Ann Margareth Gustavsen

ICSEI

Universitetet i Innlandet

I 2019 inngikk regionen Sør-Troms med kommunene Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord og Tjeldsund partnerskap med Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU), ved Høgskolen i Innlandet, i forbindelse med desentralisert kompetanseutvikling. Hovedmålet i kompetanseutviklingen er økt sosialt og faglig læringsutbytte for alle barn og unge, med tilhørende tre effektmål som omhandler blant annet elevenes læringsmiljø og lærerens pedagogiske praksis. I denne rapporten presenteres de strategiene som har vært anvendt i «Kompetanseutvikling Sør-Troms», i perioden 2019 til 2022, samt resultater fra de to spørreundersøkelsene som har blitt gjennomført høsten 2019 og 2021. Rapporten besvarer to problemstillinger: Hvordan har kvalitetsvurderingen og kvalitetsutviklingen i desentralisert ordning for skolene i regionen Sør-Troms vært gjennomført, i samarbeid med SePU? Hva kjennetegner kvaliteten i skolen på noen utvalgte fokusområder i regionen Sør-Troms? For å besvare den første problemstillingen har vi valgt å beskrive de ulike strategiene, med utgangspunkt i koherensmodellen, som er anvendt i kompetanseutvikling «Sør-Troms» og hvordan disse strategiene har blitt støttet gjennom ulike aktiviteter i de årlige prosjektplanene. Vi vet imidlertid lite om hvordan den enkelte kommune og skoleledelse har fulgt føringene som har ligget i prosjektplanen. For å besvare den andre problemstillingen har vi i presentert resultater om elevenes faglige læring både på regionsnivå og skolenivå, samt sett nærmere på hvordan kontaktlærere har vurdert jenter og gutter, elever med og uten vedtak om spesialundervisning, elever som følger grunnleggende og ordinær norskopplæring, elever på ulike faglig nivå og elever på ulike trinn. Videre har vi presentert resultater om undervisningskvalitet og inkluderende læringsmiljø. Resultatene viser at det har skjedd få endringer på regionsnivå i Sør-Troms fra første gjennomføring av spørreundersøkelsen i 2019 til andre i 2021, både når det gjelder hovedmålet om økt sosialt og faglig læringsutbytte for alle barn og unge, og de tre effektmålene. Det kan være ulike grunner til den manglende utviklingen. Vi finner videre at det er store variasjoner mellom skolene og mellom elevgruppene i regionen.

Forsknings- og utviklingsarbeid i barnehage og skole - tilnærmingsmåter ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning s. 200-223

Høgskolen i Innlandet

Senter for Praksisrettet Utdanningsforskning

Forsknings- og utviklingsarbeid i barnehage og skole - tilnærmingsmåter ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning s. 171-199

Universitetet i Innlandet

«LP Vest-Lofoten» har hatt sin prosjektperiode fra 2019 til 2022. Senter for praksisrettet utdanningsforskning har i denne perioden samarbeidet med de tre kommunene i Vest-Lofoten, Moskenes, Flakstad og Vestvågøy omkring LP-strategien. LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse og er en strategi for systematisk og varig forbedringsarbeid i barnehage og skole. Den overordnede målsettingen i denne strategien er å realisere potensialet for læring hos alle barn og elever. Dette er knyttet til utvikling av både språklige, sosiale og faglige ferdigheter hos barn og elever, samt trivsel. Utvikling av et godt og inkluderende læringsmiljø vil fremme disse målsettingene. Slik skal LP ikke bare bidra til læring og utvikling, men også til dannelse i et videre perspektiv. I denne rapporten undersøkes de to problemstillingene:Hva har planen vært for kvalitetsutviklingen i barnehager og skoler som regionen Vest-Lofoten har gjennomført i samarbeid med SePU? Hva kjennetegner kvaliteten på noen utvalgte fokusområder i regionen Vest-Lofoten? Når det gjelder den første problemstillingen viser resultatene at det har blitt satt av mye tid til felles kompetanseutvikling i regionen Vest-Lofoten. Barnehager og skoler har fulgt samme strategi og det har eksistert gode planer for et systematisk arbeid med kompetanseutvikling, både i den enkelte barnehage og skole, men også mellom enhetene i nettverk. Hvorvidt planene er realisert, har vi ikke data på. Resultatene på den andre problemstillingen viser at det er til dels store forskjeller mellom barnehagene og skolene i regionen Vest-Lofoten, både når det gjelder prosesskvalitet og resultatkvalitet. Det indikerer at det er barnehager og skoler som har både høy og lav kvalitet i regionen. I rapporten har vi også sett spesifikt på kjønn. Resultatene viser at det både er variasjoner og likheter i hvordan jenter og gutter opplever ulike områder innenfor barnehage- og skolehverdagen. Videre ser det ut til å være større forskjeller i hvordan lærerne på skolen vurderer jenter og gutters sosiale og språklige/faglige læring og utvikling, enn det er blant de voksne i barnehagen.

