Johan Boucht is Professor of Criminal Law. His research focuses on the general principles of criminal law, particularly with regard to economic crime. Legal issues relating to the use of force by police officers has also been an important area of research for him. During the past decade, Professor Boucht has been working extensively with issues related to the confiscation of proceeds of crime and other property connected to unlawful conduct. He has published widely in this field, both domestically and internationally, and is an often used expert. In the review of the rules on criminal confiscation under the English Proceeds of Crime Act 2002, Part 2, conducted by the Law Commission of England and Wales in 2018-2022, Professor Boucht was the only foreign stakeholder to be invited to participate in the review process. He currently sits on the Advisory Board to the Faculty of Law, University of Helsinki and has a position as Special Advisor to ØKOKRIM, Norway's national economic and environmental crime agency.
Professor Boucht is originally Finnish and is educated at the University of Helsinki (2004), but holds his doctorate from Uppsala University, Sweden (2011). Before joining BI, he was Professor of Criminal Law at the Faculty of Law, University of Oslo from 2014 to 2023.
Publikasjoner
Boucht, Per Johan Petersson & Colgan, Beth (2025)
Confiscation and Forfeiture of Property in Connection with Alleged Unlawful Conduct. A Preliminary Assessment of Risks and Process
Core Concepts in Criminal Law and Criminal Justice. Volume 3., , s. 395-437.
Boucht, Per Johan Petersson (2025)
Om politiets bruk av makt i lys av Høyesteretts avgjørelse HR-2024-2316-A
Artikkelen behandler Grl. § 96 tredje ledd (tidligere § 104) og relasjonen til de strafferettslige inndragningsreglene (strl. § 69-70). Den opprinnelige Grl. § 104 ble til for å verne borgerne mot alminnelig formuesstraff som medførte at domfeltes samlede formue og faste eiendom ble forbrutt til staten som følge av en straffbar handling. Grl. § 104 sto uendret i 200 år fra 1814 frem til grunnlovsendringen i 2014 da den ble flyttet til § 96. Selv om hovedregelen i Grl. § 96 tredje ledd langt på vei er en videreføring av § 104, ble den også endret. Den fikk en ny ordlyd, en ny systematisk plassering og en ny struktur. Lovgiverens begrunnelse for endringene, både hva gjelder behovet for endringene og konsekvensene av dem, var imidlertid tynn. Analysen viser at istedenfor å tydeliggjøre rettstilstanden (dersom dette var ambisjonen) hadde endringene de facto en delvis motsatt effekt i relasjon til inndragningsreglene. Ikke bare var det usikkert om unntakene i det hele tatt var nødvendige, men unntakenes innhold er uklart og rekkevidden er delvis uklar. To grunner til dette var at rekkevidden til den opprinnelige Grl. § 104 tilsynelatende ikke ble tilstrekkelig utredet, og at unntakene ikke i tilstrekkelig grad ble koordinert med innholdet i de materielle inndragningsreglene. En bedre løsning hadde muligens vært å la hovedregelen stå uten unntak, slik Grl. § 104 hadde gjort i nesten 200 år.
Leppänen, Anna-Riitta; Flinterud, Guro, Long, Amy, O’Neill, Megan, Boucht, Per Johan Petersson, Schafer, Burkhard & Houtsonen, Jarmo (2024)
Stakeholders’ views of online surveillance capabilities: a comparative analysis of the debates in UK, Finland and Norway
We examine how stakeholders (n = 74) in the United Kingdom, Finland and Norway perceive security authorities’ online surveillance capabilities, and how these perceptions form patterns transcending national borders and organisational boundaries. Using a Q-methodological approach, we found variation within and between nations that is usually obscured in the polarised public debates. Furthermore, our stakeholders presented areas of consensus not usually apparent in public discourses. We argue for using awareness of this nuance and areas of convergence as platforms on which to build more effective public debates to further principles of deliberative democracy.
