Ingen land har innført aktiv dødshjelp av økonomiske årsaker. Men når ordningen først er på plass, kan økonomi bli et argument mot å oppheve den.
Sammen med Holland har Canada det høyeste antall aktiv dødshjelp – fem prosent av antall dødsfall. Kanadiske myndigheter har beregnet nettobesparelsen i offentlige utgifter. Siden introduksjonen i 2016 har antall MAID (Medical Assistance in Dying) økt mye hvert år, og kom opp i rundt 16.000 i 2024.
De gjennomsnittlige sparte behandlingskostnadene, eksklusive kostnadene ved assistert selvmord, er omtrent 70.000 kroner per person, og gir en samlet årlig besparelse på cirka én milliard kroner. Innsparingen på 70.000 kroner per avlivet er overraskende lavt, og kanskje basert på en antagelse om at de berørte ville avslå kreft- og intensivbehandling.
For Norge kunne det trolig spares flere hundre tusen kroner per alvorlig syk person som valgte å forkorte livet med noen måneder.
Aktiv dødshjelp er lettere å administrere enn vanlige dødsfall, som ofte skjer uberegnelig og foregår hele døgnet. Dødshjelp kan utføres i vanlig arbeidstid uten overtidsbetaling.
Mindre trygd og pensjonskostnader hører med i regnestykket. I Nederland var mer enn én av ti personer som fikk aktiv dødshjelp i 2022, under 60 år; i Canada var 15 prosent under 65 år. Brutalt, men realistisk, kan aktiv dødshjelp være ett av få tiltak som vil redusere antallet unge som mottar uføretrygd.
Aktiv dødshjelp for personer med spesielt krevende sykdommer og funksjonsnedsettelser kan gi ekstra store besparelser. FNs menneskerettighetskomité for personer med nedsatt funksjonsevne har overfor Canada uttrykt bekymring for om personer med nedsatt funksjonsevne er blitt presset til å velge dødshjelp.
Forsikring dekker dødshjelp, men ikke kreftbehandling.
I Oregon er antallet assisterte selvmord så lavt (under 300 i 2022) at det offentliges samlede besparelser ikke er store. Men minst ett forsikringsselskap har informert kunder med en kreftdiagnose om at den aktuelle helseforsikringen dessverre ikke dekker dyr behandling, men medisiner for legeassistert selvmord.
Mange land har akutt mangel på organer for transplantasjon. Av personer som kvalifiserer for dødshjelp, har 10–20 prosent en medisinsk tilstand som gjør det mulig å donere organer. Canada, Belgia, Nederland og Spania godtar at organer tas ved dødshjelp, forutsatt samtykke.
Ved transplantasjoner uten dødshjelp må kirurgiske team være i beredskap, siden ingen vet når en trafikkulykke vil gjøre organer tilgjengelige. Det er mer praktisk og med færre risikofaktorer når giver og mottager blir innkalt til samme sted og tidspunkt, og givers helse, blodtype og så videre, er undersøkt på forhånd.
Fordi dødshjelp vanligvis utføres med gift, antas at omtrent 80 prosent av en persons organer blir ubrukelige for transplantasjon. Mer ville blitt tilgjengelig hvis det som drepte personen var den kirurgiske prosedyren for å høste organene etter bedøvelse. Å gjøre dette lovlig diskuteres i Nederland og Canada. På denne måten kan vi alle bli et slags vandrende reservedelslager.
Samfunnets kostnader ved innsatte, varetektsfengslede og voldelige kriminelle i lukkede psykiatriske institusjoner og i varetekt, skyter i været. Dermed er de budsjettmessige fordelene ved assistert selvmord tilsvarende store. Både Spania og Canada godtar dødshjelp for kriminelle.
Det var fortsatt et ekstremt synspunkt da Luc Van Gorp, sjefen for Belgias største helseforsikringsselskap, i april 2024 uttalte at mer dødshjelp er nødvendig, siden landets økonomi ikke tåler kostnadene ved den aldrende befolkningen: «Uansett hvor mye du ender opp med å investere, vil det fortsatt ikke være nok».
Van Gorps løsning er å aktivt fremme assistert selvmord: «Vi må fjerne stigmaet … Mange eldre mennesker er lei av livet. Hvorfor ønsker du nødvendigvis å forlenge et slikt liv?»
Utsagnet avspeiler at aktiv dødshjelp åpner for etiske spørsmål som samfunnet ikke nødvendigvis ønsker. Vi har levd lenge med et drapstabu. Ingen vet hvor vi vil være etter for eksempel 50 år med bredt akseptert dødshjelp.
Det som i dag anses som ekstreme begrunnelser kan bli mer vanlig og akseptert over tid. I hvert fall vil både finansministeren og helseministeren stå overfor nesten umulige utfordringer hvis noen ville reversere en mye brukt ordning med aktiv dødshjelp.
Økonomiske hensyn gjøres ikke alltid eksplisitt, men kan ofte ha større betydning enn vi liker å ta inn over oss. De økonomiske fordelene ved aktiv dødshjelp er slående, og potensielt urovekkende.
Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv.