Benedicte Brøgger

Co-operative Compliance and the OECD’s International Compliance Assurance Programme s. 151-162

Uniped - Tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk 41(01) s. 68-79 Doi: https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2018-01-06

Artikkelen retter søkelyset mot utvikling av utdanning i entreprenørskap ved en norsk handelshøyskole. Artikkelen har en eksplorativ form og drøfter noen grep som ble tatt for å utvikle entreprenørskapsprogrammer på Handelshøyskolen BI. Tema for drøftingen er pedagogisk entreprenørskap i et gradsgivende studieprogram. Vi har studert utviklingen over tid i én kontekst sett fra spesielt faglæreres engasjement og handlinger. Vi redegjør også for samspillet med eksterne samarbeidspartnere på ulike tidspunkter. Vi forstår utviklingen som et resultat av «effektuering», en «man tager hva man haver»-tilnærming, fordi det var slik den foregikk i praksis. Entreprenørskapsutdanning foregår ikke bare i klasserom, men like gjerne i inkubatorer og tettere integrert i økonomiske økosystemer enn det som er vanlig ved akademiske gradsgivende programmer. Dermed er det større behov for samarbeid enn når en akademisk institusjon har tilnærmet monopol på å bestemme utdanningens innhold og form. I artikkelen identifiserer vi tre suksesskriterier for pedagogisk entreprenørskap i et gradsgivende studieprogram: institusjonelle koblinger til eksterne parter, praksis i klasserommet og balanse mellom statiske kvalitetskrav og aktive studenter.

Cappelen Damm Akademisk

Capitalizing on creativity at work: Fostering the implementation of creative ideas in organizations s. 320-332 Doi: https://doi.org/10.4337/9781783476503.00035

Society and Business Review 9(2) s. 124-138 Doi: https://doi.org/10.1108/SBR-11-2013-0085

Purpose – The purpose of the paper is to shed light on the particular organizing design practices behind making items exchangeable into commodities. It is a constructive contribution to establish more critical studies of merchandizing. Design/methodology/approach – The study included several longitudinal projects in retail chains in Scandinavia. The research was based on anthropological and participatory research methods. We introduce the term “waremaking” as a term for the work to make items exchangeable and expand on a distinction between silent and seen design (Gorb and Dumas, 1987). Findings – Waremaking is business, but includes giving form to relations between business and society to make exchanges at all possible. We found considerable silent design work that is not commonly acknowledged in economic and social theory. Research limitations/implications – There is a need for comparative and aggregate studies. We deconstruct the conventional categories “commodities” and “merchandizing” and a study of the contingent effects on the meaning of other constructs is needed. Practical implications – Introducing the notion of waremaking yields important insights for organizations and managers. We offer a new framework of waremaking that crosses existing boundaries and helps construct new interfaces between designers, traders and consumers in society. Social implications – The papers reveal merchandizing as a culturally complex and nuanced form of work and a crucial field of practice. Originality/value – Scholars have denoted little attention to the cultural work of merchandizing. By delineating a new practice-based framework encompassing both ordinary and extraordinary work, we can address the cultural production of commodities.

Journal of business anthropology 2(2) s. 232-253 Doi: https://doi.org/10.22439/jba.v2i2.4160

CSR and beyond: A Nordic perspective s. 117-134

Sosiologisk Årbok 25(2) s. 71-82

Design and Anthropology s. 221-237

Economic and Industrial Democracy: an international journal 31(4) s. 477-495 Doi: https://doi.org/10.1177/0143831X09358364

Norsk antropologisk tidsskrift 21(2-3) s. 129-142

Intergraph: Journal of Dialogic Anthropology 2(2)

Action research 8(3) s. 237-265 Doi: https://doi.org/10.1177/1476750309335209

Turning to practice with action research s. 15-29

Peter Lang Publishing Group

Peter Lang Publishing Group

Social Anthropology 17(3) s. 318-333

Turning to practice with action research s. 95-119

Gyldendal Akademisk

Gyldendal Akademisk

Gyldendal Akademisk

Nytt arbeidsliv - nye former for kunnskapsproduksjon s. 109-137

The politics of multiple belonging: ethnicity and nationalism in Europe and East Asia s. 255-270

Bedriftsutvikling og regionale partnerskap. Erfaringer fra Verdiskaping 2010 s. 11-18

Countries and their Cultures s. 1994-1999

China Perspectives 56(3) s. 52-60

Panel 018 The sharing economy: sharing with whom, sharing what and sharing for what purpose?

