Leder kvinner på en annen måte enn menn?

Det diskuteres stadig om kvinner leder på en annen måte enn menn, og om de er bedre ledere av den grunn. Mange ser ut til å ha en stereotyp oppfatning om at kvinnelige ledere er mer relasjonsorienterte og medarbeiderorienterte enn mannlige ledere, og at sistnevnte er mer målorienterte, uavhengige og kyniske.

En fersk oversiktsstudie, basert på forskningen de siste 50 årene, slår delvis hull på disse mytene. Forskerne tok for seg en rekke typer lederadferd som i varierende grad regnes som effektive. Funnene tyder på at kvinnelige ledere blir vurdert som mer aktive og effektive både når det gjelder medarbeiderorientert og målorientert adferd. Mannlige ledere blir derimot sett på som mindre effektive, mer passive og mer dominerende i sin adferd.

Disse mønstrene har vært relativt stabile i forskningslitteraturen gjennom 50 år, og det er få og lite systematiske variasjoner på tvers av ledernivå.

Forskningen er basert på subjektive vurderinger

En utfordring ved forskningen på kjønnsforskjeller blant ledere er imidlertid at den nesten utelukkende har vært basert på subjektive vurderinger fra medarbeidere og kolleger, eller av lederne selv, fremfor objektive mål på faktisk lederadferd.

Forskerne bak studien peker derfor på at det er flere mulige forklaringer på funnene. Én mulig forklaring kan være at forskjellene er reelle, det vil si at kvinner leder på en annen og mer effektiv måte enn menn.

En annen mulig forklaring er at kvinner må være mer aktive og tydelig demonstrere gode lederegenskaper for å få lederstillinger og bli vurdert som effektive ledere. I tillegg kan det være nødvendig for kvinner å vise at de ikke bare er kjønnsstereotypisk relasjonsorienterte, men også målorienterte og aktive, for å bli vurdert som gode lederemner. Menn kan kanskje i større grad tillate seg å lene seg tilbake og lede passivt, selv om det er mindre effektivt.

En tredje mulig forklaring er at mannlige og kvinnelige ledere vurderes forskjellig ut fra nettopp sitt kjønn. Det kan være at vurderingene påvirkes av stereotype forventninger til kvinner versus menn sammen med typiske forventninger til ledere. En lederrolle har tradisjonelt blitt sett på som en mannlig rolle. Når kvinner lykkes i å få slike roller, kan det være at de antas eller forventes å være spesielt dyktige, også på de delene av rollen som typisk er blitt oppfattet som mest maskuline.

Studier fra Norge kan kanskje underbygge det siste. Kvinnelige ledere (som gruppe) oppfattes som minst like kompetente som mannlige ledere. Det samme gjelder flere andre krevende yrkesroller, som for eksempel forsker eller politiker.

Det er små forskjeller

Uansett forklaring er det viktig å være klar over at forskjellene i hvordan kvinnelige og mannlige ledere blir vurdert gjennomgående er små, ofte helt marginale. Variasjonen innen de to gruppene er også ofte stor. Man bør derfor sette et stort spørsmålstegn ved den praktiske relevansen av disse funnene. Det er neppe hensiktsmessig eller etisk forsvarlig å legge dem til grunn ved utvelgelse av ledere.

Ny teknologi, ikke minst kunstig intelligens og maskinlæring, gir mulighet til å analysere eventuelle kjønnsforskjeller i lederadferd på en mer objektiv og pålitelig måte enn tidligere. For eksempel kan man analysere digitalisert tekst for å avdekke mønstre i lederadferd i form av kommunikasjon, herunder også den emosjonelle tonen i kommunikasjonen.

Inntil vi har et bedre kunnskapsmessig grunnlag, er det uansett god grunn til å vente med å konkludere med at mannlige og kvinnelige ledere er grunnleggende forskjellige i sitt potensial for effektiv lederadferd.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/ledelse/ledelse/linda-lai/dn-ledelse/leder-kvinner-pa-en-annen-mate-enn-menn/2-1-1736658