Oljefondets ansvarlige forvaltning må finne en måte å håndtere Trump og Maga.
Komikeren Groucho Marx sa: «Her er mine prinsipper. Liker du dem ikke, har jeg andre.» Vi kan le, men dette er nå realiteten for foretak, investorer, universiteter og myndigheter. De må velge: Føye seg eller stå imot?
Trumps kulturkamp utfordrer normene for godt samfunn og styresett. USA har forlatt Parisavtalen, FNs bærekraftsmål ansees uforenelige med amerikanske interesser, antikorrupsjonsregler svekkes, og mangfold, likhet og inkludering (DEI) angripes.
Europa spiller også en viktig rolle i kulturkampen. I en global økonomi må derfor også norske aktører, som Oljefondet, finne sin posisjon.
Kan Ibsen gi oss en strategi for å håndtere Trump?
Fondet er en langsiktig investor. Av hensyn til langsiktig verdiskaping og finansiell avkastning er det klokt at foretak prioriterer bærekraft, velfungerende markeder og sunn verdiskaping. Over tid har fondet etablert derfor et omfattende system med forventningsdokumenter og styringsdialoger, som inkluderer krav til klima og natur, menneskerettigheter, antikorrupsjon og god selskapsstyring, herunder mangfold i styrer, der Fondet for eksempel anbefaler at selskapets styre har minimum 30 prosent av hvert kjønn.
Fondets forventninger baseres på forskning og de er forankret i internasjonale normer og retningslinjer, for eksempel fra OECD og FN. Slik har man også sikret at fondet ikke skal representere «norske verdier» eller «norsk politikk». Fondets forventninger og stemmegivning har ofte også vært lik andre store investorers, dermed har avstanden til det norske blitt forsterket.
Den ansvarlige forvaltningen har bidratt til fondets status og globale omdømme som en stor og forutsigbar investor. Samtidig, er det liten tvil om at den ansvarlige forvaltningen er viktig for tilliten til Fondet i Norge og den har alltid hatt stor oppmerksomhet i Stortinget.
Men, Trump kompliserer nå bildet på flere måter: Normer politiseres og diskrediteres, faglige begrunnelser ignoreres, og de internasjonale institusjoner svekkes. Og sist, men ikke minst, andre store aktører endrer kurs. Om vi tar mangfold og likestilling, som eksempel, har BlackRock droppet DEI-fokus, State Street, som sponset «Fryktløs pike» statuen, har forlatt kravet om 30 prosent kvinner i styrer, mens Institutional Shareholder Service (ISS), som organiserer og tilrettelegger stemmeaktivitet, endrer informasjonsflyt om kjønn og etnisitet i styrer og ledelse.
Vår egen Henrik Ibsen belyser spenningene mellom idealisme og pragmatisme bedre enn de fleste, og kanskje han kan peke mot noen strategier som fondet kan bruke?
En mulighet er å forfølge Brands «alt eller intet» strategi. «Vær ikke ett i dag, i går/ og noe annet om et år/Det som du er, vær fullt og helt/ og ikke stykkevis og delt.» For Brand er idealene og prinsippene eneste vei, han tenkte aldri på konsekvenser eller kostnader. Hans standhaftighet er heroisk, men det ender også tragisk.
En annen strategi finner vi hos fogden i samme stykke. En sildestim på millioner kan gi rikdom uten offer. Fogden sier derfor at «Nu har I andre Maal for Øje/end tomt at hige mod det høje». Kanskje er det dette vi ser når foretak tilpasser seg Trumps agenda, og toner ned bedrifters samfunnsansvar. Og hvorfor ikke når presset er stort? Fogden er inne på det samme, når man står «især imod en Overmagt/som gjør Herr Provsten selv forsagt».
Standhaftighet alene er ikke nok
Begge strategiene kommer med kostnader. Å stå fast på prinsippene kan gjøre fondet til en politisk skyteskive i USA og det kan gi både økonomiske og politiske vansker. Samtidig, å gi avkall på idealene og prinsippene vil svekke den langsiktige avkastningen og trolig også svekke troverdigheten og tilliten til Fondet både hjemme og ute.
Det finnes også en tredje vei, der viktige prinsipper opprettholdes med innslag av pragmatisme. Noen prinsipper kan trolig forenkles og tydeliggjøres, og innsatsen kan konsentreres og prioriteres. Åpenhet og forutberegnelighet vil fortsatt være viktig, men de mange fortrolige dialogene med selskapene blir viktigere. Slik kan det skapes muligheter for selskapene til å balansere fondets prinsipper mot Trumps anti-DEI krav. I en mer polarisert og politisert verden kan det også ligge en viss beskyttelse i å si ifra mer tydelig enn før at dette er et norsk fond, og at det bygger på verdier og prinsipper de norske eierne finner riktige.
Det er også andre grunner til å ha en gjennomgåelse av den ansvarlige forvaltningen. Det har lenge vært en risiko for at det kan skapes et forventningsgap, mellom på den ene siden, stadig høyere hjemlige forventninger om påvirkning, mens det på den annen side, de begrensede muligheter en minoritetsaksjonær har for reell påvirkning. Vi kan også forvente at Trumps endrede politikk når det gjelder bærekraft, korrupsjon og mangfold, kombinert med andre investorers tilpasning, trolig vil ha negativ effekt, uavhengig av hva fondet gjør.
Ibsens Brand minner oss om at standhaftighet er edelt, men en avgrensning og finstemming av prinsippene kan også være klokt.
Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/globalt/donald-trump/kulturkamp/oljefondet/stykkevis-og-delt-mot-trumps-kulturkamp/2-1-1819313