Umeå University

Key note speech

The title of the conference is innovations, organizations, challenges and opportunities. Each on its own may not be the hottest of terms and together they seem a quite heavy load to get off the ground. Yet, for a global economy undergoing a great transformation, this discussion is urgently needed. The future of our economy and society is being shaped now, and we, as a community of scholars, can have an impact on its direction. My present research is on social entrepreneurship, markets and culture. I published a book on social entrepreneurship in Norway last year (Brøgger, 2017). This year I have been working on a book on social entrepreneurship in China. The China angle makes for a very different story of the global economic transformation. Corporate social responsibility, CSR, is a case in point. One great challenge of the CSR movement in Norway, has been to get enterprises to take social responsibility (Midttun, 2013). In the native CSR literature from China, researchers and policymakers see the problem in a very different light. There the enterprises have had all the social responsibility. The problem is how to get the enterprises out of the social responsibility (Ji, 2017). This also makes for a very different understanding of the ‘market’. I have seen that a new set of organizations have emerged and are shaping our economies and societies, what I allude to in the title of this talk as “markets as innovative organizations”. I will approach the problem in three steps • Schumpeter’s gift (background) • The ‘market’ as a root metaphor (the Adam Smith heritage) • The new ‘markets’ (or whatever we shall call them)

Umeå University

For the last decade a major trend within tax administrations has been to shift from a roughly one size fits all approach—where close to all taxpayers experience a deterrence approach—to a more responsive and collaborative approach as in co-operative compliance programmes. Such programmes build on the idea that the participating corporations disclose relevant information including their tax risks and are transparent to the tax administrations and in return will tax administrations provide real-time predictability and clarity concerning taxation issues of relevance for the corporation. In brief, co-operative compliance builds on the slogan: “…certainty in exchange for transparency” (OECD 2016, 7). Co-operative compliance has increasingly become a core concern and way of organizing the relation between tax authorities and large corporate tax payers when it comes to securing tax compliance. This working paper is the result of research by Work Package 6 in EU’s Horizon 2020 funded programme FairTax that has been running for the four-year period 2015-2019. Our research in Work Package 6 addresses how proactive engagements with large corporate taxpayers have affected regulation of tax collection and administrative processes, changed relationships between stakeholders and tax administrations, and influenced tax compliance in the Nordic countries. The aim of this working paper is to provide a comparison of the experiences in four of the Nordic countries: Denmark, Finland, Norway and Sweden and to propose recommendations.

Cooperative compliance in retrospect and prospect

Innsikts- og orienteringsseminar om tjenesteinnovasjon ved kommunesammenslåing

Digital Culture and Society - international conference on Chinese and European developments

Department research seminar

National Tax Advocate Conversation Series

Nordic Center, Shanghai, Summer school

Exploring the next frontier. 2017 EMBAC Conference

116th Annual Conference

Seminarserie

Årskonferanse Flyttbare Installasjoner

Partnerskap for fremtidens velferdssamfunn

Frokostseminar

Dialogkonferanse SoCentralen

Bedriftsinternt foredrag

Bedriftsinternt foredrag

Konferanse i antropologi

Årskonferanse

NEON- årskonferansen

Special event: New patterns of organizations - New ways of doing business

13th Annual Conference of the European Academy of Management (EURAM)

Arbeidsforskningsinstituttet

AFI fikk i desember 2012 i oppdrag av Virke å gjennomgå eksisterende kunnskap om arbeidsglede. Denne rapporten er en noe bearbeidet versjon av den første. I rapporten gås det gjennom en stor internasjonal forskningslitteratur om arbeidsglede. Arbeidsglede eller jobbengasjement er et samlebegrep for en rekke positive faktorer knyttet til et arbeidsforhold. Begrepet stammer fra en nyskapende kobling mellom klassiske arbeidsmiljøstudier og positiv psykologi. I rapporten presenteres hva litteraturen sier om å skape betingelser for arbeidsglede, effektene av den, og dens mørkere sider. Forskningsresultatene har ikke form av endelige bevis, men det vi kan kalle sterke forskningsbaserte antakelser om at høyt jobbengasjement gi økt produktivitet, økt kundetilfredshet, økt nyskapning, større jobbtrofasthet og lavere sykefravær. Det gjelder i ulike bransjer og yrker. Konklusjonen i rapporten er at hovedmønsteret av disse antakelsene er såpass klart at det er rimelig å anta at det vil være fornuftig for de fleste virksomheter å satse på oppnå en høy grad av arbeidsglede blant medarbeiderne.

