger focus on developing intercultural competences in pre- and in-service education.

Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 41(4) s. 175-193 Doi: https://doi.org/10.18261/nst.41.4.2

Med Bokloven vedtatt av Stortinget 8. juni 2023 fikk Norge en lovfesting av litteraturpolitiske virkemidler som fastpris og skaffe- og leveringsplikt. En tilsvarende lov ble utredet, vedtatt og så stoppet i forbindelse med skiftet fra Stoltenberg II-regjeringen til Solberg-regjeringen allerede i 2013. I denne artikkelen betrakter vi de to prosessene med lovarbeid innenfor et kulturpolitisk rammeverk der vi undersøker høringsinstituttet og påvirkning gjennom den korporative kanalen. De to høringsrundene har frembrakt et stort antall innspill som samlet gir en verdifull inngang til å undersøke ikke bare selve saksfeltet, men også bransjekonteksten og litteraturpolitiske utviklingstrekk. Vi undersøker hvilke aktører og politiske posisjoner som kommer til uttrykk gjennom høringsprosessen og diskuterer hvilke politiske og økonomiske interesser som er representert, samt hvilke former for konsensus, allianser og interessekonflikter som kommer til uttrykk. Undersøkelsen bygger på de 69 høringssvarene som ble sendt inn til forslaget i 2013 og de 173 som ble sendt inn i 2022. Den kvantitative og kvalitative analysen av høringssvarene suppleres med en gjennomgang av høringsnotater, stortingsproposisjoner, lovtekster, Stortingets komitehøringer, partipolitiske dokumenter og mediedekning. Vi finner at bokloven i 2013 faller på manglende politisk legitimitet og allianser, mens lovarbeidet ni år senere evner å mobilisere bredere politiske og felt-interne allianser.