Sumeet Singh Patpatia har alltid hatt det gøy på jobb, men savnet det han virkelig kunne brenne for. Så hentet Schibsted ham inn som Head of Diversity, Inclusion and Belonging.
Stilling: Head of Diversity, Inclusion and Belonging i Schibsted
Bosted: Oslo
Utdannelse: BI – Master of Science in Business and Economics, Major in Strategy. Tilleggsutdanning i kunst og design ved Høgskolen i Oslo og Akershus
Inkludering og mangfold skal inn i hver krik og krok av virksomheten, lover Schibsted. Til å lede arbeidet for å få det til, har de Sumeet Singh Patpatia. Han som til slutt, nærmere bestemt i september 2021, fikk drømmejobben som kombinerte kompetanse og lidenskap.
Patpatia er siviløkonom fra BI med tilleggsutdannelse i kunst og design. I tolv år hadde han det gøy på jobben. Han var dyktig, reiste masse og fikk til mye. I Telenor jobbet han med transformasjonsprosesser og synergieffekter på tvers av landegrenser. I Rambøll var jobben hans blant annet å skape entusiasme rundt digitalisering og etablere en innovasjonsakselerator for kundeinnsikt og designtenkning.
Likevel var det noe som manglet.
– Jeg har alltid likt jobben min, hatt det gøy og vært veldig heldig, men samtidig har jeg hele veien misunt de vennene mine som har jobber som gjør at de ikke klarer å sove om natten fordi de tenker på greia si. Der har jeg jo ikke vært. Før nå.
Jobben som mangfoldsdirektør i Schibsted er drømmejobben for Sumeet. Her får han brukt all kompetansen sin. Både den han har opparbeidet seg som en av veldig få med ikke-norsk bakgrunn under oppveksten på Bogstad i Oslo vest, og den han har fra det å være en fra Oslo vest i Sikh-tempelet på Alnabru.
– Jeg har vært nødt til å ha en stor spennvidde i livet. Jeg gikk stadig fra den urnorske Bogstad-tilværelsen til den urindiske opplevelsen av å være i sikh-tempelet. Den fleksibiliteten etter å ha gått ut og inn av så ulike rom, har gitt meg den mangfoldskompetansen jeg har.
Oppveksten ledet ham til et prosjekt han beskriver som «et idealistisk arbeid på hobbybasis». Sumeet Singh Patpatia er nemlig mannen bak Den norske turbandagen.
– Det som startet i det små, involverer nå 3-400 frivillige og trekker 20-30 000 mennesker hvert år. For oss har Turbandagen hele tiden hatt et tydelig mål og vi kan vise til helt konkrete resultater. Aksepten for sikher og aksepten for turban har vokst i samfunnet på grunn av prosjektet vårt, sier Patpatia.
muligheteTurbandagen
ble prosjektet han glødet for, det som holdt ham våken om natta og hvor han fikk brukt mange av de egenskapene han har.
– Plutselig så jeg sammenhengen mellom det jeg gjorde på hobbybasis og det jeg drev med i næringslivet. Jeg så plutselig likheten mellom å jobbe med movement i business og skape movement i samfunnet, forklarer han.
Han har sett mange eksempler på at det å jobbe med mangfold i næringslivet er noe man gjør på si, noe som henger utenpå det egentlige verdiskapningsarbeidet i virksomhetene.
– Det har vært en nice to have-greie. Plutselig så jeg hvor stort potensiale det var i å forstå hvordan mangfold kan skape verdier. Og da var jeg ikke i tvil om hva jeg skulle jobbe med. Nå jobber jeg med visjonen og drømmen min, og det er at Norge skal være verdens beste sted å være annerledes.
I Schibsted skal han gjøre mangfoldet i arbeidsstokken om til en superkraft.
– Schibsted er det beste stedet å jobbe med dette. De har en modenhet i innstillingen til mangfoldsarbeidet som gjør at jeg kan ta med meg hele drømmen min på jobb hver eneste dag.
– Hvilke utfordringer ser du som mest spennende i din rolle i 2022?
– Utfordringen min er å knytte mangfoldsarbeidet til oppgaveløsningen i Schibsted. Hvis vi ikke klarer det, blir mangfoldsledelsebare et sosialt hobbyprosjekt på siden av kjernedriften. Vi dedikerer ressurser til det og skjønner at det er et lederansvar. Min stilling bør være overflødig i 2030, da burde dette være business as usual. Så min jobb er å gi Schibsted verktøyene, og designe prosessene. Som leder må man rett og slett bruke tid på dette i den daglige driften. Det kan ikke jeg gjøre.
Når vi ber Sumeet om å definere hva god mangfoldsledelse er, forklarer han en prosess i tre deler.
– Først må det oppstå et mangfold, via rekruttering og prioriteringer. Så må ledelsen ha den riktige kompetansen som gjør at de utnytter dette mangfoldet de har skapt i den daglige driften. Og for at det skal skje, må det skapes en reell tilhørighet for de som ikke tilhører majoriteten. Minoritetene må inviteres inn, få en stemme og dele rommet. Men for at den stemmen skal bli hørt, er det viktig at de som er invitert inn er psykisk trygge nok til å bruke hele seg og ikke prøver å passe inn, forklarer han.
Mangfold skal altså føre til produktivitet og økt innovasjon, det er målet. Men det krever kompetanse, forklarer Patpatia.
– For det er selvsagt vanskeligere å lede et mangfoldig team enn et team med helt like folk. Det krever mer av ledelsen når spennvidden i mangfoldet øker. Man trenger tid og ressurser til å skape positiv friksjon.
Sumeet er optimistisk på vegne av norske bedrifter, men mener det fortsatt er et stykke igjen.
– Det er fortsatt en vei å gå, men jeg tror de nye talentene. De beste som kommer ut av høgskoler og universiteter nå, ser etter bærekraft, mangfold og inkludering. I tillegg har alt blitt så gjennomsiktig, det går ikke lenger an å skjule at man er gammeldags. Det er bare å ta en tre-fire telefoner så vet man alt om hvordan ting ligger an.
Ingen må tro det holder å ha et bilde på hjemmesiden med mennesker fra ulike befolkningsgrupper, mener Patpatia.
– Hva du gjør i dybden og hvilken kultur virksomheten representerer, blir bare viktigere og viktigere.
– Nå som du endelig har fått drømmejobben: Ligger du våken om natta og tenker på jobb nå, da?
– Ja, Jeg snakker ikke om annet med venner eller hjemme heller. Dessverre.