Bjarte Askeland

Ratio Juris 33(1) s. 66-81 Doi: https://doi.org/10.1111/raju.12268

Juridisk metode og tenkemåte s. 452-474

Rett i Vest. Festskrift til 50-årsjubileet for jurist-utdanningen ved Universitetet i Bergen s. 177-196

Rett i Vest. Festskrift til 50-årsjubileet for jurist-utdanningen ved Universitetet i Bergen s. 197-224

Lov og Rett 57(9) s. 519-536 Doi: https://doi.org/10.18261/issn.1504-3061-2018-09-02

Artikkelen beskriver utviklingslinjer i den alminnelige norske rettskildelæren de siste tyve år, som en oppfølger til Hans Petter Gravers artikkel «Nyere utviklingslinjer i norsk rettsvitenskap» i tidsskriftet Lov og Rett i 1998. Fremstillingen tar utgangspunkt i det grepet Torstein Eckhoffs rettskildelære har hatt på omforent norsk forståelse av kildebruk, og peker på at denne tilnærmingen trenger revisjon og nyorientering. Søkelyset settes særlig på internasjonaliseringens betydning for den norske rettskildelæren. Fraværet av en samlet debatt i den akademiske delen av juristfellesskapet har gitt tilsvarende stort rom for Høyesteretts påvirkning av utviklingen. Forfatteren reflekterer kritisk over ulike sider ved dagens rettskildelære og antyder en retning for fremtiden.

Journal of European Tort Law 9(2) s. 170-190 Doi: https://doi.org/10.1515/jetl-2018-0109

The article presents an overview of Norwegian law with regard to damages caused by means of mass transportation by buses, railways and airplanes. The author explains why and how in Norway, as elsewhere in Scandinavia, there is strict liability for damages caused by means of mass transportation. Also the assessment of damages in the mentioned categories is discussed. For personal injuries there are no caps for trains or buses, partly because a greater part of the loss of income is covered by social security benefits, something which is typical of the ‘Nordic model’. Along the same lines, the rules on contributory negligence favour the victim somewhat more than in other parts of Europe, with regard to accidents caused by both buses and trains. Hence the law is all in all rather friendly to the victim. As for damage caused by air traffic, there are tensions between the ‘victim-friendly’ attitude and the relevant EU regulations which make the Montreal Convention applicable to Scandinavian law. These tensions are discussed towards the end of the article. Thus the article highlights and illustrates how the Scandinavian legal culture with the ‘Nordic Model’ as its special hallmark endorses solutions that somewhat contradict the common solutions in continental Europe and in the UK.

Digest of European Tort Law. Volume 3: Essential Cases on Misconduct.

Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 2(1) s. 3-6 Doi: https://doi.org/10.18261/issn.2464-3378-2017-01-01

Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 14(1) s. 3-6 Doi: https://doi.org/10.18261/issn.2464-3378-2017-01-01

Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 2(3-4) s. 268-292 Doi: https://doi.org/10.18261/issn.2464-3378-2017-03-04-05

Artikkelen gir en fremstilling av den alminnelige lempningsregelen i skadeserstatningsloven § 5-2. Samtidig setter forfatteren søkelyset på lempningsregelens funksjon i det alminnelige erstatningsrettslige systemet. Det hevdes at regelen kun har sin berettigelse hvis den tolkes snevert, og slik at den ikke overlapper andre reglers nedslagsfelt, her under særlig regelen om adekvansavgrensning og regelen om skadelidtes medvirkning jf. skl. § 5-1. Forfatteren er kritisk til hvordan Høyesterett har brukt regelen i enkelte saker, og til deler av teoriens oppfatning av regelens funksjon og anvendelsesområde.

Tidsskrift for Rettsvitenskap 130(4) s. 347-388 Doi: https://doi.org/10.18261/issn.1504-3096-2017-04-02

Artikkelen behandler erstatningsrettens klassiske problemstilling vedrørende hypotetisk, hendelig årsaksfaktor som ville ha inntruffet etter at skadeforvoldelsen har funnet sted. Et eksempel er at lynet ville ha slått ned i og ødelagt det huset skadevolder allerede har brent ned. Skal skadevolder gå fri fordi skaden ville ha skjedd uavhengig av den faktisk inntrufne ansvarshendelsen? I nordisk teori har en overvekt av forfattere hevdet at første årsak blir ansvarsfri fordi skaden ville ha skjedd uansett. Den første, ansvarlige årsak er dermed ikke årsak etter betingelseslæren, og må derfor, ifølge herskende oppfatning, frifinnes. Forfatteren utfordrer dette standpunktet og argumenterer for at første, ansvarsbetingende årsaksfaktor skal bære ansvar (kapittel 2-3 og 6). I artikkelens kapittel 4 behandles særtilfellet hvor den hendelige årsak er iboende («inherent») i det skadde objektet. Her finnes det grunner for at løsningen blir motsatt, altså ikke ansvar. I kapittel 5 avklares forholdet mellom stiftelse av og utmåling av erstatningskrav – i relasjon til artikkelens problemstilling.