Forskersonen.no

Harstad Tidende

NERA

Høgskolen i Hedmark

Denne rapporten er et resultat av et FoU-prosjekt Senter for praksisrettet utdanningsforskning har gjennomført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. 9 skoler i Haugalandet har deltatt i prosjektet og har på den ene siden jobbet med skoleutvikling innenfor temaet relasjonsbasert klasseledelse og på den andre siden bidratt med empirisk datamaterialet både i form av kvantitative kartleggingsundersøkelser og kvalitative observasjonsstudier. I tillegg til de 9 skolene er det også benyttet kvantitativt datamateriale fra ytterligere 40 skoler. Hovedmålet med prosjektet har vært å få mer kunnskap om relasjonsbasert klasseledelse. Tradisjonelt sett har relasjonsbasert klasseledelse blitt forstått som en kombinasjon av lærerens relasjonelle og strukturelle ferdigheter. Problemstillingene rapporten har forsøkt å besvare er: 1. Hvordan vurderer og opplever ulike grupper av elever lærernes praksis relatert til en relasjonsbasert ledelse av klasser og undervisningsforløp? 2. Hvilke sammenheng er det mellom ulike elementer i læreres relasjonsbaserte klasseledelse og det faglige læringsutbytte til elevene? 3. I hvilken grad er det en sammenheng mellom kvaliteten på lærerens relasjonsbaserte klasseledelse og de resultatene som den enkelte skole oppnår? 4. Hvilke betingelser i utviklingsarbeid er av betydning for at lærernes faktisk skal endre sin utøvde relasjonsbaserte klasseledelse? Resultatene viser at verken lærere eller elever rapporterer om store og tydelige endringer umiddelbart etter prosjektet når det gjelder samspill, relasjoner, trivsel, atferd eller læring. Det er imidlertid tydelige tendenser i det kvantitative datamaterialet som indikerer positive prosesser på flere av de områdene som er vurdert, både sett fra elevenes og lærernes ståsted. Også intervju som er gjennomført viser at deltagerne opplever prosjektdeltagelse nyttig for å bli mer bevisst på egen daglige praksis. Trolig må et utviklingsarbeid av denne typen følges opp over enda lenger tid for å få optimal effekt. Et prosjekt som dette er en god start, men ikke nødvendigvis tilstrekkelig for å sikre god klasseledelse blant alle lærerne ved en skole. Det ser ut til å være små forskjeller mellom de elevgruppene som er undersøkt i materialet. Det tyder derfor på at de fleste elevene har et godt forhold til sine lærere gjennom opplevelse av å bli sett og hørt, og at lærerne har god struktur på undervisningen og framstår som tydelige voksenpersoner. I tillegg kommer det tydelig frem at lærerens faglige feedback til elevene er viktig for både den sosiale relasjonen og den strukturelle ledelsen. Av den grunn inkluderes feedback inn i forståelsen av hva relasjonsbasert klasseledelse er, i denne rapporten. Det ser derfor ut til at feedback, relasjon og struktur er gjensidig avhengig av hverandre. Det tydeligste funnet fra prosjektets datamateriale er den store forskjellen mellom lærere og skoler på flere av de variablene som er undersøkt. Dette kommer til syne både i det kvantitative og det kvalitative datamaterialet. Det ser ut til at de skolene som fungerer generelt godt med både lærere som vurderer skolemiljøet og egen kompetanse høyt, samtidig som elevene har et godt læringsutbytte, er de skolene der det er minst forskjell mellom lærerne. Det betyr at dyktige lærere blir enda dyktigere i gode skoler og at det ser ut til at lærere profiterer på å arbeide i en god kollektiv skolekultur.