Boucht, Per Johan Petersson & Emberland, Marius (2024)
Om "mental link" som vilkår for straff etter EMK art. 7 ifølge G.I.E.M. S.r.l. mfl. mot Italia (2018)
I storkammerdommen G.I.E.M. S.r.l. mfl. mot Italia (2018) uttalte et flertall i Den europeiske menneskerettighetsdomstol at begrunnelsen for straff og ordlyden i EMK artikkel 7 stiller vilkår om «mental link» for at straff kan ilegges. Uttalelsen er bekreftet i senere praksis, men det er ikke opplagt hvordan den skal forstås. Alternative tolkninger verserer i norsk og internasjonal litteratur. I norsk rett har Høyesterett og lovgiver tilsynelatende forstått «mental link» slik at straff på objektivt ansvar nå i utgangspunktet er forbudt etter EMK. Artikkelen analyserer betydningen av uttrykket i lys av hva EMK artikkel 7 dreier seg om, EMDs metode for tolkning av konvensjonen og en inngående studie av sakskomplekset som uttalelsen om «mental link» sprang ut av, og de avgjørelser som senere har gjort bruk av den. Forfatterne gjør gjeldende at kravet om «mental link» ikke bør forstås verken som krav om tilregnelighet eller subjektiv skyld (forsett eller uaktsomhet), men at den person som blir gjenstand for straffeforfølgning, må kunne ha prosessuell anledning til å kunne fri seg fra straff i tilfeller av uunngåelig og unnskyldelig rettsvillfarelse. «Mental link» kan derfor ses på som ett av flere aspekter av et grunnleggende skyldprinsipp som står sentralt i nordisk og europeisk rettstradisjon. Men dette kravet er ikke i seg selv til hinder for ileggelse av straff på objektivt grunnlag.
Boucht, Per Johan Petersson & Emberland, Marius (2024)
Om «mental link» som vilkår for straff etter EMK art. 7 ifølge G.I.E.M. S.r.l. mfl. mot Italia (2018)
I storkammerdommen G.I.E.M. S.r.l. mfl. mot Italia (2018) uttalte et flertall i Den europeiske menneskerettighetsdomstol at begrunnelsen for straff og ordlyden i EMK artikkel 7 stiller vilkår om «mental link» for at straff kan ilegges. Uttalelsen er bekreftet i senere praksis, men det er ikke opplagt hvordan den skal forstås. Alternative tolkninger verserer i norsk og internasjonal litteratur. I norsk rett har Høyesterett og lovgiver tilsynelatende forstått «mental link» slik at straff på objektivt ansvar nå i utgangspunktet er forbudt etter EMK. Artikkelen analyserer betydningen av uttrykket i lys av hva EMK artikkel 7 dreier seg om, EMDs metode for tolkning av konvensjonen og en inngående studie av sakskomplekset som uttalelsen om «mental link» sprang ut av, og de avgjørelser som senere har gjort bruk av den. Forfatterne gjør gjeldende at kravet om «mental link» ikke bør forstås verken som krav om tilregnelighet eller subjektiv skyld (forsett eller uaktsomhet), men at den person som blir gjenstand for straffeforfølgning, må kunne ha prosessuell anledning til å kunne fri seg fra straff i tilfeller av uunngåelig og unnskyldelig rettsvillfarelse. «Mental link» kan derfor ses på som ett av flere aspekter av et grunnleggende skyldprinsipp som står sentralt i nordisk og europeisk rettstradisjon. Men dette kravet er ikke i seg selv til hinder for ileggelse av straff på objektivt grunnlag.
