Professor Irina Eidsvold-Tøien fullførte sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo innen opphavsrett med avhandlingen «Skapende, utøvende kunstnere». Eidsvold-Tøien er ansatt som førsteamanuensis ved BI Handelshøyskolen i Oslo. Tidligere har hun arbeidet som juridisk sjef for komponistorganisasjonen TONO og som advokat med immaterielle rettigheter og rettsinformatikk som arbeidsfelt. I tillegg til å undervise i opphavsrett for kreative næringer («Creative Industries Management») og i standard jusfag på forretningsjusstudiet, er hun fagansvarlig på det nye JUSØK-programmet i juridisk metode og rettsøkonomi. Hun er også forsker og har deltatt bl.a. i et prosjekt som vurderer konsekvensene av digitalisering innen kulturfeltet på en rekke fagområder (film, bok, museum og medier) og foretar også utredninger for Kulturdepartementet om kartlegging av pengestrømmene på film- og musikkfeltet. Irina er også medlem av BI Center for Creative Industry.
Performers’ performances are protected through a so-called neighbouring rights structure, which is in some respects weaker than the copyright proper. Most importantly, performers’ performances have a shorter term of protection than works of authorship and are not protected against imitations. Nor is the protection conditional upon the performance taking a particular form; the protection conferred on a professional, outstanding artistic performance is the same as that conferred on a reading by a child.
It has long been debated whether performing artists, in addition to or instead of neighbouring rights, can claim copyright to their performances as adaptations of the performed work. Such protection would be based on the performer’s cultural contribution and might serve to put the performance on a par with other creative works, such as the painter’s expression of how she sees and wishes to convey a landscape or the translator’s recreation of a literary work in another language.
In the article, we conclude that neither international treaties nor European Union law (EU- Law) prevents the granting of copyright to performers’ original performances in national law and EU law. On the contrary, the uniform meaning of the term ‘work of authorship’ in EU law probably implies that Member States are required to grant copyright protection in performers’ performances that fulfil the originality requirement.
Kapittelet analyser opphavsrettens betydning for mangfold i distribusjon og innhold. I en komparativ rettsøkonomisk analyse sammenlignes gjennomføringen av EUs Infosoc-direktiv i norsk, svensk og dansk rett. Funnene viser at variasjoner i gjennomføringen av direktivet har medført forskjeller i opphavsrettens effektivitet, og at norsk rett er den minst effektive. Effektivitetstap medfører reduserte inntekter for opphavere og utøvere, som igjen medfører et redusert mangfold i utbudet.
Artikkelen er en av mange i festskriftet til Ole Gjems-Onstad, og omhandler hvorvidt kunstnerisk frihet er en menneskerett og hvordan den i såfall er beskyttet i norsk rett. Dernest tar artikkelen for seg hvorvidt teaterforestillingene "Arv og miljø" (Den Nationale scene 2019/2010) og "Ways of seing" (Black Box 2018/2019) er beskyttet av menneskerettigheter. Det finner jeg at de er som kunstneriske ytringer, som omfatter mer enn ordene. Kunstnerisk frihet er en del av ytringsfriheten, og vil gå foran retten til privatliv, dersom formen for ytring er abstrahert fra det konkrete/private, slik kunst oftest vil være.
Eidsvold-Tøien, Irina (2020)
Sikring av en bærekraftig kulturøkonomi nødvendiggjør innføring av DSM-direktivet
1, s. 184- 199.
Eidsvold-Tøien, Irina & Viken, Monica (2019)
Hvor effektive er de norske opphavsrettslige håndhevingsregler?
Artikkelen sammenligner håndhevingsreglene for opphavsrett (musikk, bøker, filmer etc.) i Norge, Danmark og Sverige. Regelverket er pålagt gjennom et EU-direktiv. Slik vi ser det,har Norge de minst effektive reglene. Det er nesten ingen saker for domstolene på tross av mange anmeldelser og undersøkelser som viser stort omfang av piratkopiering og ulovlig bruk av opphavsrettsbeskyttet innhold. Vår anbefaling er at det norske regelverket bør endres for å komme på linje med det danske, som virker som det mest velfungerende.