Norden

The 28th EGOS Collocuium, Helsinki

Høgskolen i Oslo og Akershus

Kommunikasjon som ressurs s. 163-173

www.afi.no

The report concludes that the program has had an impact on the well-being of three main groups of stakeholders: youth, women and entrepreneurs. Other conclusions is that the program has had an impact on capacity development and strengthening of NECA’s ability to play a role in civil society development and in maturing of market institutions in Nigeria, and to internationalize, and develop south-south relations. Norad, through NHO has contributed the financial resources, but more important for the outcomes of the program has been the transfer of business knowledge. The program is unique in its emphasis on high involvement practices and resource management. The form of the program is an innovative design in this development setting and there is a clear poten-tial for replication of the program.

Kommunikasjon som ressurs s. 175-190

Arbeidsforskningsinstituttet

Forsøksordningen med arbeidsgiverlos i NAV Arbeidslivssentre i syv fylker hadde oppstart i 2009 og avsluttes i 2012. Den er en del av et fagutviklingsprogram i regi av Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007-2012). Evalueringen viser at arbeidsgivernes tilbakemeldinger er svært positive og at arbeidsgiverlosens innsats bidrar til økt interesse for temaet psykisk helse i virksomhetene. Rapporten viser at arbeidsgiverlosen representerer en type kompetanse og funksjon som er etterspurt og som mangler både i virksomhetene og i støttesystemet. Arbeidsgiverlosens substanskunnskap skaper tillit, fordi den representerer ekspertkunnskap på psykisk helse. Leder og personalansvarlige får gjennom arbeidsgiverlosen kunnskap om hva de selv kan gjøre når ansatte får psykiske helseplager. Arbeidsgiverlosene har bidratt med kompetanseheving i arbeidslivssentrene og ved NAV lokalkontor i fagfeltet arbeid og psykisk helse og innen veiledningsmetodikk. Rapporten peker på at hovedfokus har vært rettet mot veiledning og rådgivning for å hindre utstøting og å øke kompetansen på jobbfastholdelse, mens det så langt ikke ser ut til at arbeidet med delmål 2b har blitt vesentlig styrket. Rapporten peker på at det er en utfordring på lengre sikt å avgjøre om arbeidsgiverlos skal bestå som en egen ordning eller om kompetanse og metoder skal utvikles og implementeres i NAV generelt og i arbeidslivssentrene spesielt.

17. Social entrepreneurship summit

OsloMet - storbyuniversitetet

Scandinavian Critical Theory Roundtable

(OLKC) Organizational Learning, Knowledge and Capabilities' annual conference

Konferanse om entreprenørskap i høyere utdanning i Oslo og Akerhus og Hedmarksregionen

Norsk antropologisk forenings årskonferanse, Antropologiens grenser - grensenes antropologi

EGOS (European group of Organization Studies) 26th annual colloquium, "Waves of Globalization"

3rd International Conference and Doctoral Consortium focused on « Comparative approaches between research methods, consulting methodologies and doctoral programs across the United States and Europe »

Kurspaper til PED 0001: Introduksjonskurs i høyskolepedagogikk.

Conference Work, life-project and globalisation: Understanding security, identity and morality in a wolrd of movement

Annual conference of the Norwegian Anthropological Association

American Anthropological Association annual conference

University of Chicago, workshop: Anthropology of Europe

European Group of Organization Studies, annual conference

Integreringskart 2007 Arbeidsinnvandring - en kunnskapsstatus s. 19-28

Høgskolen i Oslo og Akershus

OsloMet - storbyuniversitetet

OsloMet - storbyuniversitetet

Rapporten gir en fremstilling av resultater fra FoU-prosjektet 'Hva hemmer og hva fremmer vekst i små og mellomstore bedrifter?'. Prosjektet løp i hele 2004 som et samarbeids-prosjekt mellom Håndverksbedriftenes landsforening (HBL), Mesterbrevnemnda (MN), Tømrermester Torstein Lium, Magne Stenberg AS, Dahl & Syversen Bygg og Vedlikehold AS, Fotograf Eldøy, Gullsmed H. Urvik AS, Urmaker Nordahl og CEC’s Frisør AS og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Hensikten med prosjektet var både konkret bedriftsutvikling, og å trekke ut generell lærdom fra de konkrete bedrifts-utviklingsprosessene med tanke på å avdekke og styrke mekanismer som bidrar til vekst i små og mellomstore bedrifter. Først gis det en presentasjon av fremgangsmåtene og fremdriften i prosjektet. Det gjøres også rede for hvordan bedriftsutviklingsprosjekter som bidrar til vekst kan legges opp. Rapporten viser at vekst er et mangetydig begrep, og et mangesidig fenomen som må håndteres lokalt og konkret. Med utgangspunkt i konkrete eksempler fra bedriftene drøftes ulike sider ved vekst, og håndtering av vekst. Deretter drøftes vekstprosesser i små og mellomstore bedrifter i sammenheng med småbedriftspolicyer og –virkemidler. Rapporten avdekker at det virker som at det er en mangel på katalysatorer og verktøy som treffer i forhold til dagens virkelighet i små og mellomstore bedrifter, og i håndverks-bedrifter. Småbedriftenes stemme er heller ikke særlig sterk i det offentlige rom, der rammebetingelsene for nærings-aktivitet drøftes og formes. Rapporten påpeker derfor at i tillegg til bedriftenes egenutvikling, er det behov for å utvikle landskapet mellom bedriftene og infrastrukturen.

