Sluttrapport levert: Slik bør Norge tilpasses klimaendringene

Utvalget som ble oppnevnt av regjeringen i juli 2024 ledes av Ingrid Hjort, postdoktor ved institutt for samfunnsøkonomi på BI. Oppdraget har vært å fremskaffe kunnskap om de samfunnsøkonomiske konsekvensene av klimaendringene i Norge, og om hvordan samfunnet kan legge til rette for tilpasning som er samfunnsøkonomisk lønnsom.

Klimaendringene merkes allerede i Norge. Næringsliv, myndigheter og befolkningen er allerede i gang med å tilpasse seg et klima med mer intense nedbørsepisoder, tørkeperioder, flom, skred og hetebølger.

Utvalget kommer med en rekke anbefalinger til hva Norge kan gjøre for å stå bedre rustet for et klima i endring. Ekspertene fremhever blant annet behovet for bedre systemer for innsamling og tilgjengeliggjøring av informasjon og data om klimarelaterte skader, værhendelser og tilpasningsløsninger.

Statens viktigste oppgaver

– Vi merker allerede konsekvensene av klimaendringene. Tilpasning er derfor en nødvendig samfunnsoppgave her og nå. Spørsmålet er om vi legger til rette for gode beslutninger og gode løsninger, sier utvalgsleder Ingrid Hjort.

Rapporten påpeker at mye klimatilpasning vil skje fordi husholdninger, kommuner og næringsliv har egeninteresse av å beskytte verdier, redusere skader og utnytte muligheter. Samtidig kan manglende informasjon og kunnskap, uklare ansvarsforhold, svake insentiver og koordineringsproblemer føre til feiltilpasning eller manglende tilpasning.

Det understrekes at statens viktigste oppgave er å legge til rette for klimatilpasning gjennom bedre kunnskapsgrunnlag, tydeligere ansvarsfordeling og bedre koordinering som gjør det enklere å ta gode beslutninger.

Vinnere og tapere i det nye klimaet

Utvalget har undersøkt klimaendringenes virkninger for norsk natur og samfunnsliv fram mot midten og slutten av århundret for ulike klimascenarioer. Konsekvenser på noen utvalgte samfunnsområder blir belyst, og oversikten over konsekvenser er ikke uttømmende. Kun et fåtall av de vurderte virkningene har vært mulig å prissette. Det skyldes manglende kunnskap om klimaendringenes påvirkning på samfunnet og naturen, manglende verdsettingsestimater, eller begge deler.

De prissatte virkningene tyder på at reiseliv, kraftforsyning, jordbruk og skogbruk kan få gevinster av klimaendringene, mens husholdninger, havbruk, fiskeri og samferdsel i hovedsak vil få kostnader.

De ikke-prissatte virkningene er i hovedsak negative og kan til dels bli betydelige. Et eksempel er tradisjonelle urfolksnæringer, der selve næringsgrunnlaget enkelte steder kan forsvinne. Et annet eksempel er vann- og avløpssektoren, der tørke i perioder kan redusere vannforsyningen mens kraftig nedbør og avrenning kan føre to overløp i avløpsnettet og utvasking av forurensede masser og miljøgifter.

Stort press på naturen og økonomien

– Klimaendringene vil føre til mange konsekvenser som vi ikke kan unngå med klimatilpasning. Da er globale utslippskutt den eneste måten å begrense skadene på, sier utvalgsleder Ingrid Hjort.

Klimaendringene vil føre til varige endringer i naturen som vi i liten grad kan tilpasse oss bort fra. For økosystemene handler klimatilpasning derfor først og fremst om å redusere andre menneskeskapte belastninger.

– I økende grad vil klimaendringene bli en trussel for naturmangfold og økosystemer. For å opprettholde naturens egen tilpasningsevne i møte med klimaendringene, må vi redusere andre menneskeskapte pressfaktorer som arealbruk, høsting, forurensning og fremmede arter, sier utvalgsleder Ingrid Hjort.

Natur- og arealbruk er også sentralt i flere sektorer som er studert: økning i turismen vil øke presset på natur som fra før av er sårbar, tradisjonelle urfolksnæringer er avhengige av areal for å kunne tilpasse seg klimaendringer, og fysisk sikring av samfunnsverdier mot naturfarer krever areal.

Rapporten trekker også frem at Norge i økende grad vil bli påvirket av klimaendringer utenfor landets grenser gjennom handel, forsyningskjeder og internasjonale markeder. Konsekvensene kan bli betydelige for både næringsliv og økonomi. En robust økonomi og sterke samfunnsinstitusjoner som tåler importerte prissjokk blir derfor en viktig del av klimatilpasningen.

Les sluttrapporten fra ekspertutvalget om klimatilpasning «Norge i hardt vær» her.