Samfunnsøkonomi I

Introduksjon

Avslør økonomiens hemmeligheter med Samfunnsøkonomi I og oppdag økonomiske krefter som former markeder og samfunn.

Samfunnsøkonomi I gir deg begreper og modeller for å forstå både globale og regionale utfordringer og muligheter som næringslivet og samfunnet som helhet står overfor. Vi studerer hvordan individer og bedrifter tar økonomiske valg, og hvordan slike valg påvirker markeder og fordeling av samfunnets knappe ressurser. Både norsk og internasjonal økonomi har opplevd store konjunktursvingninger, og vil gjøre i det også i fremtiden. Kurset introduserer modeller for å forstå slike svingninger i økonomien, dvs. svingninger i produksjon og sysselsetting, konsum og investeringer.

Kurset bygger på CORE ECON (Curriculum Open-Access Resources in Economics), som er et stort internasjonalt nettverk av forskere og forelesere med en visjon om at kunnskap om samfunnsøkonomien kan bidra til en mer rettferdig, bærekraftig og demokratisk verden.

Kursets innhold

1. Samfunnsøkonomi. For å tydeliggjøre hva som ligger i det overordnede målet om å tilegne seg bred kunnskap om sentrale temaer, problemstillinger og teorier innen økonomifaget, starter kurset med spørsmålet «hva er samfunnsøkonomi, og hva er faget opptatt av»? Stikkordene er her er:
   • Levestandard
   • Inntektsulikhet.
   • Bærekraft - økonomi og miljø.
   • Økonomisk historie – kapitalismens utvikling.
   • Institusjoner, regjeringer og økonomi.
2. Teknologi og vekst. Dette temaet introduserer modeller og empiri som skal gi kandidatene kunnskap om den industrielle revolusjonen, og betydningen økonomiske insentiver spilte for utviklingen. Den økonomiske modellen anvendes for å belyse rollen til priser, kostnader og profitt for den industrielle revolusjonen. Teamet introduserer isokostlinjer som anvendes for få frem sammenhengen mellom teknologivalg og produksjonskostnader.
3. Knapphet og økonomiske valg. Dette teamet skal gi kunnskap om hvordan individer og husholdninger foretar sine økonomiske valg. Her presenteres en sentral modell i kurset, som anvendes for å gi innsikt i tilbudssiden i arbeidsmarkedet. Modellen brukes også til å belyse hva som kan ligge bak de store endringene i arbeidstiden, og hvorfor gjennomsnittlig arbeidstid varierer mellom land.
4. Bedriften. I denne delen skal kandidaten få kjennskap til bedriftens rolle i markedsøkonomien. Temaet skal gi kunnskap om hva som skiller beslutninger og aktiviteter innad i bedrifter fra transaksjoner mellom og kjøper og selger i markedet. Temaet skal dekkes for å gi kunnskap om sentrale økonomiske problemstillinger knyttet styring, eierskap og kontroll i bedrifter.
5. Markedslikevekten. En rekke markeder har sterk konkurranse og mange aktører både på tilbuds- og etterspørselssiden. Kandidaten skal her få kjennskap til eksempler på slike markeder, både i Norge og internasjonalt. Her skal kandidaten tilegne seg kunnskap om likevektsbegrepet, og anvende markedsteorien for å forklare hvordan priser og omsetningsvolum kan påvirkes endringer på tilbuds- eller etterspørselssiden. I denne delen av kurset skal kandidaten også tilegne seg kunnskap om sentrale begreper som samfunnsøkonomisk overskudd, og hvordan dette fordeler seg på produsentene og konsumentene i konkurranseutsatte markeder. 
6. Arbeidsmarkedet. I disse markedene kobles individer som tilbyr sin arbeidskraft med bedrifter som trenger ansatte for å produsere varer og tjenester. I denne delen av kurset anvendes markedsteori til å belyse sysselsetting og lønnsnivå innenfor ulike bransjer. Studentene skal få kjennskap til hvordan lønnsforhandlingene gjennomføres i Norge og hva trepartssamarbeidet går ut på. Her skal også studentene gjøre seg kjent med den historiske utviklingen i sysselsetting, arbeidsledighet, reallønnsutvikling og utdanningsnivå i Norge og internasjonalt.
7. Konjunkturer og økonomisk vekst. Dette temaet henter opp igjen nasjonalproduktbegrepet som ble introdusert i del 1 av kurset og utvikler videre kjennskap til sentrale makroøkonomiske størrelser og gjør seg kjent med disse gjennom å bruke norske og internasjonale databaser for å skaffe seg kunnskap om forskjeller mellom land og den historiske utviklingen. Studentene skal få kunnskap om volatiliteten av sentrale makroøkonomiske størrelser som privat konsum og investeringer og hva som skaper konjunktursvingninger. Studentene skal også introduseres til særtrekk ved norsk økonomi, med vekt på hva det betyr å være en «oljeøkonomi».
8. Teknologiske fremskritt. Kurset avrundes med å se nærmere på betydningen av teknologiske fremskritt, institusjoner og politikk for økonomiske vekst. Temaet bygger videre på emner som allerede er introdusert, og skal gi kandidaten kjennskap til faktorer som forklarer forskjeller mellom lands evne til å sikre høy levestandard, reallønnsvekst og lav arbeidsledighet.