I sendingen stilles det spørsmålstegn ved manglende opptakskrav ved BI og hvorvidt studenter nærmest kan kjøpe seg en grad. Å generalisere en hel studentgruppe (bachelor og master) basert på en nasjonal eksamen i en klasse på 70-80 studenter, slik det ble gjort i dagsnytt 18, skaper et feilaktig inntrykk.
Nasjonale eksamener er viktig for at høyskoler og universiteter har en felles standard for karaktersetting. BI har selv vært involvert i den nasjonale sensuren for NOKUT, både gjennom sensur og utvikling av oppgaver. Det er ikke unaturlig at karaktersnitt varierer fra år til år. Vi registrerer dette i flere fag, og tror det er uheldig å trekke for bastante konklusjoner ut av ett enkelt år uten å ha analysert alle sammenhengene grundigere. BI har alltid brukt både ekstern og intern sensor ved retting av eksamener for å sikre en god vurdering av studentenes prestasjoner. Det vil si at resultatene etter all sannsynlighet ville blitt de samme om dette ikke hadde vært en nasjonal deleksamen.
Kvalitet måles på mange måter og karakterer er en av mange kvalitetsmål. Karakterer i løpet av et program er et annet kvalitetsmål. Men vi må huske på at en skoleeksamen, som det nasjonale prøver er, ikke viser det hele bilde i forhold til kompetansen disse studentene innehar. Det er et øyeblikksbilde, ikke mer enn det. På BI er vi også opptatt av utvikling av ferdigheter som vi vet arbeidsgivere etterspør. Denne utvikling skjer ikke nødvendigvis i forelesningssalen eller ved gjennomføring av en enkelt eksamen.
Det sikreste beviset på at vi lykkes med dette, og det mest reelle kvalitetskravet, er i hvilken grad studentene får jobb etter endt studie og lykkes i jobbene sine. Det gjør våre studenter. BI har gode kvalitetssikringssystemer som påser at studentene våre vet hvilke forventninger som møter dem, og hvordan de kan nå disse forventningene. På BIs Master of Science-programmer har BI veldig høye inntakskrav sammenlignet med mange andre skoler nasjonalt og internasjonalt.
Det å påstå at våre studenter kjøper en grad faller på sin egen urimelighet. Det kan indikere at arbeidsgivere ikke har gode rekrutteringsrutiner siden de fremdeles rekrutterer våre studenter, eller at våre studenter ikke lykkes i arbeidslivet. Det har vi ingen indikasjoner på. Det undergraver også studentens evner til å utvikle ferdigheter som er ettertraktet i arbeidslivet i løpet av de tre eller fem årene de er på BI.
NOKUTs nye rapport bygger på nasjonal eksamen i 2015, og den sammenligner resultatene i perioden 2012-2014 med 2015 da nasjonal eksamen ble gjennomført for første gang. Da gjorde BI det som flere andre (se illustrasjon) det dårligere sammenlignet med når eksamen ble utarbeidet og gjennomført lokalt. Bildet ser litt annerledes ut i 2016 der BI gjorde det bedre enn i 2015. Rapporten fra 2017 viser imidlertid at BI igjen gjorde det litt dårligere. Rapporten ser på karaktergivning i program der det er innført nasjonale eksamener. For BI sin del handler dette om Bachelor i regnskap og revisjon. Den nasjonale eksamen er på 3. året (våren). Det er tredje gang denne nasjonale prøven avholdes.
I motsetning til veldig mange skoler har BI i alle år hatt både intern og ekstern sensor. Dette vil etter vår mening bidra til objektivitet. I dagsnytt 18 ble det nevnt at dataene kunne tyde på at når man laget og sensurerte eksamen på eget institutt, så gjorde dette det lettere å gi bedre resultat. Med sensorordningen på BI er dette vanskelig å hevde gjelder BI. Dersom intern og ekstern sensor er uenig om karakteren er det alltid ekstern sensor som bestemmer karakter.
En ting er sikkert. Norsk næringsliv skal være sikker på hva slags krav vi stiller til våre studenter og hva slags kvalifikasjoner våre kandidater har.
Dag Morten Dalen
Prorektor
Handelshøyskolen BI