Medarbeidere som vil signalisere at de har fri, blir ofte sett på som mindre lojale.
Ny teknologi og mer fleksible arbeidsformer gjør det vanskeligere for mange å skille mellom jobb og fritid. Både kvelder, helger og ferier som egentlig skulle vært fritid, kan lett bli arbeidstid dersom man er tilgjengelig via epost, meldinger eller telefon for sin leder eller kolleger. Mulighetene til å koble helt av fra jobb, også mentalt, blir mindre.
I praksis jobber derfor mange langt ut over avtalt arbeidstid, og stadig flere rapporterer om utslitthet og utbrenthet.
På den annen side viser forskning at mulighetene til å ta helt fri fra jobb når man faktisk skal ha fri, gir en rekke positive effekter, både for medarbeidernes livskvalitet, restitusjon, helse og ytelse på jobb.
Noen medarbeidere tenker derfor at det er hensiktsmessig å sette på et automatisk out-of-office svar på e-poster når de skal ha fri. Da har de i det minste informert om at de ikke er tilgjengelige. Andre setter igjen laptopen på kontoret for å signalisere at de ikke er på jobb. Noen skrur av både laptop og telefon, slik at de er helt utilgjengelige. Og noen ber om å få ta ut ekstra feriedager de har tjent opp. Men er det egentlig så lurt, rent karrieremessig?
Straffer seg å ha et liv utenfor jobben
Forskerne Buechel og Solinas så nærmere på dette i en serie med 16 studier. De fant at ledere flest erkjenner at medarbeidere har nytte av å koble seg fra jobb i fritiden, og at det bidrar til bedre innsats og ytelse i selve arbeidstiden. Likevel vurderer lederne det slik at medarbeidere som kobler seg fra jobben i sin egen fritid, er mindre lojale til jobben, og dermed mindre aktuelle for opprykk og forfremmelser. Dette gjelder uavhengig av hvor godt medarbeiderne faktisk presterer i jobben sin. Det gjelder også uavhengig av om lederen selv har oppfordret medarbeideren til å ta helt fri fra jobben på fritiden.
Det er derfor grunn til å tro at ledere selv ikke er bevisste på at de straffer medarbeidere som forsøker å skille tydelig mellom jobb og fritid.
Forskerne kaller dette for frakoblings-paradokset. Mønsteret de fant, var det samme på tvers av erfarne og uerfarne ledere, på tvers av hypotetiske medarbeidere og reelle medarbeidere, på tvers av bransjer, og uansett hva som var grunnen til medarbeiderens ønske om frakobling fra jobben.
Buechel og Solinas fant også det samme mønsteret for medarbeidere som oppga interesser og hobbyer i cv-en sin i forbindelse med en jobbsøknad. Søkere med like gode jobbkvalifikasjoner som andre, men som også oppga hobbyer, ble vurdert som mindre aktuelle. Med andre ord så det ikke ut til å lønne seg karrieremessig å vise at man hadde et interessant liv utenfor jobben.
Forskerne bak studiene peker på at kjennskap til disse mønstrene kan gjøre at medarbeidere føler seg tvunget til å gjøre seg tilgjengelige for arbeidsgiver til alle tider, også innenfor det som skulle vært fritid, som helger og ferier. Dette kan ha store negative konsekvenser for arbeidsgivere i form av redusert ytelse, økt sykefravær og høyere gjennomtrekk.
Viktig å bygge kultur
Funnene fra disse studiene tyder også på at en viktig vei å gå er at arbeidsgivere utformer tydelige og formelle retningslinjer for å støtte medarbeidernes muligheter til å koble fra jobb i det som skal være deres egen fritid.
Et virkemiddel som ser ut til å ha en god effekt er å oppfordre til – eller helst kreve – at medarbeidere bruker automatiske out-of-office meldinger i fritiden, og at jobbrelaterte e-poster ikke skal sendes på kvelder, i helger eller ferier. Dette kan bidra til å skape sosiale normer og en kultur som ikke bare reduserer de ubevisste, negative holdningene til frakobling fra jobb, men som også øker medarbeidernes muligheter til å få den fritiden de faktisk har krav på og trenger. Kultur spiser som kjent det meste til frokost. Også ubevisste, negative holdninger.
Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/ledelse/ledelse/linda-lai/arbeidsliv/out-of-office-paradokset/2-1-1835638