Eidsvold-Tøien, Irina (2017)
Creative, Performing Artists – Copyright for Performers
Eidsvold-Tøien, Irina (2017)
Creative, Performing Artists: Copyright for Performers
Opphavsrett for utøvende kunstnere – internasjonale skranker?.
, s. 379- 293.
Eidsvold-Tøien, Irina (2016)
Skapende, utøvende kunstnere - Beskyttelsen av utøvende kunstneres prestasjoner etter norsk rett
Eidsvold-Tøien, Irina (2012)
Originalitetsbegrepet i EU-retten- ny kurs?
4, s. 403- 423.
I artikkelen foretas en gjennomgang av avgjørelser fremmet overfor EU-domstolen innen opphavsrett de siste tre årene (6)- og det gis en kort beskrivelse av sakene og temaene knyttet til originalitetskriteriet, som er grunnkravet for at noe skal få opphavsrettslig vern både i EU-retten og etter norsk rett. Domstolen synes å anrette et prosessorientert-perspektiv for vurderingen av hvorvidt et åndsverk er originalt. Dersom det - når åndsverket skapes - foreligger frie, kreative valg på uttrykket, er verket originalt, hevder Domstolen. Dette i motsetning til å vurdere graden av originalitet i selve åndsverket, som ville vært et resultatorientert perspektiv på vurderingen.
Eidsvold-Tøien, Irina (2012)
Originalitetskriteriet i EU-retten- ny kurs?
14(4) , s. 5- 9.
Eidsvold-Tøien, Irina (2011)
Immaterialrett. Er utøvende kunstneres prestasjoner beskyttet som opphavsrett? Presentasjon av phd-prosjekt innen immaterialrett
(4) , s. 24- 25.
Gekhiere, Ilse & Eidsvold-Tøien, Irina (2024)
The better performer, the bigger cake
[Kronikk]
Eidsvold-Tøien, Irina & Husvik, Mari Thune (2017)
Den skapende, utøvende skuespilleren
[Kronikk]
Eidsvold-Tøien, Irina (2016)
Arendalsuka- hva innebærer forslag til endringer av åndsverkloven?
Verden endres stadig hurtigere, og mange spør seg om demokratiene vil være i stand til å håndtere fremtidens utfordringer. Et rikt og variert kulturliv er en av forutsetningene for ytringsfrihet og et velfungerende demokrati. Når offentligheten blir stadig mer fragmentert, kan kunst og kultur både danne, forme og styrke fellesskap og bidra til et samfunn der vi har forståelse for hverandre, tillit til hverandre og der vi kan ytre oss fritt.
I Norge står ytringsfriheten formelt sterkt, men mange i kultursektoren vet at det ikke er uproblematisk å ytre seg med kunstneriske virkemidler. Provoserende og kontroversiell kunst har de siste årene blitt møtt med alt fra uthenging på sosiale medier til politietterforskning. Samtidig raser de identitetspolitiske debattene i kulturlivet og akademia, og legger et enda større press på debatten.
Er det mulig å være fri og uavhengig kunstner i dette debattklimaet? Risikerer vi at kunstnere sensurerer seg selv for å slippe ubehag?