Profilerte lærerutdannere i Norge : Kulturelle portretter skrevet i anledning NAFOL-seminar i Tromsø 2014 s. 35-37

Høgskolen i Hedmark

Hensikten med denne rapporten er å få kunnskap om hvilke forhold i undervisning og læringsmiljø som bidrar til en likeverdig og tilpasset opplæring for gutter og jenter. Studien er en del av et større forsknings- og utviklingsprosjekt i Gjøvik kommune med prosjekttittelen «Gutter og jenter i skolen». Målet med denne kvalitative undersøkelsen er å gå inn i elevenes opplevelser på bestemte forhold i læringsmiljø og undervisning, gjennom å intervjue et utvalg av elever på 6. og 9. trinn. Elevenes oppfatninger vil i mange situasjoner danne grunnlaget for deres handlinger, og eleven vil dermed forstås som en aktør. Aktørperspektivet er rapportens teoretiske rammeverk, i tillegg til noe kjønnsteori og tidligere empiri. For lærere vil det være avgjørende å få kunnskap om elevenes erfaringer og oppfatninger, slik at man best kan legge til rette for læring og bidra til å redusere uheldige læringserfaringer. Problemstillingene som det søkes svar på er: • Hvilke forskjeller og likheter er det i jenter og gutters opplevelse av bestemte elementer i undervisning og læringsmiljøet i Vardal ungdomsskolekrets? • Hvilke pedagogiske konsekvenser kan elevenes stemmer få for lærernes praksis? Gjennom analysene av datamaterialet er det benyttet kontrastering som verktøy, hvilket betyr at forskerne har lett etter likheter og forskjeller mellom guttenes og jentenes stemmer. Resultatene viser at guttene og jentene deler noen opplevelser, men det tyder også på at de opplever skolehverdagen forskjellig på noen områder. Generelt sett ser det ut til at jentene har et mer positivt syn på skole og et større fokus på læring enn guttene. Guttene ser ut til å utøve mer forstyrrende atferd og kjede seg i skoletimene, samt at de i større grad enn jentene har noen negative opplevelser med enkeltlærere. Pedagogiske konsekvenser av elevenes ulike stemmer vil være at de grunnleggende pedagogiske elementene må være på plass, som god klasseledelse, læringstrykk med tydelige forventninger og krav, samt en anerkjennende tilnærming til begge kjønn. Når disse elementene er til stede kan man knytte kunnskapen til handling gjennom variasjon i arbeidsformer og oppgavetyper.

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Rom for læring: Læringsmiljø og pedagogisk analyse s. 216-227

Samling for skoleledere og skolekoordinatorer

Samling for alle skoleledere, skoleeiere og skolekoordinatorer

Nordisk LP-konferanse

Samling for skoleledere, skolekoordinatorer og gruppeledere i Østre Toten kommune