Artikkelen behandler Grl. § 96 tredje ledd (tidligere § 104) og relasjonen til de strafferettslige inndragningsreglene (strl. § 69-70). Den opprinnelige Grl. § 104 ble til for å verne borgerne mot alminnelig formuesstraff som medførte at domfeltes samlede formue og faste eiendom ble forbrutt til staten som følge av en straffbar handling. Grl. § 104 sto uendret i 200 år fra 1814 frem til grunnlovsendringen i 2014 da den ble flyttet til § 96. Selv om hovedregelen i Grl. § 96 tredje ledd langt på vei er en videreføring av § 104, ble den også endret. Den fikk en ny ordlyd, en ny systematisk plassering og en ny struktur. Lovgiverens begrunnelse for endringene, både hva gjelder behovet for endringene og konsekvensene av dem, var imidlertid tynn. Analysen viser at istedenfor å tydeliggjøre rettstilstanden (dersom dette var ambisjonen) hadde endringene de facto en delvis motsatt effekt i relasjon til inndragningsreglene. Ikke bare var det usikkert om unntakene i det hele tatt var nødvendige, men unntakenes innhold er uklart og rekkevidden er delvis uklar. To grunner til dette var at rekkevidden til den opprinnelige Grl. § 104 tilsynelatende ikke ble tilstrekkelig utredet, og at unntakene ikke i tilstrekkelig grad ble koordinert med innholdet i de materielle inndragningsreglene. En bedre løsning hadde muligens vært å la hovedregelen stå uten unntak, slik Grl. § 104 hadde gjort i nesten 200 år.
Leppänen, Anna-Riitta; Flinterud, Guro, Long, Amy, O’Neill, Megan, Boucht, Per Johan Petersson, Schafer, Burkhard & Houtsonen, Jarmo (2024)
Stakeholders’ views of online surveillance capabilities: a comparative analysis of the debates in UK, Finland and Norway
We examine how stakeholders (n = 74) in the United Kingdom, Finland and Norway perceive security authorities’ online surveillance capabilities, and how these perceptions form patterns transcending national borders and organisational boundaries. Using a Q-methodological approach, we found variation within and between nations that is usually obscured in the polarised public debates. Furthermore, our stakeholders presented areas of consensus not usually apparent in public discourses. We argue for using awareness of this nuance and areas of convergence as platforms on which to build more effective public debates to further principles of deliberative democracy.
Boucht, Per Johan Petersson & Emberland, Marius (2024)
Om "mental link" som vilkår for straff etter EMK art. 7 ifølge G.I.E.M. S.r.l. mfl. mot Italia (2018)
I storkammerdommen G.I.E.M. S.r.l. mfl. mot Italia (2018) uttalte et flertall i Den europeiske menneskerettighetsdomstol at begrunnelsen for straff og ordlyden i EMK artikkel 7 stiller vilkår om «mental link» for at straff kan ilegges. Uttalelsen er bekreftet i senere praksis, men det er ikke opplagt hvordan den skal forstås. Alternative tolkninger verserer i norsk og internasjonal litteratur. I norsk rett har Høyesterett og lovgiver tilsynelatende forstått «mental link» slik at straff på objektivt ansvar nå i utgangspunktet er forbudt etter EMK. Artikkelen analyserer betydningen av uttrykket i lys av hva EMK artikkel 7 dreier seg om, EMDs metode for tolkning av konvensjonen og en inngående studie av sakskomplekset som uttalelsen om «mental link» sprang ut av, og de avgjørelser som senere har gjort bruk av den. Forfatterne gjør gjeldende at kravet om «mental link» ikke bør forstås verken som krav om tilregnelighet eller subjektiv skyld (forsett eller uaktsomhet), men at den person som blir gjenstand for straffeforfølgning, må kunne ha prosessuell anledning til å kunne fri seg fra straff i tilfeller av uunngåelig og unnskyldelig rettsvillfarelse. «Mental link» kan derfor ses på som ett av flere aspekter av et grunnleggende skyldprinsipp som står sentralt i nordisk og europeisk rettstradisjon. Men dette kravet er ikke i seg selv til hinder for ileggelse av straff på objektivt grunnlag.