Eidsvold-Tøien, Irina (2021)
Årskonferansen 2021: NÆRE PÅ - Kunst og fellesskap
I EØS-land som Norge har ikke nylig vedtatte EU-direktiv noen direkte virkning. Det foreslåtte Digital Singel Market-direktivet (heretter DSM),1 må gjennom en rekke vedtak i EFTA-systemet (bl.a. i EØS-komiteen og Stortinget) før det eventuelt blir en forpliktelse i norsk rett. I motsetning til de øvrige nordiske EU-landenes representanters innslag til Det nordiske opphavsrettssymposiet, vil foreliggende ”norsk kommentar til DSM-direktivet” derfor snarere omhandle nødvendigheten av det nylig vedtatte DSM-direktivet, sett i lys av norsk rett, ny norsk forskning på musikkfeltet og slik artikkelforfatteren ser det.2 Norge fikk ny åndsverklov i 2018.3 EUs arbeid med DSM-direktivet forelå som forslag på det tidspunktet departementet i Norge var i gang med å utarbeide ny åndsverklov. I prosessen med den nye loven ble det skjelet til enkelte overordnete prinsipper fra det pågående direktivarbeidet i EU, bl.a. bestemmelsen om rimelig vederlag.4 En regel om rett til rimelig vederlag ble derfor innført i den nye loven, men med et litt annet innhold enn regelen som fremgår av DSM-direktivet (art. 18 flg.). Etter mitt syn, vil dette kreve lovendring dersom direktivet blir gjennomført i norsk rett.5 I det følgende vil det kort redegjøres for hvilke endringer som synes nødvendige i den norske åndsverkloven når (dersom) direktivet blir gjennomført. Videre vil enkelte sentrale bestemmelser i DSM-direktivet bli vurdert på grunnlag av en utredning Handelshøyskolen BI i samarbeid med Menon Economics (heretter BI) har foretatt for Kulturdepartementet.
Eidsvold-Tøien, Irina & Gaustad, Terje (2019)
Economic Concequenses of Nuances in National Implementationn of International Law
[Conference Lecture]. Event
Different hypoteses on why the Norwegian enforcement Regulation is not sufficiently efficient
Eidsvold-Tøien, Irina (2019)
Hvordan digitaliseringen gjør det nødvendig med EUs DSM-direktiv for å sikre skapende og utøvende i kulturøkonomien
Hva nå - Digitaliseringens innvirkning på norsk musikkbransje
[Report Research].
Eidsvold-Tøien, Irina (2019)
Bærekraftig opphavsrett
[Lecture]. Event
Eidsvold-Tøien, Irina (2019)
Utøverbegrepet i fondsloven
[Lecture]. Event
Eidsvold-Tøien, Irina (2019)
SKUDA, Opphavsrett og kontraktsrett
[Lecture]. Event
Grunnkurs i opphavsrett og utøververn for skapende og utøvende kunstnere
Eidsvold-Tøien, Irina (2019)
Oppdatering av opphavsrettssaker siden sist
[Lecture]. Event
Eidsvold-Tøien, Irina (2019)
A viewpoint on sustainability in the cultural ecosystem- through a performers and copyright perspective
[Lecture]. Event
Claiming copyright for performers in a greater way will add to sustainability in the cultural ecosystem
Eidsvold-Tøien, Irina & Viken, Monica (2019)
DnD og filmpakka- reduserte inntekter pga. digitaliseringen fører til mindre mangfold
[Lecture]. Event
Om forskning som viser at digitaliseringen reduserer mangfoldet, ved at de største for mer, mens flankene svekkes.
Eidsvold-Tøien, Irina (2018)
Opphavsrett i digitale markeder- «the value gap» -
[Lecture]. Event
Eidsvold-Tøien, Irina (2018)
Stiftelser og GDPR - noen vesentlige endringer i kravene til personvern?
[Lecture]. Event
Eidsvold-Tøien, Irina (2018)
Utredning av musikkfeltets økonomi, verdikjede, markedsstruktur og pengestrømmer
[Report Research].
Eidsvold-Tøien, Irina & Viken, Monica (2018)
The most stringent in Scandinavia, Norwegian Enforcement Regulation
[Lecture]. Event
A presentation on the topic from an article we have written on the Norwegian enforcement regulation for copyright on internet, and how it is not sufficient efficient, as we see it.
Eidsvold-Tøien, Irina (2018)
«Åndsverklovens opprinnelse og betydning i dag»
[Lecture]. Event
Gaustad, Terje; Theie, Marcus Gjems, Eidsvold-Tøien, Irina , Torp, Øyvind, Gran, Anne-Britt & Espelien, Anne (2018)
Utredning av pengestrømmene i verdikjeden for norske filmer og serier.
[Report Research].
Irgens-Jensen, Harald & Eidsvold-Tøien, Irina (2017)