2013 NERA Congress

The International Conference on E-learning in Workplace (ICELW) 2012

Høgskolen i Hedmark

Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Hedmark har gjennomført en evaluering av tilpasset opplæring i forholdet mellom vanlig undervisning og spesialundervisning i Lillehammer kommune. Lillehammerkommune har hatt en markant økning i vedtak av spesialundervisning og ressursfordelingen til det etter innføringen av Kunnskapsløftet. I skoleåret 2006/2007 ble det brukt 20 375 timer til spesialundervisning i kommunen, mens det i skoleåret 2010/2011 ble brukt 38 569 timer. Kommunens formål med dette forskningsarbeidet er å legge tilrette for et utviklingsarbeid der kvaliteten på undervisningen skal inkludere en større andel av elevene i det ordinære opplæringstilbudet. Evalueringen ble utformet for å besvare følgende problemstillinger: ·· Hvilke faktorer tilknyttet elevgrunnlaget, driften av grunnskolene, læringsmiljøet og gjennomføringen av den vanlige undervisningen kan forklare den høye forekomsten av spesialundervisning i Lillehammer kommune? ·· Gir den store andelen ressurser som i dag brukes på spesialundervisning de ønskede resultater, og er denne ressursfordelingen likeverdighet i forhold til de øvrige elevene i grunnskolen? ·· Hvilke tiltak kan kommunen iverksette for å bedre kvaliteten på både den vanlige undervisningen og spesialundervisningen? I denne rapporten presenteres resultater fra evalueringen av tilpasset opplæring generelt, med særlig fokus på spesialundervisning i Lillehammer kommune. Målet med evalueringen har både vært å identifisere faktorer som forklarer situasjonen slik den er i dag og å fremme forslag til mulige tiltak for å forbedre kvaliteten på opplæringstilbudet i Lillehammerskolene. For å gi svar på de tre problemstillingene er forskningsdesign satt sammen som en kvalitativ metode preget av triangulering ved at kvalitative og kvantitative dataene utfyller hverandre. De kvalitative dataene er knyttet til intervjuer av skoleeieradministrasjonen, skoleledere, lærere og PP-tjenesten og en casestudie av spesialundervisning, gjennomført ved en barne- og en ungdomsskole. Videre er det foretatt en dokumentanalyse av sakkyndige vurderinger, individuelle opplæringsplaner og halvårsrapporter i studien. De kvantitative dataene presenteres som resultater fra nasjonale prøver, eksamen, elevundersøkelsen og GSI data relatert til spesialundervisning. Skoleeier har foretatt en snuoperasjon ved at den økonomiske tildelingsmodellen for inneværende skoleår er overført til den ordinære opplæringen, da ressurser for vedtak om spesialundervisning i 1–5 timer per uke inngår i den ordinære ressursrammen. Dette er gjort med en begrunnelse om å styrke den ordinære opplæringen, da man ikke har fått tilleggsressurser når vedtak om spesialundervisning økte gjennom Kunnskapsløftet og man ønsker at flere elever får dekket sine behov innenfor den ordinære undervisningen. Informantene på skolene er i all hovedsak fornøyd med denne endringen og de forteller at de klarer å gi et mer fleksibelt opplæringstilbud. På bakgrunn av datamaterialet vil vi i sammendraget besvare problemstillingene som følger. Den høye forekomsten av spesialundervisning etter Kunnskapsløftet kan knyttes til følgende forhold: Skolene i Lillehammer formidler et ønske om å drive inkluderende skoler, men normalitetsbegrepet blir på mange skoler praktisert i en for snever forståelsesramme slik at mange elever blir vurdert til å ha behov for spesialundervisning. En opplevelse av økt fagtrykk i Kunnskapsløftet er en faktor som har økt forskjellen mellom ønsket og reell praksis i skolene. Videre har skolene og PP-tjenesten ikke utviklet et god nok systemrettet arbeid, for eksempel i førtilmeldingsfasen. Det er store mangler ved vurderingsarbeidet av spesialundervisningen. Dette fører til at spesialundervisning sjelden avsluttes og at elevene mottar spesialundervisning gjennom hele grunnskolen.

Dafolo Forlag

Gyldendal Akademisk

Fagdag for alle lærere, skoleledere, skoleeiere, PPT og andre medarbeidere i prosjektet Bedre læringsmiljø Hadeland

