Komprimert arbeidsuke eller vanlig femdagersuke?

Stadig flere organisasjoner diskuterer og prøver ut nye måter å organisere arbeidet på. I kjølvannet av covidpandemien har bruken av hjemmekontor økt. De siste årene har det også vært større interesse for komprimerte arbeidsuker, typisk i form av en firedagersuke med det samme antall arbeidstimer totalt.

Ideen er ikke ny. Interessen har gått i bølger i minst 50 år. De siste årene har ideen fått et solid oppsving, drevet frem av fagforeninger, media, tenketanker og tilhengere. Særlig to suksesshistorier har spredt seg internasjonalt, fra henholdsvis New Zealand og Island. I etterkant viser det seg imidlertid at begge disse prosjektene hadde store svakheter. Blant annet ble arbeidstiden i varierende grad også redusert, ikke bare komprimert.

Det er derfor viktig å se på hva forskningen sier om effektene av en komprimert arbeidsuke, noe forskeren Timothy T. Campbell gjorde i en fersk litteraturgjennomgang.

Mer fritid, men større arbeidspress?

Funnene tyder på at medarbeidere flest er positive til en komprimert firedagersuke, gitt at den ekstra fridagen kommer i forbindelse med en helg og at lønnen ikke reduseres. Medarbeidere ser ofte på en komprimert arbeidsuke som en måte å få mer sammenhengende fritid på, ikke som en måte å håndtere selve jobben bedre.

En komprimert arbeidsuke ser ofte ut til å gi positive effekter i form av økt arbeidsinnsats, bedre jobbtilfredshet, kostnadsreduksjoner, mindre gjennomtrekk og fravær samt bedre rekrutteringsmuligheter. På den annen side tyder flere studier på at mange av disse positive effektene ofte avtar over tid.

Vanlige negative effekter er derimot høyere utmattelse, planleggingsproblemer, større arbeidspress på den første dagen etter fridager og problemer med barnepass. I tillegg er det en tendens til at ledere øker overvåkning og kontroll og dermed reduserer medarbeidernes autonomi. Det siste svekker den indre jobbmotivasjonen. Mange medarbeidere ser likevel ut til å akseptere noe mindre autonomi på jobb mot å få større autonomi utenfor jobb.

Effekten av en komprimert arbeidsuke på medarbeidernes produktivitet er ikke klar. Mens noen studier finner en økning, finner andre en nedgang eller ingen endring. Mange av studiene har også brukt subjektive mål på produktivitet, herunder medarbeidernes egen oppfatning. Dette gir store feilkilder ved tolkning av resultatene. Medarbeidere som ønsker en komprimert arbeidsuke, vil kunne bli fristet til å rapportere høyere produktivitet, slik at en slik ordning beholdes.

En fersk studie fra Østerrike tyder på at medarbeidernes forventninger til en komprimert arbeidsuke er med på å forklare hvilke effekter som oppstår. Både positive og negative forventninger kan bli selvoppfyllende. Medarbeidere med positive forventninger rapporterte mindre tidspress og utmattelse samt bedre balanse mellom jobb og fritid, også over tid. Medarbeidere med negative forventninger opplevde derimot få eller ingen positive effekter.

En medarbeiders forventninger til en komprimert arbeidsuke er ikke nødvendigvis tilfeldige eller ubegrunnede. En komprimert arbeidsuke passer ikke like godt for alle eller for alle oppgaver eller virksomheter. Forskningen så langt gir ikke gode svar på for hvem og når en komprimert arbeidsuke typisk gir best effekter. I mellomtiden kan det derfor være nyttig å lytte til medarbeiderne selv og deres ønsker og behov angående den beste måten å fordele tiden mellom arbeid og fritid, gitt avklarte forventninger til jobben som skal gjøres.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/ledelse/ledelse/linda-lai/arbeidsliv/komprimert-arbeidsuke-eller-vanlig-femdagersuke/2-1-1716021