Ingen KI-jobbkrise i Norge, men unge i KI-eksponerte yrker faller

Det viser KI-indeksen, et månedlig oppdatert dashbord for kunstig intelligens og det norske arbeidsmarkedet, utarbeidet av Øystein Hernæs ved Frischsenteret og Andreas R. Kostøl ved Handelshøyskolen BI.

– KI ser foreløpig ikke ut til å gi en bred jobbkrise i Norge. Men de yngste arbeidstakerne i de mest KI-utsatte yrkene skiller seg ut. Det er der vi ser de tydeligste tegnene til at arbeidsmarkedet kan være i endring, sier førsteamanuensis Andreas R. Kostøl ved Institutt for samfunnsøkonomi ved BI.

Indeksen følger sysselsetting, nyansettelser og lønn i norsk privat sektor, gruppert etter yrkenes KI-eksponering og arbeidstakernes alder, en norsk parallell til Stanford Digital Economy Lab (DEL) sitt Canaries Dashboard. Alle tall på siden gjelder lønnstakere i norsk privat sektor (offentlig sektor inngår ikke).

Hovedfunn:

• Ingen jobbkrise i Norge: Samlet sysselsetting i privat sektor vokser, og andelen sysselsatte er stabil.
• KI-indeksen er svakt negativ (−0,2): Siden oktober 2022 (måneden før ChatGPT ble lansert) har samlet sysselsetting i privat sektor i de mest KI-eksponerte yrkene vokst med 0,1 %, mot +0,3 % i de minst eksponerte yrkene.
• Men det er viktige forskjeller på tvers av alder: Blant de yngste (21–30 år) i de mest KI-eksponerte yrkene har sysselsettingen falt, både sammenlignet med unge i andre yrker og sammenlignet med eldre arbeidstakere i de samme yrkene. Fallet har tiltatt det siste året.
• To mekanismer virker i hver sin retning: I yrkene der KI-bruken er mest augmenterende (KI hjelper arbeidstakeren) har sysselsettingen vokst klart mer enn i andre yrker siden ChatGPT-lanseringen, mens veksten har vært klart svakere der bruken er mest automatiserende (KI utfører oppgaven).

- Kunstig intelligens utvikler seg raskt, men endrer ikke arbeidsmarkedet over natten. Det tar tid før virksomheter tar teknologien i bruk og organiserer arbeidet på nye måter. Derfor må vi følge de tidlige signalene: hvilke jobber som lyses ut, hvem som ansettes, og hvilke grupper som vokser saktere. KI-indeksen gjør nettopp dette, måned for måned, sier Øystein Hernæs ved Frischsenteret.