Høgskolen i Hedmark

Det er gjennom de senere årene godt dokumentert at jenter gjør det langt bedre i skolen enn gutter. Dette gjelder både i forhold til skolefaglige prestasjoner, utvikling av sosiale ferdigheter og atferd på skole. Videre er det også slik at 7 av 10 elever som mottar spesialundervisning er gutter. Til en viss grad kan det hevdes at jenter er vinnere i dagens utdanningssystem, og at det er en stor andel gutter som mislykkes og faller utenfor. I denne studien har vi ut fra et stort kvantitativt datamateriale, identifisert fire skoler med relativt små kjønnsforskjeller. I disse skolene gjør gutter det omtrent like bra og på noen områder bedre enn jentene. Det er dessuten generelt et godt læringsutbytte for alle elever i disse skolene. Både i lesing, skriving, matematikk og engelsk har guttene gode kunnskaper og ferdigheter, og guttene viser også en hensiktsmessig atferd og trives godt i disse skolene. I de utvalgte skolene med små kjønnsforskjeller har vi intervjuet både skoleledere, lærere og elever for å finne ut hva som kjennetegner skolene, læringsmiljøet og den undervisingen som foregår der. Ut fra dette har vi forsøkt å få en forståelse for og noen forklaringer på hvorfor guttene lykkes relativt bra i disse skolene. De primære og viktigste forklaringene vi har på de små kjønnsforskjellene vi finner her, er knyttet til at dette er skoler med en generelt god allmennpedagogikk. Det er en rekke fellestrekk ved den pedagogiske praksisen som gjennomføres i disse skolene og det er denne praksisen som gir gode resultater for både gutter og jenter. Dette er knyttet til både undervisningen og læringsmiljøet i skolene. Vi kan si at disse fire skolene er gode skoler med lærere som tar ansvar og framstår som tydelig voksne. Det er en støttende og positiv relasjon mellom elev og lærer, der elevene opplever anerkjennelse fra lærerne og det er god struktur på undervisningen. Dette er i samsvar med internasjonal pedagogisk forskning som viser at disse faktorene har en stor effekt på elevenes læringsutbytte.Vi finner relativt lite av den sterkt individualiserte undervisningen med stor vekt på ansvar for egen læring, arbeidsplansprinsipper og andre former for selvregulert læring. Det kan være slik at den sterkt individualiserte undervisningen gir gutter større problemer og utfordringer enn jenter, og at det lett kan bli store kjønnsforskjeller i skoler som vektlegger disse undervisningsprinsippene mye. Det er relativt få gutteorienterte aktiviteter i disse skolene, og de er i beste fall kun en sekundær forklaring på guttenes positive resultater. I den grad skolene foretar en tilpasning til gutters behov skjer det ved å tilpasse noe av innholdet i skolen og fagene til gutters interesser og verdier.

Høgskolen i Hedmark

Høgskolen i Hedmark

LP-modellen har vært anvendt i norske grunnskoler fra høsten 2006. Skoleåret 2008/2009 ble det iverksatt et pilotprosjekt der 7 videregående skoler skulle prøve ut om LP-modellen også egnet seg for videregående opplæring. I pilotprosjektet har man brukt de innovasjonsstrategiene som ligger i LP-modellen, med noen tilpasninger til videregående opplæring. Det er Lillegården kompetansesenter som har hatt det faglige og administrative ansvaret i prosjektet, mens Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark har hatt evalueringsansvaret. Denne evalueringen består av en kvantitativ og en kvalitativ undersøkelse. Den kvantitative evalueringen er i form av analyse av resultater fra to elektroniske kartleggingsundersøkelser. Den første ble gjennomført høsten 2008, der skolene fikk et bilde av skolens utgangspunkt før arbeidet med LP-modellen ble iverksatt, innenfor ulike faktorer i læringsmiljøet. Den andre undersøkelsen, som er identisk med den første, ble gjennomført 2 år etter, høsten 2010. Her fikk den enkelte skole et bilde av sin endring eller utvikling fra den første til den andre kartleggingsundersøkelsen. Den kvalitative evalueringen ble gjennomført høsten 2009, og er i form av intervjuer både på skolenivå og fylkesnivå, samt intervju med representanter fra Lillegården kompetansesenter. På skolenivå er alle skoleledere og skolekoordinatorer ved de 7 videregående skolene intervjuet. I tillegg er det gjennomført et gruppeintervju med to lærergrupper på hver skole. På fylkesnivå har det vært intervjuer med fylkeskoordinatorer og en representant fra hver PPtjeneste som er tilknyttet prosjektet.

Høgskolen i Hedmark

I denne forskningsrapporten presenteres resultater fra arbeidet med LP-modellen i perioden 2008–2010 (LP3). Høsten 2008 ble LPmodellen implementert i 34 skoler i 15 kommuner i 10 fylker i Norge. Lillegården kompetansesenter har hatt ansvaret for opplæring og implementering av LP-modellen, mens Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Hedmark har gjennomført evalueringen av dette utviklingsarbeidet. Målet med evalueringen av LP3 har vært å gi en oversikt over hvilke resultater skolene har oppnådd i LP-perioden, samt å presentere erfaringer knyttet til utviklingsarbeidet. I evalueringen er det derfor brukt både kvantitativ og kvalitativ metode. Den kvantitative evalueringen er i form av analyse av resultater fra to elektroniske kartleggingsundersøkelser. Den første ble gjennomført høsten 2008, der skolene fikk et bilde av skolens utgangspunkt før LP-modellen, både knyttet til ulike faktorer i læringsmiljøet og til elevenes skolefaglige prestasjoner. Den andre undersøkelsen, som er identisk med den første, ble gjennomført våren 2010.

