Bonus økte ikke lønnsomheten
En styrke ved eksperimentet er at butikksjefene ikke visste at de deltok i et eksperiment. Da unngår man såkalte eksperimenteffekter. Butikksjefene ble kun fortalt at organisasjonen gjennomførte et prosjekt med sikte på å øke bevisstheten om lønnsomhet i motsetning til omsetning i butikkene deres. Samtalene med distriktssjefene foregikk hver fjortende dag og omhandlet ulike måter å øke lønnsomheten på.
Butikksjefene i kontrollgruppen fikk en pakke bestående av et onlinekurs om lønnsomhetsmål og informasjon om profittmarginer på ulike produkter. Denne pakken var testet tidligere og vært tilstrekkelig til å øke resultater. Felteksperimentet kan derfor sammenlignes med forskning innenfor medisin hvor deltagere i kontrollgruppen mottar eksisterende behandling eller medisin.
Hovedfunnet var at bonus ikke økte lønnsomheten sammenlignet med kontrollgruppen, men det gjorde prestasjonssamtalene. Tilhengere av bonus for å håndtere motivasjons- og prestasjonsproblemer, og dem er det mange av, vil sikkert hevde at en kombinasjon av samtaler og bonus ville ha gitt enda større lønnsomhet enn samtaler alene. Men nei, da forsvant faktisk de positive effektene av prestasjonssamtaler.
Bonus ødela med andre ord de positive effektene av økt kunnskap om og oppmerksomhet mot måter å øke lønnsomheten på. Bonusene var heller ikke for små til virke da butikksjefene i de to bonusgruppene mottok i gjennomsnitt over 5,5 prosent av fastlønnen hver måned i de tre månedene eksperimentet varte.
En spørreundersøkelse i etterkant av eksperimentet viste at butikksjefene som kun hadde prestasjonssamtaler i større grad diskuterte problemer og vanskeligheter forbundet med å øke lønnsomheten, at de var mer fornøyde med tilbakemeldingene og at de kjente seg mer motiverte av distriktssjefene. Dette understreker et sentralt funn i forskningen på prestasjonsledelse: resultatfokus reduserer oppmerksomheten rettet mot prestasjonsforbedring, som i sin tur reduseres sannsynligheten for resultatforbedring.
Mange ledere innen hr virker å være mer opptatt av det siste eller nye innenfor hr enn hva som faktisk virker. Da setter man i gang nye eller endrede tiltak uten noen gang å få svar på hva som virker og ikke – og eventuelle negative effekter. Eksperimentering før eventuell gjennomføring av et tiltak eller et prosjekt har dessuten den fordelen at ingen vil tape prestisje eller status om det viser seg at ideen ikke var så godt som noen trodde. Det er bare å ta kontakt dersom noen ønsker å diskutere solid kunnskap om effekter før implementering eller endring av hr-tiltak.
Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/ledelse/ledelse/bard-kuvaas/bonus/snakke-om-det-betale-for-det-eller-begge-deler/2-1-1831353