Boucht, Per Johan Petersson & Emberland, Marius (2024)
Om «mental link» som vilkår for straff etter EMK art. 7 ifølge G.I.E.M. S.r.l. mfl. mot Italia (2018)
I storkammerdommen G.I.E.M. S.r.l. mfl. mot Italia (2018) uttalte et flertall i Den europeiske menneskerettighetsdomstol at begrunnelsen for straff og ordlyden i EMK artikkel 7 stiller vilkår om «mental link» for at straff kan ilegges. Uttalelsen er bekreftet i senere praksis, men det er ikke opplagt hvordan den skal forstås. Alternative tolkninger verserer i norsk og internasjonal litteratur. I norsk rett har Høyesterett og lovgiver tilsynelatende forstått «mental link» slik at straff på objektivt ansvar nå i utgangspunktet er forbudt etter EMK. Artikkelen analyserer betydningen av uttrykket i lys av hva EMK artikkel 7 dreier seg om, EMDs metode for tolkning av konvensjonen og en inngående studie av sakskomplekset som uttalelsen om «mental link» sprang ut av, og de avgjørelser som senere har gjort bruk av den. Forfatterne gjør gjeldende at kravet om «mental link» ikke bør forstås verken som krav om tilregnelighet eller subjektiv skyld (forsett eller uaktsomhet), men at den person som blir gjenstand for straffeforfølgning, må kunne ha prosessuell anledning til å kunne fri seg fra straff i tilfeller av uunngåelig og unnskyldelig rettsvillfarelse. «Mental link» kan derfor ses på som ett av flere aspekter av et grunnleggende skyldprinsipp som står sentralt i nordisk og europeisk rettstradisjon. Men dette kravet er ikke i seg selv til hinder for ileggelse av straff på objektivt grunnlag.
Non-conviction Based Confiscation: Moving the Confiscation of Criminal Proceeds from the Criminal to the 'Civil' Sphere: Benefits, Issues and Two Procedural Aspects
Criminal and Quasi-criminal Enforcement Mechanisms in Europe.
Origins, Concepts, Future, , s. 221-247.
Boucht, Johan (2022)
Straffeloven: Kommentar til kapittel 15 (foreldelse)
Karnov lovkommentarer,
Boucht, Per Johan Petersson (2022)
Lovkommentar: straffeloven §§ 69-71
Karnov lovkommentarer,
Boucht, Per Johan Petersson (2022)
Lovkommentar: straffeloven §§ 66-68
Karnov lovkommentarer,
Boucht, Johan (2022)
Lovkommentar: straffeloven kapittel 9
Karnov lovkommentarer,
Boucht, Per Johan Petersson (2022)
Lovkommentar: straffeloven §§ 72-76
Karnov lovkommentarer,
Boucht, Per Johan Petersson (2022)
Lovkommentar: Straffeloven
Karnov lovkommentarer,
Boucht, Johan (2022)
Non-conviction Based Confiscation: Moving the Confiscation of Criminal Proceeds from the Criminal to the 'Civil' Sphere: Benefits, Issues and Two Procedural Aspects
Criminal and Quasi-criminal Enforcement Mechanisms in Europe.
Origins, Concepts, Future, , s. 221-247.
Boucht, Johan (2022)
Straffeloven: Kommentar til kapittel 15 (foreldelse)
Karnov lovkommentarer,
Boucht, Johan (2022)
Lovkommentar: straffeloven kapittel 9
Karnov lovkommentarer,
Boucht, Per Johan Petersson (2022)
Lovkommentar: straffeloven §§ 69-71
Karnov lovkommentarer,
Boucht, Per Johan Petersson (2022)
Lovkommentar: straffeloven §§ 66-68
Karnov lovkommentarer,
Boucht, Per Johan Petersson (2021)
Proportionality in Asset Confiscation Proceedings
Proportionality in Crime Control and
Criminal Justice,
Boucht, Per Johan Petersson (2021)
Non-conviction based confiscation: Benefits, Issues and the Norwegian Experience
The Bulletin of the Law Enforcement Academy, , s. 48-57.