Bedre gjennomføring i videregående skole

Høgskolen i Hedmark

Nordisk LP-konferanse

Dafolo A/S

Professionshøjskolen, University College Nordjylland,

LP-modellen i videregående skoler

Høgskolen i Hedmark

I denne forskningsrapporten presenteres resultater fra arbeidet med LP-modellen i perioden 2007-2009. Høsten 2007 ble LP-modellen implementert i 27 skoler i 11 kommuner i Norge. Lillegården kompetansesenter har hatt ansvaret for opplæring og implementering av LP-modellen, mens Høgskolen i Hedmark har gjennomført evalueringen av dette utviklingsarbeidet. Målet med evalueringen er å gi en oversikt over hvilke resultater LP-skolene har oppnådd i prosjektperioden, samt å kartlegge kvaliteten på arbeidet med å implementere LP-modellen. Den kvantitative evalueringen dreier seg om resultater fra to kartleggingsundersøkelser. Den første ble gjennomført høsten 2007, der skolene fikk et bilde på hvordan situasjonen var før arbeidet med LP startet innenfor områder knyttet til læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte. Den andre kartleggingen som ble foretatt våren 2009 viste hvilken endring eller utvikling som hadde skjedd fra den første til den andre kartleggingen. Høsten 2009 ble det også foretatt en kartlegging av hvordan arbeidet med implementering hadde blitt gjennomført på LP-skolene. Av 27 skoler har 14 skoler deltatt i denne evalueringen av arbeidet med implementering av LP-modellen. Resultatene fra de kvantitative kartleggingsundersøkelsene viser at det har vært en positiv utvikling innenfor flere områder i LP-skolene. Særlig er dette synlig på de lærervurderte områdene. De uttrykker at de har fått en mer strukturert undervisning, et mer positivt elevsyn, en økende trivsel på arbeidsplassen og skolekulturen generelt har blitt forbedret. Størst positiv endring finner vi innenfor området der lærerne vurderer sin relasjon til elevene. Når det gjelder vurderingene som er knyttet opp mot elevene så finner vi ingen markante endringer, men det er en utelukkende positiv utvikling, selv om den er noe varierende. Resultatet fra arbeidet med implementeringen av LP- modellen viser at det er mindre variasjon mellom skolenes arbeid med implementering av modellen enn resultatene fra LP-1 viste. Resultatene viser at skoleeier nivået opplever å ha gjennomført en tilfredsstillende implementering, de har prioritert og støtte skolene i sitt arbeid. De er også godt fornøyd med den opplæring som er gitt, men resultatet viser at LP-modellen ikke er godt nok forankret i organisasjonen. På skolenivået viser evalueringen at bare 2 av 14 skoler kan sies å ha hatt en svak implementering, de resterende 12 skoler har, om enn noe ulikt, hatt en god implementering, men også her viser resultatet at LP-modellen ikke er godt nok forankret i skolen som organisasjon. In this research report results from the work with the LP-model from 2007 to 2009 will be presented. In the fall 2007, the LP-model was implemented in 27 schools placed in 11 municipalities in Norway. Lillegården Resource Center has been responsible for the implementation process, while Hedmark Community College has carried out the evaluation. This evaluation is aimed to give a general picture of what results the schools have achieved during the project periode, and to chart the quality of the implementational work. The quantitative evaluation presents results from two survey investigations. The first survey that was carried out in the fall 2007 presented to the schools how their situation was, before working with the LP-model, within areas connected to learning environment and the students´ learning profit. The other survey that was carried out in the spring 2009 presented the change or development between the two surveys. In the fall 2009 a third survey of how the implementational work had been carried out in the LP-schools was made. 14 of the 27 schools participated in this evaulation of the implementation process. The results from the quantitative survey investigations show that there has bee

