Syv av ti norske bedrifter er familiekontrollert. De styres ikke som andre bedrifter. Spørsmålet er om spesielt lønnsomme familiebedrifter har særtrekk.
BI FORSKNING: Eierstyring i familiebedrifter
Jotun, Mjørud, Norrøna, Reitangruppen, Salmar og Aass. Familiebedrifter, alle sammen. Hva betyr de for norsk økonomi? Er de annerledes?
Vi har undersøkt økonomi og eierstyring i samtlige norske familiebedrifter de siste 15 årene. Internasjonalt er det første gang det gjøres en så omfattende analyse av et lands familiebedrifter.
Vi definerer en familiebedrift som et aksjeselskap (as) eller allmennaksjeselskap (asa) med en familie som majoritetseier.
- Les mer: The under-researched family firm: New insights from unique Norwegian data. (bokkapittel i Sasson (Amir (redaktør): At the Forefront, Looking Ahead, Universitetsforlaget).
Dominerende økonomisk faktor
Vi finner at i 2015 var det rundt 115.000 aktive as og asa i Norge. Rundt 80.000 av dem var familiekontrollerte, det vil si syv av ti. Familiebedriftene utgjør altså den dominerende organisasjonsformen for økonomisk virksomhet.
De står for 33 prosent av sysselsettingen, 22 prosent av omsetningen og 13 prosent av eiendelene. Uansett hvordan vi måler betyr derfor familiebedriftene mye for norsk økonomi.
- Se videoforelesning med Øyvind Bøhren: Family matters: Et dypdykk i norske familiebedrifter
Familiebedrifter er i gjennomsnitt mindre enn andre. De er også mer arbeidsintensive og mindre kapitalintensive. Den typiske familiebedriften omsetter for 3,7 millioner kroner, har tre ansatte og eiendeler for 2,3 millioner kroner.
Dette betyr ikke at alle familiebedrifter er små. De ti prosent største omsetter for minst 25 millioner kroner hver. De ti største omsetter for 400 milliarder kroner til sammen. Norgesgruppen omsetter for 76 milliarder og er aller størst.
Mønsteret er altså at mens familiebedrifter flest er små, er det også mange store og noen kjempestore. Slik er det også i andre bedrifter.
Eierstyring gjelder forholdet mellom eierne, styret og ledelsen. Jo tettere kobling, desto mindre er avstanden mellom bedriftens eierskap, strategi og drift. Denne avstanden er oftest stor i bedrifter som ikke er familiekontrollerte, særlig når de er børsnoterte.
Tre særtrekk i familiebedriftene
Tre særtrekk gjør at i familiebedriftene er avstanden svært liten.
For det første finner vi at eierskapet er sterkt konsentrert. Familien er eneeier i over halvparten av familiebedriftene. Selv i de ti prosent største bedriftene med minoritetseiere har familien i snitt 80 prosent av aksjene.
Dette betyr at familien har sterke incentiver og stor makt på generalforsamlingen til å styre bedriften slik den ønsker. Å ha minoritetseiere er dessuten unntaket, ikke regelen. Selv i store bedrifter med minoritetseiere har familien så høy eierandel at den har lite å vinne på å spise av lasset.
For det andre finner vi at styret i familiebedriftene er sterkt dominert av familien. Den har i gjennomsnitt 90 prosent av styreplassene, alle styreplassene i 83 prosent av tilfellene og styrelederjobben i 70 prosent. Styremedlemmene eier i gjennomsnitt 76 prosent av aksjene.
Familiedominansen i generalforsamlingen fortsetter altså inn i styrerommet. Avstanden er minimal mellom eierne og styret.
For det tredje gjentar samme historie seg i ledelsen. Daglig leder er familiemedlem i 85 prosent av tilfellene.
Eierskap, styre og ledelse er altså som hånd i hanske.
Fordeler og ulemper
Fordelen med denne kombinasjonen av eiere, styremedlemmer og toppledere fra familien er sterke incentiver til å jobbe hardt mot samme mål. Eierne kan dessuten ha en langsiktighet, taus kunnskap, utholdenhet og sosiale bånd seg imellom som forsterker bedriftens prestasjonsevne.
Disse egenskapene er sjeldne i andre bedrifter. Særlig i de børsnoterte, hvor eierne oftest er mange, små, kortsiktige, ukjente for hverandre og fraværende i styret. Dette styret delegerer dessuten mye makt til en daglig leder med ubetydelig eierandel.
Ulempen med familiedeltagelse i alle eierstyringskomponentene er at det rekrutteres fra en bitte liten gruppe kandidater. Fordelen ved sterkt familieengasjement kan derfor ha sin kostnad i svakere kompetanse og sterkere avhengighet av nøkkelpersoner.
Foreløpige resultater tyder på at gjennomsnittlig gevinst ved familiekontroll er positiv og betydelig, men at gevinsten varierer mye fra bedrift til bedrift. Spørsmålet er derfor om spesielt lønnsomme familiebedrifter har særtrekk. Det forsker vi på nå.
Referanser:
Berzins, Janis and Bøhren, Øyvind and Stacescu, Bogdan: The Governance and Finance of Norwegian Family Firms: Main Characteristics of the Population (June 7, 2018). Available at SSRN: https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3182411
Berzins, Janis and Bøhren, Øyvind and Stacescu, Bogdan: The under-researched family firm: New insights from unique Norwegian data. Bokkapittel i Sasson (Amir (redaktør): At the Forefront, Looking Ahead, Universitetsforlaget. Vitenskapelig antologi utgitt i anledning 75-års-jubileet til Handelshøyskolen BI.
Denne formidlingsartikkelen er publisert i Dagens Næringsliv 29. september 2018 (og på nett dagen før) under vignetten «Forskning viser at…».
Tekst: Førsteamanuensis Janis Berzins, professor Øyvind Bøhren og førsteamanuensis Bogdan Stacescu, alle ved Institutt for finans, Handelshøyskolen BI