OsloMet - storbyuniversitetet

This report is an evaluation of the NHO Programme in China. The objectives of the NHO Programme is to support the further development of democratic institutions within Chinese working life, through development of organisations and businesses within a developing tripartite system. The Programme was initiated in 1986, and re-established on a new platform in 1993. Origi­nally the focus had been on management training. With establishment of the Human Rights Dia­logue between Norway and China in 1993, the NHO Programme was given a new direction and focus on development of democratic institutions within Chinese working life. In 1996 the Programme was expanded to include both major Chinese employers association: China Enterprise Con­federation (CEC) and All China Federation of Industry and Commerce (ACFIC). From 2003 both form and content was somewhat changed. The Programme is organised in two parallel processes in China, one NHO-CEC and one NHO-ACFIC. As today’s organisation of the Programme seems to work very well and meet Chinese needs, we see no reason to suggest changes made in this area.

Arbeidsforskningsinstituttet

Rapporten gir en fremstilling av resultater fra forprosjektet Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør som ble gjennomført i Vestfold av Arbeidsforskningsinstituttet as (AFI) høsten 2002. Rapporten har to deler. I første del gjennomgås betingelser for å kunne utvikle det regionale partnerskapet i Vestfold, eller det vi har kalt organisering av det regionale rom. Deretter følger forslag til hovedprosjekter innen følgende områder: næring, kompetanse, kultur, samferdsel og utviklingskapital. Til slutt anbefales en egen satsning på utvikling av fylkeskommunens rolle som utviklingsaktør. Utviklingen av partnerskapet og internutviklingen i fylkeskommunen henger nøye sammen, men vi anbefaler allikevel å nærme seg dette som separate prosjektområder fordi prosjektene krever ulik metodikk, prosesser og framdrift. I rapportens annen del gis først korte gjennomganger av hvordan vi forstår begrepet region, og av forskningsmetode og prosjektdesignet. Deretter følger en fremstilling av viktige trekk ved situasjonen i Vestfold i dag. Fremstillingen tar utgangspunkt i de ulike settene med aktører som er engasjert i arbeidet med regional utvikling, og tar også for seg samarbeidsutfordringer og -erfaringer. Disse ulike aktørene, og kvaliteten på koblingene mellom dem, utgjør nå-situasjonen som det regionale partnerskapet kan utvikle seg videre fra. Rapporten viser at det i Vestfold er for mange arenaer med for svake koblinger, men den viser også at det omfattende samarbeid som har vært, og den utviklingskompetanse som finnes, gir et godt grunnlag for utvikling av et robust regionalt partnerskap. Emneord: Regional utvikling, partnerskap, organisasjonsutvikling, nettverk, næringsutvikling, innovasjon, strategi, ledelse, dialog

Arbeidsforskningsinstituttet

Rapporten gir en framstilling av resultater fra FoU-prosjektet Organisasjonsutvikling i varehandelen, som gjennomføres av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Norges Varehandelshøyskole BI (NVH-BI), i samarbeid med kjedene Berg-Hansen, Bohus, Byggmakker, Choice Hotels, Esthetique, Expert, Match, og Meny. Hovedemnet i prosjektet er spørsmålet om hvordan kjede og butikker i samarbeid kan styrke kundeorientering, bedre kunderelasjonene og øke kompetansen i kundebehandling hos de ansatte i butikkene. Først gis det en diagnose av viktige trekk ved situasjonen for varehandelen i dag, deretter framstilles resultatene av en undersøkelse av hvilken effekt sentralt initierte opplæringstiltak har hatt på utvikling av realkompetansen i butikkene, samt av hvilke forhold som kunne bidra til å hemme/fremme slik kompetanseutvikling. Rapporten viser gjennom en rekke case-studier at måtene å drive kompetanse-utvikling på kan ta mange former, dersom man vet å utnytte de lokale forhold på fruktbart vis. Rapporten dokumenterer også hvordan erfaringsutveksling og dialoger kjedene i mellom virker til å styrke utviklingsarbeidet som foregår innen hver av kjedene. Den viser at denne type samarbeid kjedene imellom om kompetanseutvikling, er et nyttig supplement til det utviklingsarbeid de enkelte kjedene holder på med hver for seg.