Høgskolen i Hedmark

Høgskolen i Hedmark fikk høsten 2009 i oppdrag av Østre Toten kommune om å evaluere spesialundervisningen i kommunen. Østre Toten har de senere årene hatt en markant økning i andel elever som mottar spesialundervisning. For skoleåret 2008/09 var det 9,6 % av elevene i Østre Toten som mottok spesialundervisning, mens landsgjennomsnittet lå på 7,2 %. På bakgrunn av denne informasjonen og samtaler med Østre Toten kommune ble det formulert to problemstillinger til prosjektet: ·· Hvilke faktorer tilknyttet elevgrunnlaget, driften av grunnskolene, læringsmiljøet og gjennomføringen av den vanlige undervisningen kan forklare den høye forekomsten av spesialundervisning i Østre Toten? ·· Gir den store andelen ressurser som i dag brukes på spesialundervisning de ønskede resultater, er denne ressursfordelingen likeverdig i forhold til de øvrige elevene? I denne forskningsrapporten presenteres resultater fra evaluering av spesialundervisningen i Østre Toten kommune. Målet med evalueringen har vært todelt. For det første skal evalueringen gi et grunnlag for å identifisere faktorer som forklarer den situasjonen som pr i dag eksisterer i kommunen. Videre skal det på bakgrunn av denne analysen fremmes forslag til mulige tiltak for å forbedre kvaliteten på opplæringstilbudet i grunnskolene i Østre Toten kommune. For å gi svar på problemstillingene er det utviklet et evalueringsdesign bestående av både kvalitative og kvantitative metoder. De kvalitative metodene har vært knyttet til intervjuer av skoleadministrasjonen, skoleledere, lærere og PPT samt dokumentanalyser av sakkyndige vurderinger, individuelle opplæringsplaner og halvårsrapporter. De kvantitative tilnærmingene har omhandlet en gjennomgang av nasjonale prøver, eksamensresultater, elevundersøkelsen samt annen kommunal statistikk relatert til spesialundervisning. Ut i fra funnene i det empiriske materialet og vurderinger av disse funnene, er hovedforklaringene på den høye forekomsten av spesialundervisning i kommunen, jf. den første problemstillingen, knyttet til følgende forhold: ·· En for ensidig anvendelse av individperspektivet på elevenes problemer i skolen ·· En utilsiktet effekt av tidlig innsats ·· Manglende kjennskap til og bruk av forskningsbasert kunnskap på alle nivåer Denne evalueringen har ikke et design som gjør at forskerne kan si noe sikkert om de resultatene som er funnet er en konsekvens eller effekt av spesialundervisningen. Ut i fra de analyser som har blitt gjort av den empirisk baserte kunnskapen forskerne har fått tilgang til, er det tre hovedmomenter som kan bidra til svar på den andre problemstillingen: ·· Skolenes resultater på nasjonale prøver, eksamensresultater og elevundersøkelsen ·· Den relative andelen av skolenes økonomiske ressurser som går til spesialundervisning ·· Forholdet mellom kvaliteten på vanlig undervisning og behovet for spesialundervisning Tiltakene som foreslås i rapporten er basert på hva som fungerer relativt bra i kommunen og de mer generelle vurderingene som er gjort med basis i annen forskning. This research report presents the results of an evaluation of special education in East Toten. The municipality has in recent years been a marked increase in the proportion of students receiving special education, and evaluation is done on request from the municipality. In cooperation with the East Toten, it was formulated two issues: Which factors associated with pupil basis, the operation ·· of primary schools, learning environment and the implementation of the regular education may explain the high incidence of special education in East Toten? ·· Provides the large amount of resources currently spent on special education requirements, this resource allocation equitable in relation to the

Utdanningsdirektoratet

Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet er en nettbasert veileder. Materiellet består av korte forskningsbaserte artikler om sentrale temaer som klasseledelse, relasjoner, forventninger, mobbing og samarbeid hjem-skole. I alle artiklene gis konkrete råd til skolens arbeid med læringsmiljøet. I tillegg til artikler, inneholder Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet ressurser knyttet til temaene. Forskergruppen har, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, laget et selvstendig og forskningsbasert materiell, hvor de har ansvar for innhold og utforming. Materiellet er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk. © Forskergruppen 2009.

Skolekonferansen 2009

To studier viser at atferdsproblemr i norsk skole er blitt redusert i tidsrommet 1995-2009. Når man sammenlikner resuktatene med Danmark, så ser det ikke ut til at norsk grunnskole har mer atferdsproblemer enn den danske. Dette er motsatte resultater av hva man kom frem til i PISA-undersøkelsen.