Statsbudsjettet 2026: Norge trenger sterke nasjonale utdanningsmiljøer for å lykkes med omstillingen

Totalt foreslår regjeringen å bruke 51,3 milliarder kroner på forsking og utvikling (FOU) i 2026-budsjettet. Det er en realøkning på 1,8 prosent siden 2025. Regjeringen vil gi universitetene og høyskolene en rammebevilgning på 48,2 milliarder kroner. Det er en liten realøkning, på 0,1 prosent.

– Regjeringen fortsetter som forventet å fase ut støttetiltakene fra pandemien og viderefører satsingen på desentraliserte studietilbud og yrkesfaglig utdanning. Norge trenger et solid regionalt utdanningstilbud, men det er viktig at dette ikke svekker de store nasjonale utdanningsmiljøene, sier Anders Meldalen, EVP for Organisation & Corporate Governance ved Handelshøyskolen BI.

Forsknings- og utdanningssektoren trenger stabile og forutsigbare rammevilkår for å tilby utdanning som sikrer innovasjonsevne og arbeidskraft. BI mener at økt satsing på forskning og kompetanse er blant det viktigste regjeringen kan gjøre for å møte fremtidens krav.

– Skal Norge hevde seg i den internasjonale konkurransen, må de nasjonale miljøene styrkes ytterligere. I et langstrakt land med store avstander bør vi satse på å videreutvikle sterke fagmiljøer på de store campusene, kombinert med bedre digitale løsninger. Sterke nasjonale utdanningsaktører er viktige for hele Norge, og gjennom samarbeid, forskning og utvikling blir vi alle bedre, sier Meldalen.

– Det er bra at regjeringen prioriterer store forskningssatsinger innenfor tungregning, teknologi, Polhavet og forsvar. Samtidig står Norge overfor store utfordringer i en stadig mer uforutsigbar verden, og vi må styrke vår samlede konkurransekraft. Det krever en målrettet satsing på våre ledende forsknings- og utdanningsmiljøer som konkurrerer med utlandet – ikke bare en videreføring av tidligere politikk, sier Meldalen.

Prioriterer nye studieplasser i kvanteteknologi og helse

Regjeringen prioriterer flere målrettede satsinger, som 100 nye studieplasser i kvanteteknologi, og mer penger til flere studieplasser i helsefag: 155 studieplasser i sykepleie, 60 studieplasser til profesjonsstudiet i psykologi og 20 studieplasser i medisin. I tillegg kommer utvidet kapasitet på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU), audiografutdanning og fleksibel utdanning i Øst-Finnmark.

Regjeringa foreslår også å bevilge 68 millioner kroner til 900 nye studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning.

– Vi fortsetter med bevilgninger i verdstoppen til universitetene, høyskolene og forskingsmiljøene. Neste år prioriterer vi strategiske investeringer i forsking, tungregning og nye studieplasser som det er særlig behov for. Det skal gi oss kunnskapen og arbeidskraften vi trenger framover, sier forskings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding om årets budsjett.

Vil innføre ny ordning for sletting av studielån

Regjeringen vil bruke 437 millioner kroner til en ny gjeldsletteordning for de 88 minst sentrale distriktskommunene, og til å doble satsen for gjeldsslette i Finnmark og Nord-Troms. I en pressemelding skriver regjeringen at de vil bruke ordningen til å snu den negative utviklingen med fraflytting og økende aldring i de minst sentrale distriktskommunene, og få flere med rett kompetanse til å bosette seg der.

Endring i BIs bevilgning:

• Resultatbasert uttelling på indikatorer med åpen ramme (studiepoeng, ferdigutdannede kandidater, utveksling og doktorgradskandidater): økning på 9,7 mill. kroner. 
• Justering for prisøkning sammenlignet med revidert budsjett 2025: økning på 16,1 mill. kroner.
• Utfasing studieplasser gitt under pandemien: -17,5 mill. kroner.
• Andre justeringer: Reduksjon på 9,0 mill. kroner for inndekning satsinger.