Tidsskrift for Rettsvitenskap s. 83-90

Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett s. 3-6

Bertil Bengtsson 90 år s. 33-46 Doi: https://doi.org/10.18261/issn.2464-3378-2017-03-04-05

The Liability of Public Authorities in Comparative Perspective s. 331-350 Doi: https://doi.org/10.1017/9781780685595.015

Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 13(2) s. 93-96

European Product Liability - An Analysis of the State of the Art in the Era of New Technologies s. 359-376 Doi: https://doi.org/10.1515/9783110282580.249

European Tort Law s. 439-455 Doi: https://doi.org/10.1515/tortlaw-2015-0122

Juridisk Tidskrift 26(3) s. 663-673

Basic Questions of Tort Law from a Comparative Perspective s. 99-163 Doi: https://doi.org/10.26530/oapen_574832

Juridisk Tidskrift 26 s. 663-673

Comparative stimulations for developing tort law

Statements of Norwegian views and reflections on different topics within tort law, such as question of choice between flexibility or all or nothing rule, social security systems for personal injuries, liability for children, liability for agents, finding av violation and lawful alternative conduct.

Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og velferdsrett 12(1) s. 8-46

Juridisk fagdidaktikk ( me4d vekt på studentenes læring) s. 13-30

Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og velferdsrett 11(2) s. 73-76

Tidsskrift for Rettsvitenskap s. 304-348 Doi: https://doi.org/10.18261/issn.1504-3096-2017-04-02

Grundfragen des Schadenersatzrechts aus rechtvergleichender Sicht s. 115-183 Doi: https://doi.org/10.26530/oapen_515190

Velferd og rettferd : Festskrift til Asbjørn Kjønstad 70 år s. 17-34

Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og velferdsrett 10(3) s. 173-212

Proportional Liability: Analytical and Comparative Perspectives s. 249-251 Doi: https://doi.org/10.1515/9783110282580.249

Undring og erkjennelse. Festskrift til Jan Fridthjof Bernt 70 år s. 15-26

European Tort Law 11 s. 472-489

Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og velferdsrett 9(4) s. 237-239

Loss of housekeeping capacity s. 185-198 Doi: https://doi.org/10.1515/9783899498141.185

Tidsskrift for erstatningsrett 7(4) s. 225-227

Lov og Rett 50(3) s. 180-183

Juridisk Tidskrift 23(4) s. 935-940

European tort law 2010 s. 438-450

Digest of European Tort Law, Volume 2: Essential Cases on Damage

Juristutdanningens faglige og pedagogiske utfordring s. 13-28

Damage Caused by Genetically Modified Organisms s. 427-444

Tidsskrift for Rettsvitenskap 123(1) s. 1-72

European tort law 2008 s. 484-498

European Review of Private Law 17(2) s. 233-288

Tidsskrift for erstatningsrett 6(3) s. 143-145

Punitive damages: common law and civil law perspectives s. 115-122

Lov og Rett 48(10) s. 628-631

Responsabilita' Civile e Previdenza 117(0) s. 1184-1200

Lov og Rett s. 558-562

European Tort Law 2007 (Tort and Insurance Law Yearbook) s. 94-111

European Tort Law 2007 (Tort and Insurance Law Yearbook) s. 440-450

Tort Law of the European Community s. 489-511

Tort and regulatory law s. 205-221

Tidsskrift for erstatningsrett 4(3) s. 233-239

Rett og toleranse Festskrift til Helge Johan Thue s. 24-37

Essays on torts, insurance law and society in hounour of Bill F. Dufwa s. 85-98

Artikkelen omhandler en spesiell regressfigur som er aktuell hvor to erstatningsansvarlige hefter solidarisk etter erstatningsloven § 5-3, men hvor den enes ansvar har en aksessorisk karakter. I slike tilfeller blir det full regress for den som bare har et aksessorisk ansvar.

Nordisk försäkringstidskrift/Nordisk Forsikringstidskrift (NFT) s. 127-136

Norsk forsikringsjuridisk forenings publikasjoner s. 1-35

Fagbokforlaget

Boken omhandler den endelige tapsfordeling ved et erstatningsoppgjør. Både ensidig og gjensidig regress behandles.

European Tort Law 2005 s. 444-456

Tidsskrift for erstatningsrett s. 3-21

Artikkelen omhandler tre ulike modeller for endelig fordeling av et erstatningsmessig tap, kumulasjon, reduksjon og subrogasjon. Disse modellene kommer inn i bildet hvor en tredjemann i første omgang betaler en del av det tap som har rammet skadelidte. Artikkelen avklarer samtidig begrepsbruk knyttet til "kompensasjonsrelevans" og "compensatio lucrum cum damno". For å oppnå større presisjon lanseres et nytt begrep; "skadeoppgjøresrelevans".

Tidsskrift for erstatningsrett 2(1) s. 1-2

European tort law 2004 s. 451-461

Tidsskrift for Rettsvitenskap s. 499-547

Tidsskrift for erstatningsrett s. 43-60

Jussens Venner s. 8-23

Nybrott og odling : Festskrift til Nils Nygaard på 70 års dagen s. 23-34

Kritisk juss s. 45-58

Gjeldsordningslovens utvikling og virkninger fra ikrafttredelse 1. januar 1993 allyseres i et rettsdogmatisk og et rettsteoretisk perspektiv. Funnene belyses så fra et metaperspektiv som gjelder forholdet mellom rettsdogmatikk og retsteori.

Jussens Venner s. 303-318

Jussens Venner s. 303-318

Kritisk juss s. 115-128

Jussens Venner s. 326-374