– Bruken av KI i juridiske sammenhenger eksploderer, sier Wibye, som er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI.
– Samtidig begynner vi å ane en motreaksjon fra jurister: «Dette er nyttige verktøy, men noe går tapt». Problemet er at vi ikke har et teoretisk rammeverk for å finne ut hva dette som eventuelt går tapt er.
Wibye er rettsfilosof, og prosjektet hans tar for seg hvorvidt det er noe ved juridisk metode som krever noe unikt menneskelig. Og hvis vi mener det finnes noe slikt – hva er det egentlig?
Et rettsfilosofisk problem med praktiske konsekvenser
– Dette er en av de få gangene hvor rettsfilosofien faktisk kommer i front, forklarer Wibye, – fordi kjernespørsmålet ikke handler om teknologi, men om selve forståelsen av juridisk metode.
I dag brukes KI i jussen til alt fra dokumentanalyse og tekstgenerering, til å finne relevante rettskilder. Men det virkelig kontroversielle oppstår når KI brukes til tolkning og rettsanvendelse – altså å anvende loven i konkrete situasjoner.
– Tolkning og rettsanvendelse er kjernen i juridisk arbeid. Mange mener det krever menneskelig vurderingsevne, erfaring og kanskje til og med en moralsk intuisjon. Vi har vært veldig forsiktige i Skandinavia med å beskrive slike faktorer og rollen de spiller i jussen, sier Wibye.
Han peker på at den skandinaviske rettstradisjonen – preget av empirisme og tilbakeholdenhet med normative vurderinger – gjør det ekstra vanskelig å argumentere for at KI ikke kan erstatte mennesker.
Et oppgjør med antakelser
Prosjektet, som går over to år, samler en gruppe av rettsfilosofer, jurister og etikere. Målet er ikke å konkludere med hvorvidt KI kan eller ikke kan erstatte mennesker, men å undersøke om det finnes et teoretisk grunnlag for å hevde det ene eller det andre.
– Vi skal ikke drive med hjerneforskning eller utvikle KI. Vi skal se på hva vi faktisk vet i dag – om juridisk metode og om KI – og vurdere om det gir oss grunnlag for å si at noe går tapt idet juridiske oppgaver overlates til en KI, sier Wibye.
Han understreker at det er viktig å unngå forhastede beslutninger – enten det er å omfavne KI ukritisk, eller å begrense bruken basert på utestede antakelser.
Hvis vi virkelig mener at det er noe unikt menneskelig ved juridisk arbeid, må vi tørre å si hva det er, mener Wibye.
– Kanskje det handler om moralsk kompass, menneskelig erfaring eller intuisjon Men da må vi være åpne om det. Det kan bety at vi må ta et oppgjør med hvordan vi tradisjonelt har tenkt om juss.
En unik mulighet
Prosjektet har base i Norge og er internasjonalt forankret.
– Vi har en unik rettstradisjon som gjør oss ekstra sårbare, men også spesielt godt egnet til å stille disse spørsmålene. Og kanskje er dette en sjelden anledning til å vise rettsfilosofiens bidrag ikke bare i akademia, men i samfunnsdebatten.
Prosjektet vil utfordre grensene for juridisk metode og har som mål å sette Norge på kartet i en viktig internasjonal debatt. Det er et toårig prosjekt som vil involvere flere seminarer og workshops for å samle eksperter fra en rekke fagfelter.
Det endelige målet er å flytte samtalen fra magefølelse til en solid, kunnskapsbasert forståelse av forholdet mellom menneske og KI innen juss.