-
En glad gris på vei ut fra et fjøs
Ledelse

Om å massere grisen

Øyvind Kvalnes

Godt lederskap når det er konflikter i arbeidsmiljøet kan gå ut på å motstå presset om å gå i dybden.

Samarbeidet mellom kommunene i regionen har gått på skinner i flere år. De har støttet og supplert hverandre med kompetanse og råd i lang tid. Dermed har de vært i stand til å avvise forslag om sammenslåing til storkommune. Budskapet til omverden har vært at vi klarer oss fint sammen, ved å ha koordinert og målrettet innsats på tvers av kommunegrensene.

Nå har relasjonene surnet, etter flere saker med betydelige gnisninger og konflikter. Gløden har gradvis forsvunnet fra det tidligere så livlige lagspillet mellom kommunene. Dette merkes i det daglige arbeidet, hvor det lugger mer når ting skal ordnes. Dermed svekkes også argumentene om at det er unødvendig å slå seg sammen til en større kommune for å innhøste stordriftsfordeler.

Nå er det flere som ser behovet for å blåse nytt liv inn i samarbeidet igjen. HR-sjefen i en av kommunene unnskylder seg for den landlige metaforen, men forteller meg at de har tenkt å massere grisen. Tidligere sprang den lekent rundt på tunet, men nå ligger den sur og lei inne i fjøset. Grisen trenger pleie og stell, i form av god mat og drikke, og altså en runde med massasje. Dette er en overfladisk innsats. Den drives ikke av en ambisjon om å komme til bunns i de komplekse årsakene til at grisen er gretten. Det er uaktuelt å snitte den opp med skalpell for å studere grisens indre liv og stille en diagnose. En slik operasjon er risikofylt. Det er stor fare for at den kan forverre dyrets helsetilstand. Derfor blir det massasje i stedet.

Overfladisk stell og pleie kan være det som trengs

Når det oppstår alvorlige konflikter i en organisasjon, antas det gjerne at ting bare kan bli bedre hvis en først går i dybden og avdekker årsakene til at folk er sinte på hverandre. Det gjelder å rulle ut en grundig undersøkelse av fakta, hvor alle parter kommer til orde og kan gi sine versjoner av hvem som har gjort hva, til hvilke tider og med hvilke motiver. Dette blir ofte en prosess hvor anklager tårner seg opp på begge sider av konflikten. Det oppstår behov for nye runder hvor de anklagede får tilsvarsrett. Dermed kommer nye påstander på bordet, som også må belyses og besvares.

Et forløp som dette kan være enormt energitappende for en arbeidsplass. Det blir vanskelig å konsentrere seg om de hverdagslige gjøremålene, siden de havner i skyggen av den pågående undersøkelsen. Når konsulentene har levert sine rapporter og trekker seg tilbake, kan arbeidsmiljøet være vesentlig verre enn det var da de kom.

Jeg snakket nylig med en erfaren journalist som opplevde en slik prosess i avisen han jobbet for på slutten av forrige århundre. Der kom et kobbel med konsulenter inn for å snu hver stein og finne årsakene til gryende samarbeidsproblemer. Alle berørte parter skulle komme til orde. Hele prosessen med intervjuer, møter og rapporter satt fyr på mistenksomheten kolleger imellom. Nå, 25 år senere, kan veteranene lese utdrag fra rapportene og flire av dem, men den gangen gjorde det bare vondt.

I mange tilfeller er det en god idé å massere grisen, i stedet for å snitte den opp for å finne ut akkurat hva som feiler den. Overfladisk stell og pleie kan blidgjøre grisen, så den kommer seg på bena igjen og får tilbake det lekne steget. Det kan i det minste være lurt å prøve ut en slik strategi før en ringer til kirurgen og klargjør skalpellen.

Det å massere grisen rimer godt med en styrkeorientert retning i forskningen på samarbeid og organisasjonsliv. Den går ut på å zoome inn på hva som fungerer rimelig godt og kan forsterkes. Hvilke positive trekk ved dagens samarbeidsformer er det vi kan foredle og dyrke videre? Massasje er egnet til å myke opp samarbeidsmusklene og gjøre oss sterkere.

Både i undervisning og forskning har jeg erfart at mennesker synes det er mye lettere å komme på eksempler på ting som ikke virker på jobb, enn det motsatte. Blikkene våre har en tendens til å fange opp trekk ved egen eller andres innsats som vi er misfornøyde med. Anerkjennelse og dveling ved det vi faktisk er skikkelig gode til, krever konsentrasjon. Det håper jeg de får til i kommunene som nå skal prøve å gjenoppvekke samarbeidsgløden.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/ledelse/ledelse/oyvind-kvalnes/dn-ledelse/om-a-massere-grisen/2-1-1837321

Publisert 2. juli 2025

Du kan også se alle nyheter her .