Boucht, Johan (2021)
Utviklingslinjer ved inndragning av utbytte fra straffbare handlinger
Med ære og samvittighet : Festskrift til Magnus Matningsdal 70 år, , s. 56-72.
Den overordnete fellesoppgaven for de tre nødetatene (politi, brannvesen og ambulansetjenesten) er samfunnets sikkerhet og borgernes velferd. Samarbeids- og bistandsspørsmål mellom etatene kan aktualiseres i forskjellige situasjoner. Artikkelen drøfter to spørsmål: For det første om de øvrige nødetatene har en rettslig plikt til å bistå politiet når politiet utfører sitt samfunnsoppdrag, og hvis de har, hvilke begrensninger som da bør gjelde. For det andre om brann- og ambulansepersonell har en rettslig plikt til å gripe inn i situasjoner med pågående, livstruende vold (PLIVO) der disse har kommet først til stedet. I lys av den rettslige uklarhet som råder om hvorvidt en slik bistandsplikt foreligger, er lovregulering ønskelig.
Boucht, Johan (2021)
Lovkommentar: straffeloven §§ 332-341
Karnov lovkommentarer,
Boucht, Johan (2021)
Utviklingslinjer ved inndragning av utbytte fra straffbare handlinger
Med ære og samvittighet : Festskrift til Magnus Matningsdal 70 år, , s. 56-72.
Den overordnete fellesoppgaven for de tre nødetatene (politi, brannvesen og ambulansetjenesten) er samfunnets sikkerhet og borgernes velferd. Samarbeids- og bistandsspørsmål mellom etatene kan aktualiseres i forskjellige situasjoner. Artikkelen drøfter to spørsmål: For det første om de øvrige nødetatene har en rettslig plikt til å bistå politiet når politiet utfører sitt samfunnsoppdrag, og hvis de har, hvilke begrensninger som da bør gjelde. For det andre om brann- og ambulansepersonell har en rettslig plikt til å gripe inn i situasjoner med pågående, livstruende vold (PLIVO) der disse har kommet først til stedet. I lys av den rettslige uklarhet som råder om hvorvidt en slik bistandsplikt foreligger, er lovregulering ønskelig.
Boucht, Per Johan Petersson (2021)
Proportionality in Asset Confiscation Proceedings
Proportionality in Crime Control and
Criminal Justice,
Boucht, Per Johan Petersson (2021)
Non-conviction based confiscation: Benefits, Issues and the Norwegian Experience
The Bulletin of the Law Enforcement Academy, , s. 48-57.
Boucht, Johan (2021)
Lovkommentar: straffeloven §§ 332-341
Karnov lovkommentarer,
Boucht, Per Johan Petersson (2020)
Nordisk kriminalpolitik: Finns den längre, och i så fall, vart är den på väg?
Tidskrift utgiven av juridiska föreningen Finland, , s. 215-247.
Boucht, Johan (2020)
HD 2020:13 och gränserna för polisens maktmedelsanvändning
Tidskrift utgiven av juridiska föreningen Finland, (4-5) , s. 585-606.
Boucht, Johan (2020)
Medvirkningslæren i finsk, norsk og svensk rett – en komparativ undersøkelse
The Limits of Asset Confiscation. On the Legitimacy of Extended Appropriation of Criminal Proceeds
Hart Publishing Ltd
Boucht, Per Johan Petersson (2019)
Kulturminnekriminalitet og strafferettslig inndragning
Integritet og ære : festskrift til Henry John Mæland, , s. 32-44.
Boucht, Per Johan Petersson (2017)
Finsk polis och s.k. riktade dödsskott
Tidskrift utgiven av juridiska föreningen Finland, (2-4) , s. 611-628. - Fulltekst i vitenarkiv
Boucht, Per Johan Petersson (2017)
The Limits of Asset Confiscation. On the Legitimacy of Extended Appropriation of Criminal Proceeds
Hart Publishing Ltd
Boucht, Per Johan Petersson (2017)
Polisiär våldsanvändning. En straff- och offentligrättslig undersökning
Iustus förlag
Boucht, Per Johan Petersson (2017)
Extended Confiscation: Criminal Assets or Criminal Owners?
