Norske familiebedrifter flest har en svært aktiv familieeier. Særlig i mindre bedrifter med høy eierkonsentrasjon, lav risiko og god lønnsomhet.
BI FORSKNING: Eierstyring i familiebedrifter
Syv av ti norske bedrifter har en familie som majoritetseier, som er vår definisjon av en familiebedrift. Familiebedriften er derfor den dominerende organisasjonsformen i landet, og dominansen har økt over tid.
Familiebedriftene er spredt over alle bransjer og regioner, og den enkelte bedrift omsetter fra under én million kroner til over 75 milliarder kroner.
Familien kan velge hvor aktiv den vil være
Å være majoritetseier er ikke det samme som å være aktiv eier. Familien kan jo selv velge hvor aktivt den vil delta i styre og daglig ledelse.
Dette valget av aktivitetsnivå i eierstyringen påvirker hvor tett eierskapet kobles med bedriftens strategi og drift. Vår forskning tyder på at høy aktivitet ofte gjør bedriften bedre. Spørsmålet er derfor hva som kjennetegner familiebedrifter der familiens eierstyring er aktiv.
- Les mer: The under-researched family firm: New insights from unique Norwegian data (bokkapittel i BIs jubileumsantologi "At the Forefront, Looking Ahead".
Dypdykk i norske familiebedrifter
Vi har undersøkt alle norske familiebedrifter fra 2000 til 2013. Dataene viser at familier flest deltar svært aktivt.
Familiemedlemmer er både styreleder og daglig leder i 79 prosent av familiebedriftene. Vi kaller det høyeste aktivitet når familien har begge disse to viktigste lederrollene.
Nest høyeste aktivitet er å delta som daglig leder, men ikke styreleder. Dette skjer i syv prosent av bedriftene.
Neste aktivitetsnivå er å delta bare som styreleder (11 prosent), mens laveste nivå er å hverken være daglig leder eller styreleder (tre prosent).
Fire grunner til at aktivitetsnivået varierer
Hvorfor varierer aktivitetsnivået fra bedrift til bedrift?
Vi har funnet fire forklaringer:
- 1. Familien er mer aktiv jo høyere eierandel den har.
Dette tyder på at jo mer familien har investert av egne penger, desto sterkere er motivasjonen og innsatsen for å styre.
- 2. Familien er mer aktiv jo mindre bedriften er.
Siden en familie omfatter et lite antall personer, er det vanskeligere å finne kvalifiserte familiemedlemmer jo mer krevende eierstyringsjobben er.
For eksempel finner vi at familien er både styreleder og daglig leder i 82 prosent av de mindre bedriftene. Men selv i de største er normalen at familien både leder styret og er daglig leder. Uansett størrelse er det derfor unntaket og ikke regelen at familiebedrifter har ekstern styreleder og daglig leder.
- 3. Familien er mer aktiv jo mindre risikabel bedriften er.
Dette kan skyldes at familien allerede bærer høy og udiversifisert risiko gjennom sin aksjeformue. Da frister det ikke å påta seg enda mer risiko ved også å la lønnen komme fra samme kilde som den risikable aksjeformuen, det vil si familiebedriften.
- 4. Familien er mer aktiv jo mer lønnsom bedriften er.
Vi har undersøkt to alternative forklaringer på dette. Den ene er at aktiviteten er årsaken til lønnsomheten, slik at mer aktiv eierstyring skaper mer lønnsom bedrift. Dette er kronargumentet for at aktiv eierstyring er bra. Den andre forklaringen er at familien velger å delta jo mindre krevende deltagelsen er. Lønnsomme bedrifter kan være lettere å eierstyre fordi de har større økonomisk buffer å gå på før dårlig eierstyring skaper krise.
Disse to alternative forklaringene gjelder forholdet mellom høna og egget. Vi finner at mer aktiv eierdeltagelse gir høyere lønnsomhet, men også at høyere lønnsomhet gir mer aktiv eierdeltagelse. Årsaksforholdet mellom eierstyring og lønnsomhet går derfor begge veier, og begge er positive. Flere høner skaper flere egg, men flere egg skaper også flere høner.
Å være aktiv gir flere fordeler enn ulemper
Kan familien ha høy eieraktivitet uten selv å dominere styrerommet?
Svaret er ja, spesielt når familien er daglig leder. Denne situasjonen kan vi finne i store, eldre familiebedrifter på børs. Et eksempel er Wilh. Wilhelmsen, hvor familien har aksjemajoriteten og daglig leder, men ikke styreleder og bare én av de fem styreplassene.
Tilsvarende løsning finnes også i mindre og unoterte familiebedrifter, slik som i Havfonn. Der har Bergesen-familien daglig leder, men ikke styreleder og bare én av fire styreplasser.
Vår studie dokumenterer at bestemte egenskaper ved familien og bedriften påvirker aktivitetsnivået i familiens eierstyring. Disse egenskapene tyder på at familiemedlemmene velger sitt aktivitetsnivå ut fra de fordeler og ulemper deltagelse gir dem.
Det gjennomgående høye aktivitetsnivået vi finner, tyder på at norske eierfamilier flest mener fordelen med å være aktiv i eierstyringen overstiger ulempen.
Referanser:
Bøhren, Øyvind and Stacescu, Bogdan and Almli, Line and Søndergaard, Kathrine L., When Does the Family Govern the Family Firm? (July 13, 2018). Journal of Financial and Quantitative Analysis (JFQA), Forthcoming; European Corporate Governance Institute (ECGI) - Finance Working Paper No. 555/2018. Available at SSRN: https://ssrn.com/abstract=3123589
Denne formidlingsartikkelen er publisert i Dagens Næringsliv 14. november 2018 (og på dn.no dagen før) under vignetten «Forskning viser at…».
Tekst: Professor Øyvind Bøhren og førsteamanuensis Bogdan Stacescu, begge ved Institutt for finans, Handelshøyskolen BI, Line Floan Almli og Kathrine Lærke Søndergaard, begge i Deloitte.