I dagens geopolitiske klima har merkevaren fått en styrket rolle, ikke bare som differensieringsverktøy, men som et tillitssignal i et uoversiktlig landskap.
Tilliten til globale teknologigiganter er under press. Økt geopolitisk spenning, handelskonflikter og diskusjoner om strategisk avhengighet har bidratt til større usikkerhet rundt hvilke leverandører man faktisk kan stole på. Skepsis til amerikanske produkter og selskaper har vokst i takt med nye tollmurer og regulatoriske barrierer, og mange beslutningstakere i bedriftsmarkedet stiller i dag strengere krav til forutsigbarhet, verdiforankring og relasjonell trygghet.
Når risikoen er høy, og leverandørvalg kan få både økonomiske og politiske konsekvenser, er det ikke nødvendigvis den mest synlige eller globale aktøren som blir valgt, men den mest pålitelige.
Merkevaren formes gjennom erfaring
Når vi snakker om sterke merkevarer, går tankene ofte til Apple, Nike, Grandiosa og Coca-Cola. Det er forbrukermarkedet som dominerer både eksemplene, samtalen og store deler av teorigrunnlaget i markedsføringsfaget. Merkevarebygging forbindes gjerne med synlighet, bred eksponering og høy tilgjengelighet.
Men dette er ikke en universell oppskrift. I bedriftsmarkedet gjelder andre mekanismer. Her er merkevaren ikke først og fremst noe du kommuniserer gjennom kampanjer, men noe du bygger gjennom tillit, relasjoner og langsiktig samhandling.
Merkevarebygging handler i sin kjerne om to forhold: kjennskap og assosiasjoner. Har målgruppen hørt om deg, har du en merkevare. Spørsmålet er hva de forbinder med deg. I bedriftsmarkedet dannes disse oppfatningene i kontekster som er mer relasjonelle enn kommunikative. Det er i møter, prosjektarbeid, samarbeidsprosesser og forhandlinger at merkevaren formes, ikke nødvendigvis gjennom bred eksponering og betalte kampanjer. Der merkevarebygging i forbrukermarkedet gjerne handler om å forme preferanser på avstand, handler det i bedriftsmarkedet ofte om å bygge tillit tett på.
Relasjoner er en strategisk ressurs
Relasjonen er ikke bare en kanal for kommunikasjon, den er i seg selv en viktig del av merkeverdien. I praksis fungerer sterke relasjoner som et signal om kvalitet, pålitelighet og risikoavlastning.
I bedriftsmarkedet er risikoen ved feil valg ofte høy. Ikke bare økonomisk, men også profesjonelt. En ansvarlig innkjøper som velger feil leverandør, kan i verste fall få det innkjøpet knyttet til seg personlig. Det er derfor en trygg og kjent aktør har et fortrinn. Ikke bare fordi man kjenner leveransen, men fordi relasjonen i seg selv skaper forutsigbarhet.
Når kunden opplever leverandøren som til å stole på, reduseres opplevd risiko. I psykologisk forstand tilbyr relasjonen både emosjonell trygghet og sosial anerkjennelse, og i en kompleks beslutningssituasjon kan det være avgjørende.
En sterk merkevare gir ikke bare preferanse i beslutningsøyeblikket. Den avgjør ofte om du i det hele tatt blir vurdert. I mange bransjer må du bli invitert for å kunne levere tilbud. Kjennskap og tillit er derfor en forutsetning for deltakelse. I noen tilfeller kan du til og med få mulighet til å påvirke hvordan behov og kriterier formuleres i anbudet, dersom relasjonen er god og posisjonen sterk.
Når beslutningen først skal tas, skjer det som regel i et strukturert rammeverk. Likevel, og dette er velkjent i markedsføringsteori, er ikke beslutningstakere fullt ut rasjonelle. Når alternativene fremstår like på papiret, blir følelsesmessige og relasjonelle faktorer avgjørende. Preferansen går ofte til den aktøren man har tillit til, erfaring med eller ganske enkelt føler seg trygg på.