Chasing Criminal Money. Challenges and Perspectives On Asset Recovery in the EU,
Boucht, Per Johan Petersson (2017)
Finsk polis och s.k. riktade dödsskott
Tidskrift utgiven av juridiska föreningen Finland, (2-4) , s. 611-628. - Fulltekst i vitenarkiv
Boucht, Per Johan Petersson (2017)
The Limits of Asset Confiscation. On the Legitimacy of Extended Appropriation of Criminal Proceeds
Hart Publishing Ltd
Boucht, Per Johan Petersson (2017)
Polisiär våldsanvändning. En straff- och offentligrättslig undersökning
Iustus förlag
Boucht, Per Johan Petersson (2017)
Extended Confiscation: Criminal Assets or Criminal Owners?
Chasing Criminal Money. Challenges and Perspectives On Asset Recovery in the EU,
Boucht, Per Johan Petersson (2016)
European Cooperation in Financial Investigations. An Overview of the Legal Framework and Future Challenges
EUROPEAN CRIMINAL PROCEDURE LAW IN SERVICE OF PROTECTION OF EUROPEAN UNION FINANCIAL INTERESTS: STATE OF PLAY AND CHALLENGES, , s. 117-131.
Boucht, Per Johan Petersson (2016)
European Cooperation in Financial Investigations. An Overview of the Legal Framework and Future Challenges
EUROPEAN CRIMINAL PROCEDURE LAW IN SERVICE OF PROTECTION OF EUROPEAN UNION FINANCIAL INTERESTS: STATE OF PLAY AND CHALLENGES, , s. 117-131.
Boucht, Per Johan Petersson (2015)
Civil Asset Forfeiture and the Presumption of Innocence under Art. 6(2) ECHR
Non-Conviction-Based Confiscation in Europe. Possibilities and Limitations on Rules Enabling Confiscation without a Criminal Conviction., , s. 151-190.
Boucht, Per Johan Petersson (2015)
Civil Asset Forfeiture and the Presumption of Innocence under Art. 6(2) ECHR
Non-Conviction-Based Confiscation in Europe. Possibilities and Limitations on Rules Enabling Confiscation without a Criminal Conviction., , s. 151-190.
Boucht, Per Johan Petersson (2014)
Introduction to Finnish and Swedish Legal Method
Nordic and Germanic Legal Methods -, , s. 165-187.
Boucht, Johan (2014)
De yttre gränserna för finska polisens maktmedelsbruks - diskussion om en doktorsavhandling
Tidskrift utgiven av juridiska föreningen Finland, , s. 288-302.
Boucht, Johan (2014)
Civil asset forfeiture and the presumption of innocence under Art. 6(2) ECHR
New Journal of European Criminal Law, 2014(2) , s. 221-255.
Boucht, Per Johan Petersson (2014)
Civil Asset Forfeiture and the Presumption of Innocence under Article 6(2) Echr
Om straffrättslig oaktsamhetsbedömning vid frivillig särskilt riskfylld verksamhet
Svensk Juristtidning, , s. 985-1016.
Boucht, Johan (2013)
Extended Confiscation and the Proposed Directive on Freezing and Confiscation of Criminal Proceeds in the EU - On Striking a Balance Between Efficiency, Fairness and Legal Certainty
Om straffrättslig oaktsamhetsbedömning vid frivillig särskilt riskfylld verksamhet
Svensk Juristtidning, , s. 985-1016.
Boucht, Johan (2013)
Extended Confiscation and the Proposed Directive on Freezing and Confiscation of Criminal Proceeds in the EU - On Striking a Balance Between Efficiency, Fairness and Legal Certainty
